Tekstene i dag handler om hyrder, om gode hyrder og
dårlige hyrder. Et svært aktuelt tema siden vi alle både
er hyrder for noen andre, og selv blir påvirket og/eller styrt
av andre mennesker som er våre hyrder.
Bibeltekstene gir eksempler både på dårlige
hyrder, først, fra Det gamle testamente, der Herren sier gjennom
profeten Jeremia: ”Ve de hyrdene som ødelegger og sprer
den flokken jeg har på beite, lyder ordet fra Herren. Derfor
sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som gjeter mitt folk: Dere har
spredt mine sauer og jaget dem bort og har ikke tatt dere av dem.
Nå skal jeg ta meg av dere og straffe dere for det onde dere
har gjort.”
Dette er ganske skremmende ord, egentlig, for hva om
vi også er slike dårlige hyrder, som gir råd og
leder andre mennesker til undergang og fortapelse? Det er dessverre
ikke slik i det virkelige livet at noen er nøytrale, eller
ikke leder eller påvirker andre på noen måte. Det
vi gjør får alltid en effekt, la oss håpe og be
om at det er en positiv effekt.
Evangelieteksten gir oss da eksempler på en god
hyrde, Jesus Kristus; en som tar seg av dem som nokså forvirret
springer omkring uten å vite hva de skal gjøre. Han er
både den hyrden vi går til for å få hjelp,
samt den personen som kan vise oss aller best hvordan vi kan være
hyrder for alle – sammen med mange av Kirkens helgener, og også
andre vi ser opp til.
Hvordan skal vi så være hyrder – eller
lytte til hyrder, hvilke områder er det som er mest brennbare
og aktuelle idag?
1) Spørsmålet om hva som er sannhet.
Når jeg begynner her tar jeg nok det vanskeligste
først, men jeg mener at vi også må ta opp dette
temaet, som pave Johannes Paul gjorde – bl.a. i sin encyklika
Fides et ratio – og pave Benedikt nå gjør –
når han ofte nevner problemet med relativisme i vår kultur.
I vår relativistiske tid er Kirken nødt til å kjempe
for forståelse for at noe er sant og rett, og noe er galt.
i) Det er ikke slik at alle former for tro fører
frem til en lykkelig evighet; Kirken har svært tydelig sagt
i dokumentet Dominus Iesus, at det bare er Kristus som kan gi frelse
– også de som ikke har fått evangeliet presentert
for seg i dette liv, kan bare frelses gjennom Kristus, på en
måte som bare Gud kjenner til.
ii) Det er heller ikke slik at noen handlinger som går
mot Guds ti bud kan være sanne og gode. Det er faktisk slik
at alle Guds bud er gode og skal etterlever, det samme gjelder andre
av Kirkens læresetninger; det hører med til en god hyrdes
oppgave å forkynne hele Kirkens tro, og til den som lytter til
hyrdene å ta imot hele denne trosskatten.
2) Etiske spørsmålstillinger.
De spørsmålene som er mest brennende på
dette området – og som jeg snakket litt om sist søndag
– er for det første at menneskelivet ligger i Guds hånd,
helt fra unnfangelse til naturlig død, og at vi mennesker ikke
må ta til oss myndighet til å bestemme over liv og død.
Dessuten lærer Guds ord oss at seksuallivet hører hjemme
i et forpliktende fellesskap mellom mann og kvinne, ekteskapet, som
er åpent for å motta barn som en Guds gave.
3) Spørsmålet om rett gudstjenestefeiring
Dette er et spørsmål jeg har arbeidet mye
med de siste månedene, og det dreier seg her bl.a. om at messen
feires på en verdig måte, dvs. at den ytre sett har en
verdig form. I Norge er katolikker ganske heldige på dette området,
fordi messene her feires for det aller meste på en verdig, klassisk
måte, og man slipper den forflatingen av messefeiringen som
man ser i flere andre land.
Men det dreier seg her også om den personlige
forberedelsen til messen; at man kommer i god tid, forsøker
å få tid til stillhet og bønn på forhånd,
og at man virkelig deltar i bønn og tilbedelse i messen. Messen
er først og fremst rettet mot Gud, og dernest er det også
viktig at vi her er sammen som Guds familie.
Det bør være selvsagt for en katolikk at
man kommer i messen hver søndag, så sant man har anledning.
Det bør også være selvsagt at man forbereder seg
før man mottar den hellige kommunion, og at man ikke gjør
dette uten at man moralsk og praktisk er verdig; hvis man har gjort
en alvorlig synd, at man da først bekjenner denne synden til
en prest i skriftemålet og mottar tilgivelse, og rent praktisk
at man overholder den eukaristiske faste (ikke spiser eller drikker
noe den siste timen før kommunionen, unntatt vann og eventuelt
medisiner).
Dette var ting jeg tenkte burde være en del av
min hyrdetjeneste denne søndagen. Hver av dere får tenke
over hvordan dere best kan veilede og hjelpe personer dere har ansvaret
for. Og så ber vi også om Guds hjelp til å motta
den veiledning som våre overordnede/hyrder gir oss, om det måtte
være Guds ord, vår pave, vår sogneprest, våre
foreldre eller andre.
I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds
navn. Amen.