Tekster for 5.
søndag i det alminnelige kirkeår
- År C
Første lesning Jesaja 6,1-2a.3-8
I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig
trone, og slepet av hans kappe fylte templet. Serafer stod omkring
ham. De ropte til hverandre: "Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
All jorden er full av hans herlighet." Boltene ristet i dørtersklene
når ropet runget, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: "Ve meg! Det
er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant
et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs
Gud." Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo,
som han hadde tatt med en tang fra alteret. Med den rørte han ved
min munn og sa: "Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er
tatt bort, din synd er sonet." Så hørte jeg Herrens røst: "Hvem skal
jeg sende, og hvem vil gå for oss?" Da sa jeg: "Se, her er jeg. Send
meg!" Slik lyder Herrens ord.
Salme 138 (137)
Omkved: For englenes åsyn vil jeg lovsynge deg.
Jeg vil prise deg, Herre, av hele mitt hjerte.
Du lytter til mitt ord.
For englenes åsyn vil jeg lovsynge deg,
tilbe deg vendt mot ditt hellige tempel.
Jeg vil synge om din godhet, din trofasthet,
for du har herliggjort ditt navn.
Den dag jeg ropte, ga du meg svar.
Min sjel fikk mot og styrke.
Alle jordens konger skal prise deg
og se hen til dine løfter.
De skal synge om Herrens veier,
for stor er Herrens ære.
Din høyre er min frelse,
alt mottar jeg av din hånd.
Herre, din miskunn er evig,
forlat ikke dine henders verk!
Annen lesning 1. Korinterbrev 15,1-11 (kortere:
1 Kor 15,3-8.11)
[Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium jeg forkynte dere,
det dere har mottatt og står på. Gjennom det blir dere frelst, hvis
dere holder fast på det ordet jeg forkynte - så sant dere ikke forgjeves
er kommet til tro.] For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv
har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at
han ble begravet, at han stod opp den tredje dag etter skriftene,
og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. Deretter viste
han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de
fleste, men noen er døde. Deretter viste han seg for Jakob, deretter
for alle apostlene. Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare
er et ufullbåret foster. [For jeg er den ringeste av apostlene, ja,
jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds
kirke. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har
ikke vært forgjeves. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det
vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.] Men enten det er meg
eller de andre - dette forkynner vi, og det er dette dere har tatt
imot i tro. Slik lyder Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. Kom og følg meg, sier Herren, så skal jeg gjøre
dere til menneskefiskere. Alleluja.
Evangelium Lukas 5,1-11
En gang Jesus stod ved Gennesaret-sjøen og folk trengte seg om ham
for å høre Guds ord, fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne
var gått ut av dem og holdt på å skylle garnene. Jesus steg opp i
en av båtene, den som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra
land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han
var ferdig med å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet og kast
noten til fangst!" "Mester," svarte Simon, "vi har strevd hele natten
og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg kaste noten." Så gjorde
de det, og fikk så mye fisk at noten holdt på å revne. De gav tegn
til kameratene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem.
Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da
Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: "Gå
fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann." For han og alle som var
med ham, var slått av undring over den fangsten de hadde fått. Likedan
var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen
med Simon. Men Jesus sa til Simon: "Vær ikke redd! Fra nå av skal
du fange mennesker." Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte
ham. Slik lyder Herrens ord.
|