Tekster for 24. søndag
i det alminnelige kirkeår - År C
Første lesning 2. Mosebok 32, 7-11, 13-14
Da sa Herren til Moses: "Gå ned, for ditt folk, som du
har ført opp fra Egypt, har båret seg ille at. De har
vært snare til å bøye av fra den veien jeg bød
dem å vandre. De har laget seg en støpt kalv. Den har
de kastet seg ned for og ofret til og sagt: Dette er din gud, Israel,
som førte deg opp fra Egypt." Herren sa videre til Moses:
"Jeg har holdt øye med dette folket og merket at det er
et stridlynt folk. La nå meg få råde, så skal
min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil gjøre ende på
dem! Men deg vil jeg gjøre til et stort folk." Da bønnfalt
Moses Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme
opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft
og sterk hånd? Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel,
og det du sa til dem da du sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre
dere til en ætt så tallrik som stjernene på himmelen,
og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt;
de skal eie det for evig." Da oppgav Herren sin plan og førte
ikke ulykke over folket, slik han hadde tenkt. Slik lyder Herrens
ord.
Salme 51 (50)
Omkved: Jeg vil stå opp og gå til min far.
Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn, utslett min synd
i din rike barmhjertighet.
Tvett neg for all min ondskap, og rens meg for min synd
Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og trofast ånd.
Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din
Hellige Ånd.
Herre, løs min tunge, så min munn kan forkynne din
pris.
En sønderbrutt ånd er mitt offer, det knuste hjerte
vil du ikke forsmå.
Annen lesning 1. Timoteusbrev 1,12-17;
Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre,
for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, jeg som tidligere
spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg,
for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde. Og vår Herres
nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg
tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord,
vel verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å
frelse syndere; og blant dem er jeg den største. Men når
jeg fikk barmhjertighet, var det for at Jesus Kristus først
skulle vise hele sin tålmodighet på meg, til et forbilde
for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig
liv. Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste
Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.Slik lyder
Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. Gud, som var nærværende i Kristus, har forsonet
verden med seg gjennom ham og overlatt budskapet om forsoningen til
oss. Alleluja.
Evangelium Lukas 15,1-32 (kortere: Luk 15,1-10)
Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre
ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og
sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem."
Da fortalte han dem denne lignelsen: Dersom en av dere eier hundre
sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen
ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner
den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på
skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og
naboer og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen
den sauen som var kommet bort." Jeg sier dere: På samme
måte blir det større glede i himmelen over én
synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger
omvendelse.
Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister
én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter
nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller
hun sammen venninner og nabokoner og sier: "Gled dere med meg,
for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet." På
samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler
over én synder som vender om.
[Jesus sa: En mann hadde to sønner. Den yngste
sa til ham: "Far, gi meg den delen av formuen som faller på
meg." Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager
etter solgte den yngste sønnen alt sitt og drog til et land
langt borte. Der sløste han bort alle pengene i et vilt liv.
Men da han hadde satt alt over styr, kom en svær hungersnød
over landet, og han begynte å lide nød. Han gikk da og
tok arbeid hos en mann der i landet, og mannen sendte ham ut på
markene for å gjete svin. Han ønsket bare å få
mette seg med de belgene som grisene åt, for ingen gav ham noe.
Da kom han til seg selv og sa: "Alle arbeidsfolkene hjemme hos
min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet
mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være
din sønn. Men la meg få være som en av leiekarene
dine."
Dermed brøt han opp og drog hjemover til
sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og
han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen
i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen
sa: "Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener
ikke lenger å være din sønn." Men faren sa
til tjenerne: "Skynd dere! Finn fram de fineste klærne
og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på
føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil
vi spise og glede oss. For denne sønnen min var død
og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen."
Og så begynte festen og gleden.
Imens var den eldste sønnen ute på
marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte
han musikk og dans. Han ropte på en av tjenerne og spurte hva
som var på ferde. "Din bror er kommet hjem," svarte
han, "og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått
ham frisk hjem igjen." Da ble han sint og ville ikke gå
inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte:
"Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort
imot det du sa; men meg har du ikke gitt så mye som et kje så
jeg kunne holde fest sammen med vennene mine. Men straks denne sønnen
din kommer hjem, han som har brukt opp pengene dine sammen med skjøger,
da slakter du gjøkalven for ham!" Faren sa til ham: "Min
sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå
skal vi holde fest og være glade. For han, din bror, var død
og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen."
Slik lyder Herrens ord.
|