Tekster for 25. søndag
i det alminnelige kirkeår - År B
Første lesning Visdommen 2,12.17-20
De som legger onde planer, sier til seg selv: «La oss legge en felle
for den rettferdige, for han hindrer oss, han motsetter seg det vi
gjør og klandrer våre lovbrudd; han anklager oss når vi handler mot
det vi har lært. La oss se om det er dekning for den rettferdiges
ord og finne ut hvordan det går ham til slutt. For dersom den rettferdige
er Guds barn, vil Gud ta seg av ham og fri ham fra fienders vold.
La oss sette ham på prøve, la oss plage og krenke ham, så får vi se
hvor from han er, så kan vi prøve hans tålmodighet. La oss dømme ham
til en død i vanære, så får vi se om Gud vokter ham, slik han selv
sier.» Slik lyder Herrens ord.
Salme 54 (53)
Omkved: Herren er den som holder meg oppe.
Frels meg Gud, ved ditt navn. Skaff meg rett ved din kraft.
Gud, hør min bønn. Lytt til mine ord.
Fremmede har reist seg mot meg, voldsmenn står meg etter
livet.
Gud har de ikke for øyet.
Men se, Gud kommer meg til hjelp. Herren er den som holder meg
oppe.
Med villig hjerte vil jeg ofre til deg, og prise ditt navn, for
det er godt.
Annen lesning Jakobs brev 3,16-4,3
Mine kjære, med egoisme og nag følger uorden og alt som ondt er. Men
den klokskap som kommer ovenfra, den er først og fremst ren, og dernest
fredsæl, velvillig, alltid rede til å lytte; den er rik på miskunn
og fruktbar på alt godt, rettfrem og upartisk. Og den som sår fredens
sæd, skal høste rettferdighetens frukt. Hvor kommer den fra, all denne
striden og ufreden blant dere? Mon ikke fra alle de lyster som brytes
i deres kropp? Der er ting dere begjærer, men ikke kan få, uten å
slå folk ihjel; dere misunner andre, men når ikke det dere vil, uten
å strides og slåss. Dere får det ikke, fordi dere ikke ber! Og dere
ber, men får ikke, fordi dere ber galt – for å kunne bruke penger
til å tilfredsstille deres lyster. Slik lyder Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. Gud har kalt oss gjennom evangeliet til å få
vår Herre Jesu Kristi herlighet i eie. Alleluja.
Evangelium Markus 9,30-37
På den tid forlot Jesus og disiplene fjellet og vandret gjennom Galilea.
Og han ville at ingen skulle vite det, for han underviste sine disipler.
Da sa han til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender
og bli slått ihjel, og tre dager etter det skal han gjenoppstå.» Men
de skjønte ingenting av det hele, og våget heller ikke å spørre ham.
De kom til Kafarnaum. Og da de var kommet i hus, spurte han dem: «Hva
var det dere snakket med hverandre om på veien?» Men de tidde; for
de hadde trettet om hvem som var den største blant dem. Da satte han
seg, kalte de tolv til seg og sa: «Den som vil være den fremste, han
får gjøre seg til den siste av alle og være alles tjener.» Dermed
tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, slo armene om
det og sa: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, han tar
imot meg. Og den som tar imot meg, han tar ikke bare imot meg, han
tar imot ham som har sendt meg.» Slik lyder Herrens ord.
|