DEN KATOLSKE KIRKES TEKSTREKKE

Første lesning Jeremia 1, 4-5.17-19
Herrens ord kom til meg, og det lød så: "Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg." Men du skal spenne beltet om livet og stå fram og tale til dem alt det jeg befaler deg. Du skal ikke være redd for dem, ellers vil jeg gjøre deg redd for dem. Se, jeg gjør deg i dag til en fast borg, til en jernstøtte og en bronsemur mot hele landet, mot konger og stormenn i Juda, mot prestene og folket i landet. De skal stride imot deg, men ikke vinne; for jeg vil være med deg og berge deg, lyder ordet fra Herren. Slik lyder Herrens ord.

Salme 71 (70)
Omkved: Min munn skal forkynne din frelse.

Annen lesning 1. Korinterbrev 12, 30b-13,13 (kortere form: 13, 4-13)
[Streb etter de største nådegavene! Jeg vil også vise dere den vei som er den aller beste: Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.] Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. Slik lyder Herrens ord.

Allelujavers
Alleluja. Herren har sendt meg med gledesbud til de fattige, for å forkynne frihet for de fangne. Alleluja.

Evangelium Lukas 4, 21-30
Jesus begynte sin tale i synagogen med å si: "I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på." Alle roste ham og undret seg over de herlige ord som kom fra hans munn. "Er ikke dette Josefs sønn?" spurte de. Da sa Jesus til dem: "Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: Lege, leg deg selv! Dere vil si: Vi har hørt om alt du har gjort i Kapernaum; gjør det samme her på ditt hjemsted!" Og han la til: "Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på sitt hjemsted. Ja, jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid; men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman." Da ble de rasende, alle som var i synagogen og hørte dette. De reiste seg og drev ham ut av byen, ut mot et stup, ned fra fjellet der byen deres lå, for å styrte ham utfor. Men han gikk midt gjennom flokken og drog bort. Slik lyder Herrens ord.