Tekster for 2. søndag
i påsketiden - År B
Første lesning Apg 4, 32-35
Hele forsamlingen av troende var ett i sjel og sinn. Ingen kalte noe
av det han eide for sitt eget; allting hadde de felles. Og med stor
kraft avla apostlene sitt vitnesbyrd om Herren Jesu oppstandelse. Alle
så på dem med stor velvilje. Det var da heller ingen av
dem som led nød, for folk som eide hus eller jord, tok og solgte
det, og la betalingen for apostlenes føtter. Siden lot så
de hver enkelt få hva han trengte. Slik lyder Herrens ord.
Salme 118 (117)
Omkved: Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet.
Israels hus forkynne det, evig er hans kjærlighet.
Arons hus forkynne det, evig er hans kjærlighet.
Alle som frykter Herren, forkynne det, evig er hans kjærlighet.
Herrens hånd er hevet. Herrens høyre har vist sin makt.
Jeg skal ikke dø, men leve og forkynne Herrens gjerninger.
Hårdt har Herren tuktet meg, men hån lot meg ikke dø.
Stenen bygningsmennene vraket, er blitt til hovedhjørnesten.
Dette er Herrens verk. Det er underfullt i våre øyne.
Dette er dagen som Herren har gjort, en dag til fryd og glede.
Annen lesning 1 Joh 5, 1-6
Mine kjære! Enhver som tror at Jesus er Messias, er født
av Gud. Og å elske en far betyr å elske hans barn. At vi
elsker Gud og holder fast ved hans bud, er tegnet på at vi elsker
Guds barn. For å elske Gud er jo nettopp å overholde hans
bud. Og hans bud er ingen byrde, for enhver som er født av Gud,
seirer over verden. Og seieren, det er vår tro: Det er den som
har overvunnet verden.
Ja, hvem er vel verdens beseirer, andre enn den som tror at Jesus er
Guds Sønn? Det er Jesus Kristus som er kommet med vannet og blodet
- ikke med vann alene, men både med vannet og blodet. Og Ånden
er den som vitner, for Ånden er Sannheten. Slik lyder Herrens
ord.
Allelujavers
Alleluja. Fordi du fikk se meg, tror du, sier Herren; salige er
de som kommer til troen uten å se. Alleluja.
Evangelium Joh 20, 19-31
Om aftenen samme dag, den første dag i uken, hadde disiplene
stengt dørene der hvor de holdt til, av frykt for jødene.
Da trådte Jesus inn i kretsen og sa: "Fred være med
dere." Og i det samme viste han dem sine hender og sin side. Ved
synet av Herren ble disiplene inderlig glade. Atter sa da Jesus til
dem: "Fred være med dere. Som Faderen har sendt meg, sender
jeg dere." Som han sa dette, åndet han på dem, og la
til: "Motta Den Hellige Ånd. Om dere tilgir noen deres synder,
er de tilgitt. Om dere holder syndene fast for noen, er de fastholdt."
Thomas (også kalt Didymos), en av de tolv, hadde ikke vært
sammen med dem da Jesus kom. Da nå de andre disiplene fortalte
ham at de hadde sett Herren, svarte han dem: "Får jeg ikke
se merkene etter naglene i hans hender og legge min finger i dem, og
får jeg ikke legge hånden i hans side - da kan jeg umulig
tro det." Åtte dager etter var disiplene atter sammen innendørs,
og Thomas var til stede. Dørene var stengt, men Jesus kommer
og trer inn i kretsen, og sier: "Fred være med dere."
Og så sier han til Thomas: "Kom hit med din finger, her er
mine hender, se selv; kom hit med din hånd og legg den i min side.
Og vær ikke lenger vantro, men troende." Da utbrøt
Thomas: "Min Herre og min Gud!" Jesus sier: "Ja, nå
tror du, fordi du fikk se; salige er de som kommer til troen uten å
se." Også mange andre jærtegn gjorde Jesus for sine
disiplers øyne, ting som ikke er nevnt i denne bok. Men det som
her er fortalt, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias,
Guds Sønn, og så ved troen eie livet i hans navn. Slik
lyder Herrens ord.
|