---

Preken for 31. søndag i kirkeåret, år A
Evangelium - Matt 23, 1-12

---

Tekstene i dag handler om å sette seg selv lavt og andre høyt; om å tjene andre, ikke om å herske over andre. Og enda mer spesielt handler de om kirkens ledere - og vi kan tenke på både biskoper og prester eller for eksempel ordenslederne. Hvordan lever disse og hvordan utfører vi den oppgaven vi har fått av Herren?

La oss derfor tenke gjennom vårt eget liv. Hvordan lever vi ut evangeliet i vår hverdag. Hvordan påvirker vi dem vi har ansvar for; i familien (våre barn), i samfunnet/ på jobben og i menigheten? Er vi gode eller dårlige eksempler? Er vårt liv fullt av kjærlighet og oppofrende kjærlighet til andre, eller søker vi vårt eget - ros eller ære eller makt - i det vi gjør?

I GT teksten får den tids prester sitt pass påskrevet; "de brydde seg ikke om Guds veier" sies det, og "de gjorde forskjell på folk når de gav rettledning om Guds vilje".

I evangeliet tar Jesus sin tids religiøse ledere som eksempel, og viser hvordan de på mange måter ikke tjener de troende, men heller ønsker å oppnå ære for seg selv.

Jesus sier at de sier en ting og gjør noe annet. De var også strenge mot andre og "bandt tunge bører og lesset på folks skuldrer, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem." Og kanskje verst av alt, syns jeg; "De gjorde alle sine gjerninger for at folk skulle se det."

I Paulus brev til Tessalonikerne får vi et eksempel på hvordan er kristen leder skal gå fram, og som så ofte før er det kjærligheten som løser menneskenes problem med selvhevdelsestrangen. Paulus sier: "Vi var blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så mye holdt vi av dere." Når evangeliet ble forkynt på en slik måte - fullt av kjærlighet - bærer de også frukter, slik Paulus videre i teksten sier at det gjorde i Tessaloniki.

Dagens evangelium avsluttes med disse svært så kjente ordene: "Den som er størst blant dere, skal være de andres tjener. Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt." Vi husker nok alle godt den handlingen vi utfører hvert år skjærtorsdag; når presten vasker føttene på en gruppe mennesker i menigheten - for å minnes at Jesus gjorde det samme med sine disipler siste kvelden han levde blant dem.

Vi vet alle meget godt hva som ventes av oss, at vi skal sette andre høyere enn oss selv - men vi får det så sjelden til. Jeg har ikke noen annen løsning på det problemet vi alle har her enn å stadig leve nær Kristus og motta stadig mer av den kjærligheten som kan overvinne alle egenkjærlighet og selvopptatthet, den kjærligheten som overvant frykten for korsets død, den kjærligheten som han fritt vil dele med alle de troende.