Tekster for 10. søndag
i det alminnelige kirkeår - År A
Første lesning Hos 6,3-6
La oss lære å kjenne Herren, la oss strebe etter å
kjenne ham! Han kommer like visst som morgenrøden. Han kommer
til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden. Hva
skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med
deg, Juda? Deres troskap er som en morgensky, lik dugg som tidlig
blir borte. Derfor slår jeg dem ved profetene, jeg dreper dem
med ord fra min munn; mine domsord mot deg går frem som lyset.
For jeg vil ha troskap, ikke slaktoffer, gudskunnskap heller enn brennoffer.
Slik lyder Herrens ord.
Salme 50 (49)
Omkved: Den som vandrer på den rette vei, ham lar jeg se Guds
frelse.
Herren, Gud over guder, taler, han kaller på jorden fra øst
til vest.
Jeg refser deg ikke for dine offergaver, dine brennoffer har jeg
stadig for øye.
Var jeg sulten, bad jeg ikke deg om noe, for min er jorden og det
som fyller den.
Tror du jeg eter kjøtt av okser og drikker blod av bukker?
Bær ditt takkoffer frem for Gud, hold ditt løfte til
den Høyeste!
Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri
deg, og du skal prise meg.
Annen lesning Rom 4,18-25
Brødre, mot alt håp satte Abraham sitt håp, og
ved sin tro ble han far til en mengde folkeslag, slik som det var
blitt ham sagt: 'Slik skal din ætt bli.' Det var med en tro
som ikke vaklet at han betraktet sitt eget legeme, som allerede var
dødt - hundreårig som han var - og Saras døde
morsliv; overfor Guds løfte stanset han ikke opp i tvil; nei,
han ble styrket i sin tro og priste Gud, fast overbevist om at hva
Gud har lovet, det er han også mektig nok til å oppfylle.
Og det var derfor det ble regnet ham til gode som rettferdighet'.
Men når Skriften sier at troen ble regnet ham til gode', så
gjelder det ikke ham alene, men også oss; også oss må
det regnes til gode når vi tror på ham som oppvakte Jesus,
vår Herre, fra de døde, - han som ble prisgitt for våre
synders skyld og oppreist for vår rettferdiggjørelse.
Slik lyder Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. Herren har sendt meg med gledesbud til de fattige, for å
forkynne frihet for de fangne. Alleluja.
Evangelium Matt 9,9-13
På den tid kom Jesus forbi tollboden; der så han en mann
som het Matteus. Han sier til ham: "Følg meg." Og
mannen reiste seg og fulgte Jesus. En gang han satt til bords der
i huset, var det en hel del tolloppkrevere og offentlige syndere som
kom og satt til bords med Jesus og hans disipler. Da fariseerne så
det, sa de til disiplene: Hvordan kan deres mester spise i selskap
med tolloppkrevere og syndere~" Jesus hørte det og sa:
'Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå hen
og finn ut av hva det betyr, det stedet hvor det heter at miskunn,
ikke ofringer, er det jeg vil ha'. For det er ikke de rettferdige,
men synderne jeg er kommet for å kalle!" Slik lyder Herrens
ord.
|