Artikkel: Er den katolske nattverdlæren blasfemisk? v/ Oddvar Moi

Odd Sverre Hove overrasker meg når han syns det passer seg å bruke ord som "blasfemi" og "gudsbespottelse" i samtaler med andre kirkesamfunn - selv ikke i samtale med andre religioner bruker man vel slike ord i vår tid.

Men Hove forsvarer sin bruk av "blasfemisk" om den katolske nattverdlære i en hel kronikk i Dagen 6/1. Og ikke bare forsvarer han det han har skrevet tidligere, men han kommer også med andre Luther-sitater som han tydeligvis slutter seg til (eller gjør han virkelig det?). Luther kaller den katolske nattverdlæren bl.a.: "Ugudelig misbruk, ugudelig menneskelære, avskyelig ugudelighet, Satan .. står bak denne elendigheten, misbruk og forhåning av Guds testamente, blasfemisk synd, misbruke Guds løfter, perverse meninger, i (sin) uhørte fordervethet spotter (de) giverens barmhjertighet, ve denne ugudelighet!" (Alt dette er Luther-sitater fra Hoves kronikk.)

Luther hadde mange sterke sider, men språket hans var nå vel litt for grovt. (?) For ikke å snakke om hans beskrivelse av og holdninger overfor annerledes tenkende. Luther hadde jo kjempet fryktelig med disse trosspørsmålene og kom vel derfor til å gå over streken i stridens hete. Men det er vanskeligere i forsvare Hoves språkbruk på samme måte.

Hvis vi så går fra språkbruken til selve innholdet, så skriver Hove ganske riktig at Kristi offer i nattverdhandlingen også bæres fram av menigheten som et offer for Gud, i katolsk teologi. Slik som vi kristne bærer fram vårt eget liv som et offer for Gud og bærer fram lovprisnings- og takkeoffer for Gud, bæres også Kristi offer fram på denne måten. Hvorfor dette skulle være blasfemi syns jeg ikke Hove får fram.

At Luther reagerte så sterkt mot denne messeofferlæren, (men bare fra 1520-26, senere brukte han mye kraft til å fordømme de reformertes spiritualisering av nattverden - ifølge Carl Fredrik Wisløff) ser ut til å være fordi han så den som et eksempel på gjerningskristendommen i datidens katolske kirke. Hvordan situasjonen var på Luthers tid skal jeg la ligge, men fromhetslivet var nok noe ute av balanse da. Men når Hove ser ut til å tro at messeofferet er så sentralt og tar all oppmerksomhet også i dagens katolske messe, tar han grundig feil. Det sentrale er selvsagt at vi ved å spise Jesu legeme og drikke hans blod forenes med Kristus og renses fra vår synd. Faktisk må man være både teologisk interessert og oppmerksom for i det hele tatt å legge merke til dette offerperspektivet som Luther kritiserer så sterkt. Og at den katolske kirke i dag skulle stå for en ensidig gjerningskristendom er en helt urimelig påstand. Selvsagt er Guds nåde og syndenes forlatelse det helt sentrale også for katolikker.

Til slutt vil jeg se på ett av Luthers (og Hoves) argumenter som jeg syns faller på sin egen urimelighet: "Man kan ikke både motta og ofre noe samtidig." Hvorfor i all verden ikke? Kan vi ikke gi og motta noe samtidig i nesten alle våre menneskelige og religiøse relasjoner? Men når dette "kron"argumentet faller, kan man kanskje se at katolikkene både mottar Guds nåde gjennom nattverdens elementer og samtidig bærer fram Kristus som et lytefritt offer for Gud.

Og Kristus korsfestes selvsagt ikke på nytt igjen av katolske prester. Han døde én gang som soning for menneskenes synder. Men hans endegyldige offer gjenoppleves i nattverdhandlingen, slik også lutheranerne lærer på en litt annen måte. Kristus står altså i sentrum i den katolske nattverdfeiringen og får den lovprisning han fortjener, han som var i Guds kår, men steg i menneskenes usle kår for å vinne oss en evig frelse.