Preken til Agderposten til søndag 3. januar 1993 VISMENNENE HYLLET JESUS Vi kan lære mye av de tre vise menn og deres forhold til Jesusbarnet. De var voksne, men var likevel ikke for gamle eller for ærverdige til å lete etter og tilbe den lille - for de forstod litt av hvem han virkelig var. Hør hva teksten forteller: "Stjernen vismennene hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra." I vår tid har jula i veldig stor grad blitt barnas fest og det er fint at barna har så mye å glede seg over og blir tatt så mye hensyn til. Men det er trist om dette har som bieffekt at de voksnes behov ikke møtes. Og hva trenger vi voksne? Vi trenger en Jesus som betyr noe for den virkeligheten vi står i og som kan ha innflytelse over vår framtid. Vi trenger en Jesus som virkelig kan ta et tak i problemer som vi kjenner på og som ofte tynger vår hverdag. Og vi trenger en Jesus som kan gripe fatt i vårt eget liv og slette ut alle svikt, alle feil, alle nederlag og utfordre oss til å leve helt for Ham og for andre mennesker. Jesus Kristus kan alt dette og vi ser det tydelig om vi legger merke til det Bibelen forteller oss om ham. Og i morgen /på Kristi Åpenbaringsdag er det temaet for det som forkynnes. Også du inviteres til å komme og høre/ lese om han som er verdens Herre og som er/ kan bli din frelser. Johannes Smemo har grepet mye av storheten i budskapet i denne salma:
Be gjerne denne bønna for deg sjøl: Evige Gud, allmektige Far, du har latt ditt ord lyse for meg som den sanne stjerne, led meg ved det til Jesus Kristus. Amen. Preken til Agderposten til søndag 28. februar 1993 JESU FRISTELSE - OG VÅR. v 10 - 11 "Da sa Jesus til ham (fristeren): "Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene. Da forlot Djevelen han, og engler kom og tjente ham. " Jeg er sikker på at vi alle husker Adam og Evas fristelse og fall slik dette er beskrevet i 1. Mosebok 3. Det som sa skjer i dagens tekst, er et nytt forsøk på å friste et menneske til fall. Hadde Djevelen klart det denne gangen også, hadde Jesus spilt fallitt allerede i starten av sitt virke. Men Jesus svikter ikke! Han består prøven med glans Og går med det videre i sitt virke. Videre i sitt oppdrag, som er å redde menneskeslekten fra synd og død. Et uføre vi kjørte oss sjøl oppi i syndefallet og hver gang vi fortsetter å synde mot Gud. I starten av fastetida minnes vi altså på både syndefallet, der menneskene vendte seg bort fra Gud, og Jesu gjenopprettelse av gudsforholdet. Men fastetida er mer enn denne bakgrunnen. Fastetida, og for sa vidt kristenlivet generelt, er at vi sjøl lærer oss å si nei til synda og ja til Guds vilje. Vi har derfor behov for å be denne bønna; både som forberedelse til denne søndagen og videre framover i fastetid: Herre Jesus Kristus, du holdt ut i alle fristelser og seiret i striden mot den onde. Lær oss du å leve i ditt ord, så den onde fiende ikke far makt over oss. Led oss, sa vi følger deg i forsakelse og tro, og gi oss kraft til å tjene deg av et helt hjerte. Amen. De fleste av oss sukker nok ofte over hvor vanskelig og tung denne kampen mot synd er (og de som ikke sukker, har vel ikke forstått hva kampen dreier seg om). Men Jesus gir oss håp, kraft og mulighet til å vinne denne skjebnesvangre kampen. Han vant oss en evig seier, han vant oss tilbake til Gud. Han renser oss fra all synd og gjør oss rene og rettferdige. Og sist, men ikke minst, hjelper han oss i den daglige kampen mot synd. Også der - om enn stykkevis og delt - merker vi seieren som Jesus har vunnet oss og som vi en dag skal kjenne fullt og helt. Eivind Skeie skriver om dette i ei salme; NoS 113:
