Tekster for 10. søndag i
det alminnelige kirkeår - År B
Første lesning 1 Mosebok 3,9-15
Etter at Adam hadde spist av treet, kalte Herren Gud på ham og sa
til ham: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte deg i haven; da ble
jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» Da sa han: «Hvem
har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød
deg å spise av?» Mannen svarte: «Kvinnen som du har satt til å være
hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.» Da sa Herren Gud til
kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lokket
meg, og jeg spiste.» Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du gjorde
dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og alle villdyr. På buken
skal du krype, og muld skal du ete alle dine dager. Jeg vil sette
fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt.
Den skal knuse ditt hode, men du skal hugge den i hælen.» Slik lyder
Herrens ord.
Salme 130 (129)
Omkved: Hos Herren er barmhjertighet, og hos ham er forløsningens
fylde..
Fra dypet kaller jeg på deg, Herre; Herre, hør min
røst.
Gjør ditt øre lydhørt for mitt tryglende rop.
Om du gjemte på misgjerninger, Herre, Herre, hvem kunne da
bli stående?
Men hos deg er tilgivelsen, så vi med ærefrykt skal
tjene deg.
Jeg setter min lit til Herren, min sjel håper på hans
ord.
Mer enn vekteren etter morgenrøden lenges Israel etter Herren.
For hos Herren er barmhjertighet, og hos ham er forløsningens
fylde.
Og han skal forløse Israel fra all dets syndeskyld.
Annen lesning 2 Korinterbrev 4,13 - 5,1
Brødre, også vi har denne troens ånd, som det står skrevet om: «Jeg
trodde, og derfor talte jeg –»; for på samme måte er det med oss:
Også vi taler, fordi vi tror – fordi vi vet, at han som oppvakte vår
Herre Jesus, med Jesus også skal oppvekke oss og la både dere og oss
finne en plass hos ham. Alt dette skjer nemlig for deres skyld, slik
at nåden som strømmer så rikt, kan rekke stadig fler, og takksigelsen
stadig sterkere lyde – alt til Guds ære. Og det er derfor vi ikke
gir opp. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre
dag for dag. For vår trengsel er kortvarig og veier ikke tungt, i
sammenligning med den evige herlighet, som den bringer oss, og som
er uten mål og grenser. Så har vi heller ikke blikket vendt mot de
synlige ting, men holder de usynlige ting for øye; det synlige står
der jo bare for en tid, mens det usynlige varer evig. Ja, for vi vet,
at om vår jordiske bolig bare er et telt, som rives ned, så har vi
i himlene en annen bolig, som er evig, – en bygning som ikke er reist
av menneskehender, men av Gud selv. Slik lyder Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. Nå skal denne verdens fyrste støtes ut, sier
Herren. Mens jeg, når jeg heves over jorden, skal dra alle til
meg. Alleluja.
Evangelium Mark 3,20-35
På den tid kommer Jesus hjem sammen med disiplene, og på ny strømmer
mengden sammen, slik at de ikke engang rekker å ta mat til seg. Da
hans nærmeste hørte det, gikk de avsted for å få tak i ham, for de
mente at han var fra seg selv. Og de lovkyndige som var kommet fra
Jerusalem, sa: «Han er besatt av Beel-Zebul! Det er ved hjelp av demonenes
fyrste at han driver demoner ut!» Da kalte han dem tilseg og begynte
å tale til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan? Et
rike som står splittet, kan ikke bestå; heller ikke en familie som
ligger i innbyrdes strid. Og hvis Satan står splittet og i strid med
seg selv, kan han ikke stå seg, da er det ute med ham. – På den annen
side: Ikke kan noen bryte inn i huset til en mektig mann og røve det
han eier, uten først å ha tatt ham til fange, – først når det er gjort,
kan han plyndre ham. – Sannelig, det skal dere vite, at alt skal bli
menneskene tilgitt, deres synder og alle deres gudsbespottelser, så
mange de enn er. Men den som spotter Den Hellige Ånd, han får aldri
tilgivelse, men forblir skyldig i en evig synd.» Dette sa han som
svar på det de hadde sagt – at han var besatt. Så kommer hans mor
og hans brødre. De blir stående utenfor, men sender bud inn til ham
og ber ham komme. Folket satt der i krets rundt ham, da noen kom med
beskjeden: «Din mor og dine brødre og søstre står utenfor og spør
etter deg.» Men han svarer: «Hvem er min mor og mine brødre?» Og med
et blikk rundt på dem som sitter der, legger han til: «Dette er min
mor og mine brødre. Ja, den som gjør Guds vilje, han er min bror,
min søster, og min mor.» Slik lyder Herrens ord.
|