Vi lever altså et meget regelmessig og regulert liv her på presteseminaret Allen hall i Chelsea i London. Man kan vel si at et presteseminar (både hos oss og andre steder) legger vekte på tre ting for å forberede mennesker på å bli prester: a) den åndelige modningen, formingen (formatio) gjennom bønn, messefeiring, åndelig veiledning o.a., b) de akademiske studiene; filosofi, språk, bibelstudier, dogmatikk, moralteologi, sakramentteologi, kirkerett o.a., og c) praktisk liturgisk arbeid og menighetspraksis. Studiene går vanligvis over seks år (på vårt seminar er dette inklusivt et helt år i menighetspraksis), men jeg har et spesialsydd program siden jeg bare skal være her ett år.

Nå er det vel noen i St. Paul menighet som ikke kjenner meg. Til dem kan jeg fortelle at jeg er 42 år, født og oppvokst på Time på Jæren (35 km sør for Stavanger). Etter gymnaset studerte jeg teologi på Menighetsfakultetet i Oslo fra 1975-82 og noen flere fag på Universitetet i Oslo. Jeg er døpt og oppvokst i Den norske (lutherske) kirke, men i 1983 gikk jeg over i Den evangelisk lutherske frikirke. Jeg ble ordinert til pastor der i 1986 og arbeidet så to år som feltprest og seks år som pastor i Arendal. En teologisk utvikling (mest omkring sakrament- og embedsyn) førte til at jeg sluttet som luthersk pastor og ble opptatt i Den katolske kirke i 1994. Min kone og jeg flyttet så til Bergen i januar 1995, der jeg har undervist på St. Paul skole og også fortsatt mine teologiske studier.

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg går på et presteseminar når jeg er gift? Men det er i unntakstilfeller (dvs. hvis man har vært tidligere protestantisk prest) mulig å bli ordinert til katolsk prest selv om man er gift, og det er det jeg nå forbereder meg med tanke på. Paven selv må gi dispensasjon hvis gifte menn skal kunne ordineres, og biskopen fikk innvilget en foreløpig dispensasjon for meg i november 1996 og det er meningen at han skal søke om den endelige dispensasjonen etter at jeg er ferdig med dette skoleåret her i London.

Min kone (Arlyne) og jeg ordner det slik dette året at hun bor i Bergen og jeg i London. Men vi besøker hverandre regelmessig slik at vi vanligvis lever to uker hver for oss og en uke sammen. F.eks. besøkte hun meg i London siste uke av januar, mens jeg kommer til Bergen nest siste uke av februar på vinterferie. Siden det bare dreier seg om et skoleår, går denne pendlingen rimelig bra.

Slik jeg beskrev livet her på presteseminaret i starten av artikkelen, kan det virke noe ensformig - noen vil vel synes at det virker direkte kjedelig! Det er også klart nok at vekten ligger på de "indre gleder" i studiene og det liturgiske liv, men spesielt på lørdagene (da vi har helt fri) er studentene ute for å se hva London har å by på. For min del studerer jeg ekstra hardt når Arlyne ikke er her, for at jeg skal ha litt ekstra tid til å besøke Englands kunst- og kulturskatter når vi er sammen. Samlet sett kan man helt klart si at jeg opplever et spesielt år her på Allen Hall presteseminar, med mange utfordringer, men også fine opplevelser.

Det er også andre norske studenter her, så vi har også et norsk miljø i alt det engelske. Frode (Eikenes) fra Grimstad er ferdig til sommeren og skal prestevies 22. august, (Le Hong) Phuc kommer fra Stavanger og to er fra Oslo-området; (Nguyen Tuan) Van som i år har menighetspraksis i Kristiansand menighet og (Nguyen Viet) Tuan som i år tar et forberedelseskurs like utenfor London og skal begynne her til høsten. Husk gjerne på oss alle i deres bønner.

Oddvar Moi