John Allen skriver, at etter et innlegg ved en anglikansk biskop, "kom det en mye mer direkte utfordring fra" biskop Lønning "som fortalte om noen av sine opplevelser med gudstjenestefellesskap med katolikker." Lønnings argumenter hørtes så ut til å være at siden noen katolske prester og biskoper sier at nattverdbordet må åpnes, og at noen ved enkelte anledninger også åpnet nattverdbordet for protestanter (han nevnte egne opplevelser i Belgia i 1971 og i Minnesota, USA, i 1975); derfor bør Den katolske kirke også offisielt gjøre dette! Jeg må nok innrømme at jeg syntes hans innlegg var lite konstruktivt. Den katolske kirke ønsker selv å åpne nattverdbordet for andre kristne, og mange protestantiske kirker ønsker å ha nattverdfellesskap med Den katolske kirke, men dessverre må man få avklart en del viktige spørsmål før dette kan skje. Nå overforenkler jeg nok en del, men Lønnings "press" på den katolske kirke vil nok ikke virke, mer dyptpløyende argumenter ville ha vært mer fruktbare. Den katolske kirke har også forandret seg en del siden 70-tallet, i konservativ retning, derfor blir hans eksempler enda mindre relevante. Det er jo faktisk to svært sentrale spørsmål Kirken må avklare før den eventuelt kan åpne nattverdbordet for protestanter. 1) For å åpne Den katolske kirkes nattverdbord må man kunne slå fast at man er tilstrekkelig enige i viktige trosspørsmål, inklusive selve sakramentforståelsen. 2) For å tillate katolikker å delta i protestantiske nattverdhandliner må man kunne slå fast at den protestantiske bispe- og presteordinasjonen er fullt ut gyldig, slik at nattverden som feires der er den samme som den katolske nattverden. Til nummer 2 av disse spørsmålene gjenstår det ganske mye før man kan komme til enighet, til spørsmål 1 litt mindre, men heller ikke der er man kommet i mål. Det mest konstruktive etter min mening er å komme med konkrete innspill som kan løse disse gjenstående problemene. Oddvar Moi Hva syns du om disse tankene? Send meg dine tanker, meninger og reaksjoner. |
