Preken for 30. søndag i kirkeåret, år A
Evangelium - Matt 22,34-40
Preken ved p. Oddvar Moi
Preken fra 1999

Dagens evangelium er veldig godt kjent tekst - i alle fall har jeg vært borti den svært ofte de siste årene i forbindelse med min undervisning blant konfirmanter og på St. Paul skole. Det er vel slik at i undervisningssammenheng innprentes det mest sentrale om igjen og om igjen - men det er mulig at de som ikke driver undervisning eller blir utsatt for undervisning ikke har vært borti denne teksten så veldig ofte. Vi skal i alle fall bruke litt tid i dag til å se hva vi kan lære av dette evangeliet.

Det Jesus gjør når han siterer det som kalles det dobbelte kjærlighetsbudet, er å legge fundamentet for all kristen etikk. "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv." Uten en forståelse av dette fundamentet for all kristen etisk tenkning, vil ingen være i stand til forstå hvordan kristenlivet kan leves rett. Uten dette kan alt det vi gjør bare bli et slag i luften.

Det er nemlig slik at Gud må settes først hvis det skal bli noe mening i den kristne etikk. Det første av de ti bud handler også om å ikke ha andre guder enn bibelens, den treenige Gud. Når vi lever for ham, tjener ham og elsker ham er vi virkelig i stand til å få andre ting i vårt liv også til å falle på plass.

Men selv om Gud kommer først, gir det ingen mening i å elske bare ham - og ikke også alle mennesker - Guds skaperverk og våre medskapninger. Om dette kan vi lese veldig tydelige ord, bl.a. dette fra 1. Johannes brev: "Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er det bud vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror."

Første lesning i dag gir oss også veldig gode eksempler fra det gamle testamente på hvordan Guds folk skal behandle spesielt de svake i samfunnet. "Du skal ikke plage en innflytter eller fare hardt fram mot ham; for dere har selv vært innflyttere i Egypt. Dere skal ikke plage enker og farløse. Plager du dem, og de roper til meg, vil jeg høre deres rop." Veldig ofte i Bibelen ser vi at Gud holder sin hånd spesielt over de svake og utstøtte - dagens GT tekst har et par eksempler til på hvordan israelsfolket skulle behandle de aller fattigste - ikke ta renter når man lånte ut penger, gi kappen tilbake til de fattige før natten kom så de hadde noe å sove i osv. Jesus (i det nye testamentet) gjør det samme i sin omgang med de fatteige og aller mest med de utstøtte, spesielt (tollere og syndere) ofte til stor irritasjon for fariseerne, den tids religiøse elite.

Vi kan si at all kristen etikk er bygd opp på to hovedbud, to fundamenter, akkurat som en dør henger på to hengsler. Hvis en av hengslene på en dør faller av, blir døren hengende på skeive og kan knapt åpnes eller lukkes. Og hvis begge hengslene ødelegges, kan hele døren falle ut. Slik kan det også gå med vårt liv, om vi ikke forsøker å leve for Gud og vår neste til enhver tid.

Av og til kan det virke overveldende å prøve å leve opp til slike høye mål. Hvordan skal jeg kunne klare å elske Gud så høyt og mine medmennesker så høyt som meg selv? Svaret på dette ropet om hjelp (om hjelp til å være god mot andre) ble besvart og blir stadig besvart av Jesus Kristus som elsket oss så høyt at han frivillig gikk i døden for oss, og som stadig fyller oss med sin egen kjærlighet. Som kristne kan vi leve i hans kjærlighet, lære av hans ord, forenes med ham i messens offer, og på den måten gradvis bli forvandlet og bli i stand til å elske Gud og vår neste stadig bedre.

Vi kan også lære av kristne som har gått foran oss, vi kan motta deres hjelp og forbønn - vi står aldri alene i kampen mot det onde i verden som av og til kan virke så overveldende.

I dag faller det meg naturlig å nevne spesielt Mor Teresa - siden St. Paul skole førstkommende lørdag skal feire sin årlige SOS-fest. Hennes liv, der hun ga seg selv fullstendig for de aller fattigste, er en kraftig inspirasjon for oss alle; tenk om vi kunne ha bare lite grann av den kjærligheten hun hadde til de fattige og utstøtte! Og de som kjenner litt mer til Mor Teresa vet at hun også - og først og fremst - levde for Gud og elsket ham over alle ting. Jeg syns hun er et godt eksempel på at de to delene av det dobbelte kjærlighetsbudet må holdes sammen; hvis vi ikke elsker Gud, kan vi heller ikke klare å elske vår neste.

Til sist i dag må vi nevne dagens innsamlingsaksjon til Amnesty International. Som nettopp er tenkt å skulle hjelpe mennesker over hele verden som forfølges og undertrykkes på grunn av sine meninger. Å støtte aksjonen i dag vil absolutt være å oppfylle det dobbelte kjærlighetsbudet, å elske vår Gud over alle ting og vår neste som oss selv.