I 1983 gikk Oddvar Moi ut av Den norske kirke og inn i Frikirken. Elleve år etter tok han et lengre sprang. Han sluttet som frikirkepastor og konverterte til Den katolske kirke. Av Jarle Kallestad, Vårt Land, Bergen Når Den Evangelisk Lutherske Frikirke til uken holder synodemøte i Ålesund, er ikke den debattglade eks-pastoren i Arendal Frikirke blant utsendingene. For et halvt år siden ble den 39 år gamle jærbuen opptatt i Den katolske kirke i Norge, og dag er han lærer ved den katolske St. Paul skole i Bergen. Den dramatiske beslutningen tok form etter synodemotet i Frikirken for to år siden. - Jeg opplevde at Frikirken foretok en dreining i anti-sakramental retning, mens jeg selv var blitt mer og mer opptatt av sakraments- og embetsforståelsen. På synodemøtet i 1993 var det flere som tonet flagg og sa at det er pinsevennene vi hører sammen med og ikke lutheranerne i statskirken, minnes Moi. Gav opp Frikirken - Jeg står fast på det første, men går litt tilbake på kritikken av folkekirken. Den katolske kirke er jo i utgangspunktet også en folkekirke, påpeker han. Oddvar Moi var blant de få frikirkepastorene i Norge med dragning mot det litt høykirke. Inspirasjonen hentet han, merkelig nok, vil noen synes, blant annet fra lutherske menigheter i USA. Han forsøkte å kjempe for sitt syn både i kirkesamfunnet og i lokalmenigheten i Arendal, der han var pastor i seks år. Blant annet ønsket an at menigheten skulle feire nattverd oftere enn en gang i måneden, og han ville ha slutt på skikken med utdeling i benkeradene. Men han møtte motstand for sitt syn. - Etter synodemøtet for to år siden bestemte jeg meg for å gi opp. Det kom en matthetsfølelse sigende inn over meg, og jeg brukte høsten til å arbeide meg gjennom avgjørelsen. I fjor sommer var det slutt på pastorgjerningen i Arendal Frikirke. I Pollestads fotefar - Ikke en eneste negativ kommentar, men mye taushet. I menigheten i Arendal har folk vært hyggelige. De forstår kanskje ikke avgjørelsen, men de har ikke gitt noen negative reaksjoner. - Og på Jæren? Sakramentene - Jeg vurderte vel så vidt muligheten for å bli en høykirkelig statskirkeprest, men jeg klarte ikke å "bremse i tide". Det ligger vel ikke til min natur å velge mellomløsningene. Og hvorfor opprettholde splittelsen fra reformasjonen og bli stående utenfor den universelle kirke? - Har du som luthersk teolog ingen problemer med de katolske dogmene? Oddvar Moi svarer med å mene at mye av det som er sagt fra luthersk side om katolsk teologi, bygger på misforståelser. Det gjelder både dogmet om pavens ufeilbarlighet og synet på rettferdiggjørelsen. Det største problemet har nok lutherske teologer med det katolske messeofferet, selv om Moi aldri hadde lært hvorfor lutheranerne mener den katolske nattverdlære er så gal. Reformatorene avviste messeoffer som uforenlig med ordet om Kristi offer en gang for alle og forkastet tanken om prestene som offerprester. - Men når en først tror på realpresensen - at Jesus er legemlig tilstede i nattverden - så må det på en eller annen måte være et offer vi tar imot. Når den katolske kirke taler om Jesu offerblod, så vil ingen katolikk si at Jesu offer ikke er nok. Tvert imot et det hans offer som blir gjenopplevd og feiret i den katolske messen. Mektig messe - En katolsk messe er en større og mektigere opplevelse enn jeg hadde regnet med på forhånd. Ikke minst i påsketiden oppdaget jeg hvor bleik den kirkelige påskefeiringen i Norge er i forhold til den katolske, sier han. - Hva er din hilsen til synodemøtet i ditt gamle kirkesamfunn? - Det må være at de kreftene i Frikirken som har arbeidet for å gjøre den lutherske profilen tydelig, må ha framgang, og at min overraskende avgang ikke må skape problemer for dem, sier Oddvar Moi. |