DEN KATOLSKE KIRKES TEKSTREKKE

Inngangsevageliet Lukas 19,28-40
Da Jesus hadde sagt dette, drog han videre på sin vei opp mot Jerusalem. Og som han nærmet seg Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted og sa: "Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? da skal dere svare: Herren har bruk for den." De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. Da de løste folen, spurte de som eide den: "Hvorfor løser dere folen?" "Herren har bruk for den," svarte de. Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg opp. Og der han red fram, bredte folk kappene sine ut på veien. Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i sin glede å prise Gud høylytt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. De ropte: "Velsignet i Herrens navn være kongen, han som kommer! Fred i himmelen og ære i det høyeste!" Noen fariseere som var med i folkemengden, sa til ham: "Mester, tal dine disipler til rette!" Men han svarte: "Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope." Slik lyder Herrens ord.

Første lesning Jesaja 50,4-7
Herren min Gud har gitt meg en disippels tunge, så jeg med mitt ord kan styrke den trette. Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis. Herren min Gud har åpnet mitt øre. Jeg satte meg ikke imot og trakk meg ikke tilbake. Min rygg bød jeg fram til dem som slo, mitt kinn til dem som drog meg i skjegget. Jeg gjemte ikke ansiktet for dem som hånte meg og spyttet på meg. Herren min Gud kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg meg ikke. Derfor gjør jeg ansiktet hardt som flint, jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme. Slik lyder Herrens ord.

Salme 22 (23)
Omkved: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Annen lesning Filipperne 2,6-11
Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik. Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død. Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! Slik lyder Herrens ord.

Evangelium - Jesu lidelse Lukas 23,1-49 (kortversjon)
1 Dermed brøt hele forsamlingen opp og førte ham til Pilatus. 2 Der begynte de å føre klagemål mot ham. De sa: "Vi har funnet at denne mannen fører vårt folk på avveier: Han sier at vi ikke skal betale skatt til keiseren, og gir seg ut for å være Messias, altså konge." 3 Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" "Det er dine ord," svarte Jesus. 4 Da sa Pilatus til overprestene og til folkemengden: "Jeg finner ingen skyld hos denne mannen." 5 Da tok de sterkere i: "Han oppvigler folket med sin lære over hele Judea; han begynte i Galilea og er kommet helt hit." 6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer, 7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han Jesus over til ham; for Herodes var også i Jerusalem i de dagene. 8 Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. 9 Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord. 10 Overprestene og de skriftlærde var der også og kom med sterke anklager mot ham. 11 Herodes viste ham sin forakt og gjorde narr av ham sammen med soldatene sine. Så la han en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. 12 Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre. 13 Pilatus kalte da sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket 14 og sa til dem: "Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han oppvigler folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at han er skyldig i noe av det dere anklager ham for. 15 Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har altså ikke gjort noe som fortjener dødsstraff. 16 Jeg vil derfor la ham piske, og så sette ham fri." 17 [Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri.] 18 Da ropte de alle som én: "Bort med ham! Gi Barabbas fri!" 19 Barabbas var en mann som satt fengslet for opptøyer i byen og for mord. 20 Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. 21 Men de ropte tilbake: "Korsfest! Korsfest ham!" 22 For tredje gang sa han til dem: "Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg lar ham piske, og så gir jeg ham fri." 23 Men de presset på og forlangte med høye rop at han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket. 24 Pilatus bestemte da at det skulle bli som de krevde. 25 Han løslot den de bad om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overgav han til det som de ville. 26 Så førte de ham bort. På veien tok de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne, og tvang ham til å bære korset etter Jesus. 27 En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. 28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: "Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. 29 For det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de kvinner som ikke føder og ikke gir bryst! 30 Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! 31 For gjør de slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?" 32 Også to andre, to forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen med ham. 33 Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. 34 Men Jesus sa: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør." Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. 35 Folket stod og så på, men rådsherrene hånte ham. "Andre har han frelst," sa de, "la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte." 36 Også soldatene gjorde narr av ham; de rakte eddikvin opp til ham 37 og sa: "Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!" 38 For det var satt en innskrift over ham: "Dette er jødenes konge." 39 En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: "Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!" 40 Men den andre bebreidet ham og sa: "Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? 41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt." 42 Og han sa: "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!" 43 Jesus svarte: "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis." 44 Det var allerede den sjette time, og det ble da et mørke over hele landet helt til den niende time, 45 fordi solen var formørket. Forhenget i templet revnet i to. 46 Og Jesus ropte med høy røst: "Far, i dine hender overgir jeg min ånd!" Da han hadde sagt det, utåndet han. 47 Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og utbrøt: "Denne mannen var sannelig rettferdig!" 48 Og alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem. 49 Men alle hans venner og kjente stod langt borte og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.