DEN KATOLSKE KIRKES TEKSTREKKE
Tekster for 15. søndag i det alminnelige kirkeår - År C

Første lesning 5 Mos 30,10-14

Moses talte til folket og sa: Vær lydig mot Herren din Gud og hold hans bud og forskrifter som er skrevet i denne lovboken, og vend om til Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel. Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg. De er ikke i himmelen, så du må si: "Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?" De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: "Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?" Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det. Slik lyder Herrens ord.

Salme 69 (68)
Omkved: Søk Gud og din sjel skal leve.

Jeg retter min bønn til deg, se, nå er nådens tid.
Gud, i din store miskunn, hør meg ved din frelsende troskap.

Og meg som er arm og elendig, skal din frelse opphøye, min Gud.
Jeg vil prise Guds navn med lovsang og opphøye ham med takk.

De fattige se det og glede seg, søk Gud, og din sjel skal leve.
For Herren har hørt de armes bønn, og ikke forsmådd sine fangne venner.

For Gud vil frelse Sions stad og bygge Judas byer.
Hans tjeneres ætt skal ta dem i arv, de som elsker hans navn, skal få bo der.

Andre lesning Kolosserbrevet 1,15-20

Jesus Kristus er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter - alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham, han er hodet for legemet, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, så han i ett og alt kan være den fremste. Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset. Slik lyder Herrens ord.

Allelujavers
Alleluja. Herre, det du har sagt oss, er Ånd og liv, det er du som har det evige livs ord. Alleluja.

Evangelium Lukas 10,25-37

Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. "Mester," sa han, "hva skal jeg gjøre for å få evig liv?" "Hva står skrevet i loven?" sa Jesus. "Hva leser du der?" Han svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv." Da sa Jesus: "Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve." Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: "Hvem er så min neste?" Jesus tok spørsmålet opp og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: "Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake." Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? Han svarte: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus: "Gå du bort og gjør likeså." Slik lyder Herrens ord.