Tekster for 3. søndag
i det alminnelige kirkeår - År A
Første lesning Jesaja 9, 1b-4
Før i tiden førte Herren van ære over Sebulons
land og over Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme
til ære: veien ved havet, landet på den andre siden av
Jordan og folkeslagenes Galilea. Det folk som vandrer i mørket,
får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler
lyset frem. Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor.
De gleder seg for ditt åsyn som en gleder seg i kornhøsten,
som en jubler når hærfang skiftes. for åket som
tynget folket, stangen over nakken og staven som driveren brukte,
har du brutt i stykker som på Midjans dag. Slik lyder Herrens
ord.
Salme 27 (26)
Omkved: Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?
Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?
Herren verner mitt liv, for hvem skal jeg være redd?
Ett lengter jeg etter, det ber jeg om: Alltid å bo i Herrens
hus,
å skue Herrens herlighet, tre inn i hans hellige tempel.
Jeg tror at jeg skal få se Herrens herlighet i de levendes
land.
Vent på Herren, stol på ham. Stå fast i ditt hjerte,
ha tillit til Gud.
Annen lesning 1 Kor 1, 10-13.17
Brødre, jeg ber dere innstendig i vår Herre Jesu Kristi
navn, om å være enige, så det ikke blir noen splittelse
blant dere, men at dere tvert imot står fast forenet i ett og
samme sinnelag, ett og samme syn. For det er blitt meg fortalt, brødre,
av Kloes folk, at der er stridigheter mellom dere. Jeg mener dette at
hver enkelt sier: "Jeg er for Paulus" - "og jeg for Apollos"
- "og jeg for Kefas - "men jeg for Kristus". Er da Kristus
blitt stykket opp? Eller er det Paulus som er blitt korsfestet for dere?
Var det Paulus' navn dere ble døpt til~ For Kristus sendte meg
nemlig ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet.
Og det uten å ty til verdslig visdoms tale - så Kristi kors
skulle beholde sin fulle vekt. Slik lyder Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. Jesus forkynte det glade budskap om Riket, og helbredet
alle slags sykdommer blant folk. Alleluja.
Evangelium Matt 4,12-23 (Kortere form: 4, 12-17)
På den tid, da Jesus fikk høre at Johannes var kastet i
fengsel, drog han avsted til Galilea. Han forlot Nasaret og slo seg
ned i Kafarnaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. Slik
skulle det gå i oppfyllelse som er sagt ved profeten Jesaja: 'Sebuløns
og Naftalis land, sjøveien, landet hinsides Jordan, hedningenes
Galilea! Det folk som satt i mørke, et veldig lys har det fått
se, for dem som lever i dødens skyggeland, er et lys runnet opp.'
Fra nå av begynte Jesus å forkynne: "Vend om! For himlenes
rike er nær."
[Så var det en gang han vandret langs bredden av Galilea-sjøen;
da fikk han øye på to brødre, - Simon, som kalles
Peter, og hans bror Andreas. De var fiskere, og drev og kastet med not
i sjøen. Jesus sier til dem: "Kom og følg meg, så
skal jeg gjøre dere til menneskefiskere." Og straks lot
de garnene ligge og fulgte ham. Litt lenger fremme fikk han se to andre
brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes; de
var sammen med sin far i båten, i ferd med å bøte
garn. Også dem kalte han til seg. Og i samme stund forlot de båten
og sin far og fulgte ham. Siden vandret han omkring i hele Galilea,
underviste i synagogene der og forkynte det glade budskap om Riket,
og helbredet alle slags sykdommer og skrøpeligheter blant folk.]
Slik lyder Herrens ord.
|