Tekster for 25. søndag
i det alminnelige kirkeår - År C
Første lesning Amos 8, 4 - 7
Hør, dere som tråkker fattigfolk ned og gjør ende på de hjelpeløse
i landet! Dere sier: "Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn,
og når er sabbaten til ende, så vi kan åpne vår kornbu?" Da gir dere
dårlig mål og tar for stor betaling og fusker med falske vekter. Dere
kjøper småkårsfolk for penger, en fattig stakkar for et par sko og
sier: "Nå selger vi avfallskorn!" Herren har sverget ved Jakobs ære:
Aldri mer vil jeg glemme noe av det de har gjort! Slik lyder Herrens
ord.
Salme 113 (112)
Omkved: Herrens navn være lovet, fra nå og til evig tid.
Alle Herrens tjenere, lovpris Herrens navn.
Velsignet være Herrens navn, fra nå av og til evig tid.
Høyt hevet over alle folk står han, hans ære
er himmelhøy.
Hvem er som Herren, vår Gud, i himmel og på jord,
hvis trone i det høye står, som ser til dypeste dyp?
Han reiser arming opp fra støv, fra sølen fattig
mann,
og benker ham ved edles bord, blant stormenn i hans folk.
Annen lesning 1. Timoteusbrev 2,1-8;
Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram
bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle
mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling, så
vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt
og vinner respekt. Dette er rett og godt for Gud, vår frelser,
han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten
å kjenne. For det er én Gud og én mellommann mellom
Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge
for alle. Slik var hans vitnesbyrd da tiden var inne, og for det er
jeg satt til herold og apostel. Dette er sant, jeg lyver ikke. Jeg
er en lærer for folkeslagene i tro og sannhet. Og nå vil
jeg at mennene på ethvert sted der de holder bønn, skal
løfte rene hender, uten sinne og strid.Slik lyder Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. Jesus Kristus, han som var rik, ble fattig for deres skyld,
og gjennom sin fattigdom gjorde han dere rike. Alleluja.
Evangelium Lukas 16,1-13 (kortere: Luk 16,10-13)
Jesus sa til disiplene: [Det var en gang en rik mann som hadde en
forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste
bort formuen hans. Han kalte ham da til seg og sa: "Hva er det
jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan
ikke lenger være forvalter hos meg." 3 Mannen tenkte: "Hva
skal jeg gjøre nå, når min herre tar stillingen
fra meg? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg
for å tigge. Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for
at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt."
Han kalte til seg sin herres skyldnere, en etter en, og sa til den
første: "Hvor mye skylder du min herre?" "Hundre
fat olje," svarte han. "Her har du ditt gjeldsbrev,"
sa forvalteren, "sett deg ned med en gang og skriv femti."
Så spurte han den neste: "Og du, hvor mye skylder du?"
"Hundre tønner hvete," svarte han. "Her er ditt
gjeldsbrev," sa forvalteren, "skriv åtti." Herren
gav den uærlige forvalteren lovord fordi han hadde stelt seg
klokt, og han sa: Denne verdens barn er flinkere til å ordne
seg med hverandre enn lysets barn. Jeg sier dere: Bruk pengene, som
det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som
kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.]
Den som er tro i smått, er også tro
i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig
i stort. Om dere ikke er tro når det gjelder pengene, som det
hefter urett ved, hvem vil da betro dere de virkelige verdier? Og
dersom dere ikke viser troskap med det som hører andre til,
hvem vil da gi dere noe til eget eie? En trell kan ikke tjene to herrer.
Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene
og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
Slik lyder Herrens ord.
|