1. søndag i advent starter Kiken sin tuseårsfeiring. Katolikker, lutheranere og frikirker står sammen i feiringen av Jesu fødsel. Jærbuen Oddvar Moi, utdannet prest fra MF, har gått tilbake til moderkirken. 8. januar 2000 blir han ordinert til katolsk prest, til tross for at han er gift.

Av Eldri Espeland Storhaug og Jan Tore Glenjen (foto)

- Jeg er tilbake til hovedgreinen, smiler den 43 år gamle jærbuen og henger fra seg stolaen etter skolemessen i St. Paul kirke i Bergen. Fortsatt er han bare diakon i den katolske menighet, men etter ordinasjonen ut på nyåret kan han fullt ut fungere som prest.

BILDE
Oddvar Moi fra Time på Jæren feirer advent og kirkens 2000-årsjubiteum med å bli katolsk prest i moderkirken. Han blir ordinert 8. januar 2000.

Kirkens enhet er viktig for Oddvar Moi.
Hvorfor skal vi opprettholde splittelse når Kristus Ønsker at vi skal være en kirke? spør han. Opprinnelig var alle kristne i Norge katolikker. Luther kan representere bare et intermesso. I ale fall har den katolske kirke i ettertid forlatt mange av de trekkene som Luther reagerte på, påpeker Moi.

Kristeuruss-formann
Ingen hadde vel drømt om at skolelag- og kristenruss-formannen ved Bryne gymnas skulle bli katolsk prest, aller minst han selv. Og det har vært en lang vei å gå, innrømmer Time-buen som vokste opp på klokkergården bare et steinkast fra kirken.

Etter gymnaset bar det rett inn til Menighetsfakultetet i Oslo. For prest ville han bli. Og prest har han vært mye av sitt voksne liv - som feltprest både i Kirkenes og i to år på Sætermoen i Troms, og senere flere år som frikirke-pastor i Arendal. Men gradvis følte han på at det var ting som ikke stemte helt.

- Jeg reagerte på statskirken og følte det var en kirke uten vegger. Jeg mislikte fokus på prekenen. I den katolske kirke er tekstlesing og nattverd det viktigste. Prekenen er bonus. Jeg kom i tvil om min egen ordinasjon som prest. Den var ikke i ubrutt rekke av biskopers håndspåleggelse tilbake til apostlene. Dette tillegges storvekt blant katolikker, men ikke blant lutheranere, forklarer Oddvar Moi fra diakonkontoret sitt midt i Bergen sentrum.

- Opphold i Israel, Aten og USA var medvirkende til at han kunne betrakte Den norske Kirken utenfra.

Noe dramatisk brudd med lutherdommen ble det allikevel aldri for Oddvar Moi, snarere en gradvis overgang. Mor på Jæren syntes ikke så veldig om at sønnen konverterte til katolisismen i 1994. Det var for spesielt. Men alt går bedre etter hvert.

- Faktisk har jeg flere prestevenner som tenker nokså likt som meg, men det er få som tar steget fullt ut, mener Moi.

Fem års ventetid
Om ikke overgangen var dramatisk på det teologiske plan, snudde det opp/ned på tilværelsen for Oddvar Moi og hans amerikanske kone, Arlyne Lander Moi. Som gift måtte han søke paven i Roma om tillatelse til å bli prest. Sølibatet, en tusenårig tradisjon i den romerskkatolske kirke, er ikke å vikende front. Men Moi fikk omsider dispensasjon i juni i år, etter flere års ventetid. Dermed ble det gitt grønt lys for at han i september i år kunne vigsles til katolsk diakon, en slags

Selvsagt kunne ikke en spirende katolikk fortsette som frikirkeprest i Arendal. Dermed ble han flyktningekonsulent i Tvedestrand mens han ble veiledet av presten i den lokale katolske kirken. Skolen kunne bli en redning, og Moi skaffet seg lektorkompetanse med engelsk, norsk og pedagogisk seminar. Filosofi og hebraisk hadde han fra før.

Men det var prest han ørsket å være. Giftermålet med Arlyne skapte ekstra komplikasjoner, men den katolske biskopen lovet å hjelpe ham. Med en foreløpig godkjenning dro han til et katolsk presteseminar i London. Noen år før, i 1995, flyttet paret til Bergen, hvor kona ønsket å gå kunst- og håndverksskolen. Oddvar Moi fikk jobb ved den katolske skolen i Bergen. Her skal han også fortsette i deltidsstilling etter at han blir ordinert til prest. Sokneprest kan han aldri bli, silden han er gift. Og gifte seg om igjen om kona skulle dø, kan han heller ikke.

Smertefullt
Oppvekst i Time kirke og i skolelaget på Bryne fortalte ham lite om katolske skikker og seder.

- Det var ikke helt enkelt som 38-åring å lære seg til hvordan en skal oppføre seg i katolsk sammenheng. Kneling og korsing havnet ikke alltid på de rette plassene, minnes Oddvar Moi med latter. Det var helt spesielle ritualer forbehandling av velsignet dåpsvann og foroppbevaring av nattverdsbrød.

Når Oddvar Moi 8. januar skal ordineres til katolsk prest, vil det skje med atskillig mer stas enn i den lutherske statskirken. Det blir nesten som å feire et bryllup - med stor høytidelighet, gaver og mottakelse. I kirken må den vordende presten legge seg flatt pågolvet mens allehelgens-litaniet synges. Det blir bedt omforbønn fra alle helgeneriforbindelse med ordinasjonshandlingen.

Advent med Maria
I den katolske kirke setter helgener større preg på adventstiden enn i lutherske kirker. Dagene til St. Lucia og St. Nicolas blir alltid feiret. 8. desember er en viktig festdag. Da feires Marias unnfangelsesdag. Maria har en markert plass i den katolske kirke. Men Oddvar Moi påpeker at Maria-dyrkelsen knyttes til Kristus, som er den helt sentrale også blant katolikker. Luther beholdt sitt forhold til Maria til han døde. Moi mener dagens lutheranere gir for liten plass til Maria.

- Advent er delvis fastetid, en forberedelse til å møte Kristus. Derfor er det litt underlig med alle julebordene før jul, filosoferer den vordende katolske presten.

Julaften kulminerer feiringen med midnattsmessen. Jesusbarnet - en dokke liggende på en pute - blir båret fram i spissen av prosesjonen.

- Jesus ble født som menneske ved jomfru Maria for å ta på seg alle menneskers kår for å bringe frelse til alle, sier jærbuen som snart er katolsk prest.