DEN KATOLSKE KIRKES TEKSTREKKE
Tekster for 10. søndag i det alminnelige kirkeår - År C

Første lesning 1. Kongebok 17,17-24

En tid etter at dette hadde hendt, ble sønnen til konen som eide huset, syk. Og sykdommen tok så hardt på ham at det til sist ikke var livspust i ham. Da sa hun til Elia: "Hva har jeg med deg å gjøre, gudsmann? Du er kommet for å minne meg om min synd, så gutten min skal dø." Han svarte: "Gi meg sønnen din!" Så tok han gutten fra hennes fang, bar ham opp på tak-kammeret hvor han bodde, og la ham på sengen sin. Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud! Vil du virkelig gjøre så vondt mot denne enken som jeg får bo hos, at du lar sønnen hennes dø?" Så strakte han seg tre ganger bortover barnet og ropte til Herren: "Herre, min Gud! La barnet få livet tilbake!" Herren hørte Elias bønn. Gutten fikk livet tilbake; han livnet til igjen. Elia tok barnet og bar det fra loftet ned i stuen. Han gav det til moren og sa: "Se, sønnen din lever!" Da sa kvinnen til Elia: "Nå vet jeg at du er en gudsmann, og at Herren virkelig taler gjennom deg." Slik lyder Herrens ord.

Salme 30 (29)
Omkved: Jeg opphøyer deg, for du berget meg.

Jeg opphøyer deg, for du berget meg og lot ikke mine fiender glede seg over meg.
Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
Du løftet meg fra dødens land, og du kalte til livet fra gravens dyp.

Lovsyng Herren, hele hans folk, pris hans hellige navn!
For i hans glede er gru og liv i hans velbehag.
Om gråt er vår aftengjest, er morgenen full av fryd.

Herre, du har hørt meg i din nåde, Herre, du kom meg til hjelp.
Du vendte min sorg til fryd og skiftet min botsdrakt med gledens skrud,
så sjelen kan synge din pris og evig takke deg, Herre, min Gud.

Andre lesning Galaterne 1,11-19

Jeg sier dere, brødre: Det evangelium jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg. Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene. Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da rådførte jeg meg ikke med mennesker. Jeg drog heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. Jeg reiste til Arabia, og siden vendte jeg tilbake til Damaskus. Først tre år senere drog jeg til Jerusalem for å få høre mer gjennom Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager. Noen annen av apostlene besøkte jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror. Slik lyder Herrens ord.

Allelujavers
Alleluja. En stor profet er oppstått iblant oss - Gud har gjestet sitt folk. Alleluja.

Evangelium Lukas 7,11-17

Kort tid etter gav Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham. Som han nå nærmet seg byporten, ble en død båret ut for å begraves. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, ble han fylt av medlidenhet med henne og sa: "Gråt ikke!" Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!" Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor. Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud. "En stor profet er oppreist blant oss," sa de, "og Gud har gjestet sitt folk." Og ryktet om dette kom ut i hele Jødeland og områdene omkring. Slik lyder Herrens ord.