Preken i St. Svithun katolske kirke i Stavanger
30. søndag i det alminnelige kirkeår, år B
Søndag 29. oktober 2006

f. Oddvar Moi

Glede over Guds frelsesverk og Kristi offer for våre synder.

Tekstene i dag handler - slik de ganske ofte gjør - om Herrens vidunderlige frelse. Vi hører først fra profeten Jeremia, om Israelsfolket som kan vende tilbake til Herren, frelses av ham fra ulykker og fortvilelse: "La lovsangen lyde og si: "Herren har frelst sitt folk, det som er igjen av Israel." Jeg fører dem tilbake fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ende.

Dernest er responsoriesalmen i dag svært kjent og forteller hvordan Israelsfolket følte det da de kom tilbake til Jerusalem etter over 50 år i eksil i Babylon:

Da Herren førte Sions fanger hjem, var vi som drømmende.
Vår munn var full av latter; vår tunge sang av fryd.
Da het det blant folkene: "Store ting har Harren gjort for dem."
Ja, Herren har gjort store ting for oss, og vi ble fulle av glede.

Evangeliet følger opp det samme og forteller om den blinde som satt ved veien utenfor Jeriko, og røpte med høy røst da Jesus kom forbi: "Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!" Jesus stoppet og helbredet ham, så fulgte han Jesus videre på veien.

Men denne søndagen vil jeg også til å ta opp i min preken temaet om offer og Kristi prestetjeneste fra 2. lesning - selv om jeg vanligvis ikke pleier å ta opp andre lesning i særlig grad.

I dag hørte vi fra Hebreerbrevet 5: En øversteprest blir alltid tatt blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. ... heller ikke Kristus har tiltatt seg den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud som sa til ham: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Likeså sier han på et annet sted: Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis."

Melkisedek levde på Abrahams tid, Abraham gav tiende av alt han hadde til denne mannen, som allerede før Abraham, tjente og ofret til den høyeste Gud. Melkisedek er kanskje det viktigste forbildet på Kristus, på en prest som bærer frem offer som Gud gjerne tar imot, og Melkisedek nevnes hver gang vi bruker den første eukaristiske bønn.

I messens andre lesning hører vi nå uke etter uke fra Hebreerbrevet. For to uker siden hørte vi de interessante versene fra kap 4,12-13 om Guds ord

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.

I dag begynner temaet i Hebreerbrevet om Kristi prestetjeneste og dette fortsetter flere uker fremover. Neste søndag hadde vi hørt - hvis det ikke hadde feiret Allehelgensdag - fra Hebr 7,23-27:

Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Ja, en slik øversteprest var det vi måtte ha: hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opphøyd over himlene. Offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv.

Dernest på 32. søndag fra Hebr 9,24-28

For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt. Han … åpenbarte seg én gang for alle ved tidenes ende for å utslette synden ved sitt offer.

Den siste lesningen fra hebreerbrevet kommer 33. søndag, og er fra Hebr 10.11-14 og v18

Alle andre prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som likevel aldri kan ta bort synder. Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid.

Dette offeret som Jesus har båret fram for Gud Fader da han døde på korset, er det som blir gjort nærværende og båret fram for Herre, i hver eneste messe som feires. Derfor er messen så viktig; vi får del i Kristi offer på en helt spesiell måte.

I messen bringes også de to temaene sammen, de to temaene vi hørte i dagens lesninger: En enestående glede over Guds frelsesverk og Kristi offer som bæres fram for Gud i denne og alle messer.

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.