Preken til Agderposten til søndag 25. april 1993 DEN GODE HYRDE "Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. " En hyrdes oppgave er å lede sine får til mat og drikke og bevare dem fra alle farer. Gjør han dette på en god måte, har han fullført sitt oppdrag. Men utfører han ikke sitt oppdrag, fører det til stor skade for alle han har ansvaret for. Jesus utførte sitt hyrdeoppdrag til alles tilfredsstillelse, faktisk gikk han så langt at han oppgav sitt eget liv for at sauene skulle flå leve. I faste- og påsketida vi nettopp har vært gjennom er det nettopp det som har vært hovedpoenget: Jesus ga sitt liv for oss, for at vi skulle få det evige liv. Vi hadde kjørt oss opp i et slikt uføre, at bare hyrdens eget liv kunne redde oss. Det står om dette i 1. Pet 2 Men hyrdebildet brukes ikke bare om Jesus, det brukes også om mennesker som har ansvar for andre på en eller annen måte. Vi kan f.eks. tenke på menighetsledere; hvordan leder de sin menighet? Vi kan tenke på foreldre; hvordan leder de sine barn? Lærere; hvor fører de skolebarna hen? Osv. I ei forandringens og oppløsningens tid som vår er det kanskje ekstra viktig at vi blir ledet rett i de mange veivalg vi stadig står foran. Det kan kanskje virke som en umulig oppgave å lede andre i vår tid, men det er godt å vite at det ikke er vi som definerer eller bestemmer kursen vi skal ga ut fra egen fornuft eller tanke. Vi kan bare lede slik som Guds Ord leder oss og vi får i hele denne prosessen hjelp av den store overhyrden, Jesus Kristus. Peter sier også en ting til som jeg vil avslutte med: (2,21) "Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor." Å lide for andre, ofte for andre, gi opp alt sitt for andre, er et kristent ideal som kommer sterkt fram denne søndagen. Kristi eksempel lyser her så sterkt at vi ikke kan unngå å se det, og i hans kraft vil vi bli i stand til å vise litt av det samme sinnelag overfor andre mennesker. La oss ta imot den utfordringa!
Liv Nordhaug Preken til Agderposten til søndag 20. juni 1993 KALLET TIL GUDS STORE FEST Teksten er Jesu fortelling om en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange gjester. Men da dagen for gjestebudet kom, unnskyldte de seg alle og ville ikke komme. Mannen ber da sine tjenere gå ut og invitere alle de treffer på til selskapet, slik at huset kan bli fylt. Hva slags fest det her er snakk om får vi bedre greie på når vi leser de to andre tekstene for dagen: I Jesaja 25,6-7 står det om et gjestebud Herren skal gjøre for alle folkeslag. Der skal han servere god mat og drikke og hans kal tørke bort tårene fra våre ansikter og oppsluke døden for evig (v8). Den tredje teksten er fra Johannes åpenbaring 19,5-9 og handler om Lammets (Jesu) storslåtte bryllupsfest med sin brud (den kristne menighet). Festen alle disse tre tekstene handler om, er ikke noe ringere enn samlinga av alle Guds barn på den nye jord etter at denne verden er borte. Mange av de som har fått forkynt for seg Guds ord og Guds løfter kommer ikke til festen, fordi andre ting kommer i veien - det er det alvorlige budskapet til søndag. Men mange andre som ikke var verdige får likevel være med - det viser Guds nåde. Landstad skriver om denne gjestebudsteksten i ei salme (NoS 241)
Søndagens tekster er alvorlige og kaller oss til selvransakelse: Vil jeg være rede når Jesus kaller meg, eller vil de mange andre ting i mitt liv stå i veien sa jeg ikke legger merke til at han kaller på meg, eller ikke kan slippe mine jordiske gleder når jeg stilles på valg? Forbered deg gjerne til søndagens gudstjeneste med å be denne bønna: "Barmhjertige Gud, jeg takker deg fordi du innbyr meg syndige menneske til samfunn med deg og til fellesskap i den kristne menighet. Hjelp meg, så jeg ikke lar noe hindre meg i å følge ditt kall, men tar imot det med glede, og med takk og tro samles med de troende her på jorden og en gang i ditt evige rike. Amen. " Preken til Agderposten til søndag 15. august 1993 JESUS GRÅTER Jesus kommer ridende inn mot Jerusalem - det er palmesøndag teksten forteller om - og folket tar jublende imot ham. Likevel stopper Jesus opp når han får se Jerusalem foran seg og begynner å grine. Hvorfor i all verden gjør han det på en slik gledens dag? Fordi byens innbyggere ikke visste hva som tjente til deres fred (v42). Derfor skal fiender komme og kringsette og erobre byen, "v44 Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg." Hva var det innbyggerne av Jerusalem hadde gjort? De hadde forkastet Jesus som sin Messias og satte i stedet sin lit til andre 'Frelsere' noe som skulle føre til opprøret mot romerne og Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.kr. Men det er ikke bare dette opprøret mot Guds plan og vilje Bibelen forteller om, det Gamle Testamente er fullt av eksempler på at Israels-folket gjorde opprør mot Gud og på konsekvensene det fikk. Vi skal ta med ett eksempel fra profeten Jeremia, kapittel 9: "vl Å, om mitt hode var vann og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg gråte dag og natt over de falne i mitt folk." "v 12 Hvorfor er landet lagt øde, avsvidd som en ødemark, så ingen ferdes der? v 13 Herren svarte: Fordi de sviktet min lov som jeg la fram for dem, fordi de ikke adlød meg og ikke levde etter loven, v 14 men fulgte sitt harde hjerte og holdt seg til Ba'al-gudene. " Og aktualiteten begrenser seg ikke til det Gamle Testamente eller til Israels-folket, det gjelder også OSS og det gjelder I DAG. Jesus gråter over de mennesker som i dag vender seg bort fra ham og de som gjør det går ei mørk framtid i møte. La oss derfor med Brorson be om å få bli bevart hos Jesus helt til var siste dag.
Preken til Agderposten til søndag 10. oktober 1993 GUDS VILJE ER GOD! Dersom du hadde fått i oppgave å formulere Bibelens budskap i én setning, ville du kanskje ha forsøkt deg med Johannes 3,16 "For så høyt har Gud elsket verden ..". Eller du kunne ha gjort som Frikirkens fedre som skrev med store bokstaver foran i kirken: "Gud er kjærlighet. " Eller du kunne ha endt opp som Jesus og fariseeren i søndagens tekst gjorde, med et "Du skal elske din neste over alle ting og din neste som deg selv." Dette er oppsummeringa av budene, av Guds vilje. En slik kjærlighet er verd mer enn en ytre overholdelse av alle slags bud og regler. Nå er det ikke slik at det er en motsetning mellom Guds vilje (bud) og hans kjærlighet, men å bare overholde Guds påbud på en ytre måte har (nesten) ingen verdi. Uten kjærlighet har vi bare tomme ord og tomme gjerninger å tilby både Gud og mennesker. Hva slags nød er det sa som stiger opp i vårt indre når vi hører dette bibelske og på mange måter opplagte budskapet? Det må vel være: Hvor kan jeg få denne kjærligheten fra? Uten kjærlighet kan jeg ikke klare noe, og i meg fins det sa lite av den kvaliteten! Jeg er sa ofte uvennlig mot mine nærmeste og Gud bryr jeg meg sjelden noe særlig om. Hva skal jeg gjøre? Bare hos Gud kan du få det du trenger. For han krever ikke bare kjærlighet av oss, han er også kjærlighet og det er han som gir oss den kjærligheten vi trenger. Derfor sier også en av lesetekstene, Salme 73: v25 "Når jeg har deg, ønsker jeg ikke noe på jorden. " v28 "For meg er det godt å være nær Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren." Å være en kristen er mye mer enn å overholde en del ytre bud. Det er en forandring av hele retningen på og meningen med livet og det er et levende fellesskap med Herren og kristne brødre og søstre i en menighet. Og i denne menigheten skal vi søndag be følgende bønn: "Vi takker deg Herre for at du ved Jesus Kristus har kunngjort oss din vilje og vist oss kjærlighetens vei .. Hjelp oss i ham å kjempe den gode strid." Og Grundtvig har skrevet slik om kildene og kraften i vart liv:
Hva syns du om disse tankene? Send meg dine tanker, meninger og reaksjoner. |
