Første lesning Hosea 2, 16b.17b.21-22 (2, 14b.15b.19-20)
Så sier Herren: «Se, jeg vil føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne. Der skal hun svare meg som i ungdommens dager, som den gang hun drog opp fra Egypt. Jeg vil trolove meg med deg for alltid. Jeg vil trolove meg med deg i rettferd og rett, i miskunn og barmhjertighet. Jeg vil trolove meg med deg i troskap, og du skal kjenne Herren.» Slik lyder Herrens ord.

Salme 103 (102) Omkved: Herren er nådig og barmhjertig.

Min sjel, lov Herren, ja, alt hva i meg er, love hans hellige navn.
Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger.

Han som forlater dine synder, som leger dine sår. Han som løser ditt liv fra graven,
som kroner deg med miskunn og godhet.

Barmhjertig og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
Han gjør ikke med oss etter våre synder og gjengjelder ikke våre misgjerninger.

Så langt som østen er fra vesten, skiller han oss fra våre synder.
Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

Annen lesning 2 Korinterbrev 3, 1b-6
Brødre, skulle vi kanskje trenge noe anbefalingsbrev, det være seg til dere eller fra dere – slik som visse andre! Vårt anbefalingsbrev, det er dere selv, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker; for alle er det åpenbart at dere er et brev fra Kristus, besørget gjennom oss, og skrevet, ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på menneskehjerter – tavler av kjøtt og blod. Ja, så trygge står vi overfor Gud, takket være Kristus. Ikke så å forstå, at vi av egen evne skulle makte noe, og dermed kunne gjøre krav på noe som vårt eget; nei, alt hva vi evner, skylder vi Gud! Han er det, som har gitt oss både fullmakt og kraft til å tjene en ny pakt – en som ikke hviler på den skrevne bokstav, men på Ånd. For bokstaven bringer død, mens Ånden gir liv. Slik lyder Herrens ord.

Allelujavers
Alleluja. Av egen fri vilje fødte han oss ved sannhetsordet, for at vi skulle være som en førstegrøde av hans skapning. Alleluja.

Evangelium Markus 2,18-22
En dag Johannes´ disipler og fariseerne fastet, kom det noen til Jesus og spurte: «Hvordan har det seg at dine disipler ikke faster, når fariseerne og Johannes´ disipler gjør det?» Jesus svarte: «Kan vel brudgommens venner faste, så lenge de har brudgommen blant seg? Nei, så lenge de er sammen med brudgommen, kan de ikke faste. Men det kommer en tid, da brudgommen skal bli tatt fra dem, og da, da kommer de til å faste. – Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på en gammel kappe, for da river det nye tøyet noe av det gamle med seg, så riften blir verre. Og ingen fyller ny vin på gamle skinnsekker, for da blir sekkene sprengt, og både de og vinen blir ødelagt. Nei, ny vin på friske skinnsekker!» Slik lyder Herrens ord.