Oddvar Moi

Hvor godt kjenner Lønning katolsk kirkeforståelse?
Leserinnlegg sendt til Vårt Land - 28. november 2005


Per Lønning svarte onsdag 23/11-05 i Vårt Land på kommentarene til hans innlegg på høstens Bispesynode om Eukaristien i Roma. Han uttrykker her glede over hvor vennlig han ble møtt i Roma, og også sin utålmodighet over at det fortsatt ikke er felleskommunion mellom katolikker og lutheranere. Jeg er sikker på at alle katolikker også er glade for den tilnærming som har skjedd mellom kirkene de siste årene, og syns det er trist at vi fortsatt ikke har kommet frem til fullt nattverdfellesskap.

Men så skriver Lønning noe mot slutten av sitt innlegg som sjokkerer meg og andre katolikker; når han snakker til katolikker som kjenner uro ved dagens praksis spør han: "Skulle formell innordning under én overhyrde i Roma ha forkjørsrett fremfor bekjennelsen til Jesu Kristi ene legeme - hva sier da vårt vitnesbyrd til den verden som vi kristen enhet skulle vinnes til tro?"

Her impliserer han (igjen) at Jesu ønske om at alle kristne skulle være ett, automatisk skulle føre til åpne nattverdbord, men så enkelt er det selvsagt ikke. Dessuten antyder han (og det er det som sjokkerer) at det skulle kunne være mulig for katolikker å tenke på Kristi ord og Kirkens læreembede som to adskilte ting; to enheter som skulle kunne stå i motsetning til hverandre.

Men det katolske synet på disse spørsmålene uttrykkes ganske tydelig i Den katolske kirkes katekisme:

Art. 85. "Det er til Kirkens levende læreembede, hvis autoritet utøves i Jesu Kristi navn, og til det alene, at oppdraget om autentisk å tolke Guds Ord både i Skriften og i Tradisjonen er blitt betrodd", det vil si til biskopene i kommunion med Peters etterfølger, biskopen av Roma. Art. 86. "Dette læreembede står ikke over Guds Ord, men er dets tjener, og lærer ikke annet enn det som er blitt overlevert. ... og det er fra denne ene troens skatt at læreembedet henter alt hva det fremsetter som guddommelig åpenbart og gjenstand for tro". Art. 95. "Det er altså tydelig at Den Hellige Tradisjon, Den Hellige Skrift og Kirkens læreembede, ifølge Guds vise plan, i den grad er forenet og samordnet at den ene ikke kan bestå uten de andre, og at de tre sammen, hver på sin måte, under den samme Hellige Ånds virke, effektivt bidrar til sjelenes frelse".

Å antyde overfor Den katolske kirke at dens troende og dens prester burde ta skjeen i egen hånd, siden Læreembedet her tydeligvis tar feil, syns jeg avslører en svært uklar forståelse av vår Kirke. Vel kan også katolikker noen ganger bli utålmodige, og arbeide for og håpe på forandring, men vi vet at vi som Kirke tar slike viktige avgjørelser sammen, ledet av vår pave og våre biskoper.

Jeg vil til slutt gjenta at en dypere teologisk forståelse av nattverden og embedet, blant både protestanter og katolikker, samt en viss tilnærming/ forandring i teologisk tenkning og praksis, nok vil være nødvendig før vi sammen kan samles rundt nattverdbordet. Ulike ytre press eller aksjoner, fra protestanter eller fra katolikker, vil etter min mening ikke kunne skape større enhet.

Oddvar Moi, katolsk prest

Hva syns du om disse tankene? Send meg dine tanker, meninger og reaksjoner.