Hovedtemaet for denne søndagen er Guds ord som blir
forkynt, og effekten av ordet i forskjellige menneskers liv.
I først lesning sammenlignes Guds ord med såkornet:
"Som regn og snø faller ned fra himmelen og
ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden,
gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den ..
slik er det også med mitt ord, det som går ut
av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører
det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til."
Korn sammen med jord og fuktighet skaper grøde, sier
teksten ganske enkelt. Slik er det også med Guds ord,
det forkynnes og får siden sin effekt.
I evangeliet tas denne tråden opp, men nyanseres med
de forskjellige typene effekt Guds ord får i ulike mennesker.
Hos noen mennesker bærer Guds ord rik frukt, men hos
andre i verste fall ingen grøde i det hele tatt, hos
noen litt, hos andre mye frukt.
Jesus identifiserer tre typer problemer i denne lignelsen,
og vi skal se litt på alle tre:
Først de som hører budskapet om Guds rike uten
å forstå det. Det er vel mennesker som ytre sett
hører Guds ord, vokser opp i en kristen sammenheng,
men som aldri virkelig har forstått i sitt hjerte hva
budskapet går ut på. Med en slik mangel på
virkelig forståelse er det opplagt at ordet ikke vil
ha noen virkelig effekt, og dette viser betydningen av at
den oppvoksende slekt får hjelp til å forstå
skikkelig hva den kristne tro går ut på.
Dernest er det de som lytter til budskapet og i øyeblikket
tar imot det med glede; men de er uten røtter, flyktige
av sinn. Beskrivelsen her ser mest ut til å være
av en spesiell personlighetstype, mennesker som ikke klarer
å holde fast på noe de har bestemt seg for. Nå
er det vel få mennesker som helt og holdent faller i
denne kategorien og mange av oss er noe påvirket av
den, de fleste av oss er stødigere når vi får
hjelp av andre, virkelig forstår hvorfor noe er viktig
osv.
Det tredje problemet er de som hører budskapet, men
denne verdens bekymringer og rikdommens glimmer kveler det.
Dette er også et problem som de fleste av oss er berørt
av; vi bekymrer oss. Men heller ikke denne egenskapen trenger
å kvele ordets vekst i oss fullt og helt. Med hjelp
av bønn, messefeiring, sjelsorg/skriftemål og
støtte av gode venner vil vi kunne holde fast på
troen og likevel bære frukt.
Til slutt står det kornet igjen som ble sådd
i god jord, det er mennesker som lytter til budskapet og forstår
det, holder fast på det og derfor bærer frukt.
Men også blant disse varierer det hvor mye frukt de
bærer, hvor lett de klarer - med Guds og menneskers
hjelp - å gå fremover mot målet på
tross av sine bekymringer og sin ustadighet. Uansett hvilke
problemer vi har, la oss i hvert fall ikke gi opp!
