Tekst og foto: Gudmund Waaler

Mitt åndelige liv har fått mer struktur, det er vel den største ytre forskjellen for meg etter at jeg konverterte til Den katolske kirke og ble presteordinert der! Da jeg vokste opp i Den norske kirke var det i grunnen det samme om jeg gikk på søndagsskolen, på ungdomsmøte eller til gudstjeneste, men slik er det ikke lenger. Søndagens gudstjeneste med nattverd kan ikke en katolsk kristen holde seg unna! Svarer Oddvar Moi, prest i St. Paul, den katolske mengheten i Bergen.

Det er et overraskende enkelt svar. Da jeg var ung forbant jeg katolikken med notoriske vranglærere som ikke trodde på evangeliet. De hadde en leder, som de kalt pave, som nesten ikke kunne regnes som en kristen! Jeg viste at de drev med avlat, bad til Maria og hadde røkelse. Katolsk tro var for meg en utvendig ting som hadde lite med ren kristendom og gjøre. I typisk katolske land trengte de rettroende misjonærer, gjerne fra Norge. Det er lenge siden jeg skjønte at mine fordommer ikke svarte helt til virkeligheten. Det er fascinerende å merke hvordan pave Johannes Paul II har snudd manges syn på den katolske kirke. Katolikker er ikke bare kulturelt oppegående mennesker som har lov til å drikke vin. De er rett og slett primært kristne brødre og søstre! Mannen jeg i dag skal intervjue gikk fra den lutherske frikirke og ganske direkte over i den katolske kirke, helt uten å ha lagt veien om noen form for høykirkelighet.

Hva består dette åndelige liv av, vil jeg vite.
  - Vi ber fem tidebønner i løpet av dagen. Tidebønnene består i all hovedsak av bibelens ord. Etter at jeg konverterte er nærheten til bibelen blitt mer tydelig. Så feirer vi som er prester messen helst hver dag!

For presteviet er Oddvar blitt, selv om han er gift, og det ved hjelp av kardinal Ratzinger, den nye paven.
  - Papirene mine var forsvunnet i Vatikanet, så kardinal Ratzinger, som da ledet troskongregasjonen, fant dem igjen (ved hjelp av sin sekretær) og la senere personlig saken frem for paven.

Veien fra Den norske kirke og Frikirken til Den katolske kirke må vel ha vært lang, tenker jeg. Men for Oddvar høres det udramatisk og enkelt ut. Han traff noen katolskinspirerte lutheranere i USA som hevdet at den lutherske kirke var en renset katolsk kirke. Han ble også inspirert til å tenke annerledes om liturgien gjennom bøker skrevet av vår tidligere biskop, Per Lønning. Men han møtte ingen forståelse for en katolsk spiritualitet i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, hyppig nattverdsfeiring ønsket de ikke!

  - Det er vel særlig den lutherske kirkes manglende kirkeforståelse og betydningen av sakramentene som har beveget meg til å konvertere, forteller Oddvar. Det er viktig for meg å tilhøre en verdensvid kirke med tydelige røtter og tradisjoner helt tilbake til apostlene - i større grad enn jeg opplevde i den lutherske kirke.

Han har aldri blitt spesielt høykirkelig og er ikke spesielt opptatt av liturgiske finurligheter og liturgiske klær.

  - Jeg er fascinert over hvor forskjellig det åndelige liv leves i den katolske kirke, det viste jeg ikke før jeg konverterte. F. Eks. ber Mor Teresa-søstrene som bor her i prestegården ca fire timer for dagen, feirer messe hver dag og skrifter en gang i uken. Ordenslivet med de ulike munke og nonne ordnene er vidt forskjellige - selv om alle har messen og tidebønnene som sentrum i sitt åndelige liv.

Hvordan ser du på den nye paven, vil jeg vite.
  - Det viktigste med de to pavene Johannes Paul II og Bendikt XVI (tidligere kardinal Ratzinger) er at de er gode, fromme kristne, dyktige teologer og gode biskoper. Johannes Paul hentet selv Ratzinger til Roma og gjorde ham til leder for troskongregasjonen. De har siden 1982 hatt et nært samarbeid.

  - Vår nye pave har er en stor teolog og en meget dyktig forkynner. Da kardinalene møttes var det kardinal Ratzinger som ledet møtene. Han kunne navnet på alle de andre 160 kardinalene og snakket til dem på deres eget morsmål. Pave Benedict er meget språkmektig å snakker 10 språk flytende. Han er dessuten en stor teolog og har et omfattende forfatterskap bak seg.

Det slår meg at for katolikkene er fordumming på lederplan nok ikke uten videre et problem. Jeg våger meg på et bittelite spørsmål om kondomer. Vel vitende om at dette neppe har hatt noen særlig betydning ved valg av ny pave!

Hele debatten om kondomer er noe misforstått for en katolsk morallære har ekteskapet som ramme. Vi har derfor et etisk konsept som bare omhandler seksualivet i ekteskapet siden et seksualliv utenom ekteskapet ikke er akseptabelt. Barnebegrensning innen ekteskapet er tillatt, men ikke ved hjelp av tekniske hjelpemidler, understreker Oddvar. Dette henger sammen med at befruktning er en viktig del av seksuallivet. Ønsker mann ikke barn bør mann ikke gifte seg.

Var pave Benedict XVI nazist under krigen, undres jeg.
Familien var antinazister. Faren sluttet som politimann for å slippe å delta i nazistenes arbeid. Selv var han ikke nazist, men ble tvangsinnmeldt i Hitlerjugend. Han gikk ikke på møter. Han ble utkommandert i hæren som sekstenåring, men slapp å delta i alvorlige krigshandlinger.

Det kunne vært interessant å vite noe mer om hans teologi?
  - Kardinal Ratzinger er preget av St. Augustin av Hippo. Det er den samme teologen som også påvirket Luther. En augustiner er skeptisk til hva et menneske kan bidra med av egen fri vilje uten ved hjelp av Guds nåde. Ratzinger er ikke i samme grad påvirket av den store middelalderteologen St. Thomas Aquinas som var mer optimistisk når han bedømte menneskenes natur.

  - Han ønsker fornyelse gjennom å vende tilbake til kildene. Kildene finner han i den gamle tradisjonen i kirken blant annet hos kirkefedrene. Dette er ikke nødvendigvis reaksjonært. Det kan i vår tid også fremstå som radikalt, understreker Oddvar Moi.

Paven ønsker fellesskap, og vil nok bygge bro over en unødvendig polarisering mellom tradisjonalister og progressive. Det har han vist gjennom sitt mangeårige engasjement for enhet, avslutter presten.

Jeg tar avskjed og spaserer ut av prestekontoret som ligger rett ved den katolske kirke og den katolske skolen. Kirken er ganske stor, men alt for liten for den katolske menighet. Og hvem vet, kanskje er det den katolske kirke som blir størst i Norge om noen år?