Julepreken (2006)
Preken ved f. Oddvar Moi

"Herren er her, kom la oss tilbe ham!" Med denne invitasjonen ber Kirkens liturgi oss om å komme til stallen i Betlehem, der den ekstraordinære hendelsen fant sted, som forandret hele historiens gang: Frelserens fødsel.

Denne julen plasserer vi oss på nytt framfor krybba for å betrakte, heilt overvelda "Ordet som er blitt menneske". Følelser av glede og takknemlighet strømmer inn i vårt hjerte når vi hører de kjente julesalmene, som forteller om dette mirakelet: At verdens skaper, på grunn av sin store kjærlighet til oss, er kommet for å bo blant oss.

Israel, Guds utvalgte folk, hadde venta i århundrer på Messias, men de regna med at han skulle være en kraftfull og seierrik leder, som skulle befri sitt folk fra undertrykkelse. Men den Frelseren som kom, ble født anonymt og stille og i fullstendig fattigdom. Han kom som et lys som opplyser alle mennesker, sier evangelisten Johannes i juledagens evangelium, "men hans egne tok ikke imot ham" (Johannes 1). Men, legger evangelisten til: "De som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn". På samme måte vil det lovede lyset, som vi feirer i jula, opplyse hjertene til alle som holder ut i aktiv forventning.

VENTER MENNESKER PÅ FRELSEREN?
Adventstida har hjulpet oss til å bli nøkterne, realistiske og forventningsfulle, slik at vi ikke blir tynget altfor mye ned av synd og overdrevne bekymringer. Det er faktisk slik at i den grad vi har venta i forventning og bønn, i samme grad kan vi virkelig ta imot det overveldende i Kristi fødsel denne julehøytida. En biskop på 400-tallet, St. Maximus av Turin, sa i en preken: "Adventstida forbereder oss på at julehøytida er nær. Verden, som har sine egne forventninger og bekymringer, og venter også på forløsning, fred og glede. .... Denne forventninga som hele skapningen har, fører oss mennesker til Kristus, den nye Sol.".

Men her kommer spørsmålet: Venter menneskeheten fortsatt på en frelser? Inntrykket i dag er at for mange mennesker er Gud ikke engang i deres interessefelt. Det ser ut til at de ikke har bruk for ham; de lever som om han ikke eksisterte, og enda verre, som om han er et "problem" som må fjernes, for at de kan få oppfylt sine lengsler.

Men på tross av denne konflikten, denne misforståelsen - eller kanskje på grunn av den - søker også mennesker i vår tid fornyelse og frelse, ja en Frelser. Og de venter, selv om det ofte er ubevisst, på at Herren som fornyer verden og våre liv, skal komme. De venter på Kristus, han som er menneskenes sanne forløser.

Vi kristne er overlatt oppgaven å spre budskapet om julemysteriet - også til de tvilende og uvillige - gjennom både ord og gjerninger, om det mysteriet som Kristus bringer til alle mennesker av god vilje. Når han blir født i stallens fattigdom, kommer Jesus for å tilby den eneste gleden og freden som kan tilfredsstille menneskenes lengsel.

RETT FORBEREDELSE
Men hvordan kan vi forberede våre hjerter til å ta imot Kristus, og til å fortsette å ta imot Ham? Svaret er en vedvarende åndelig forberedelse full av forventning, bønn og tilbedelse - slik forbereder kristne seg til å motta Kristus julenatt. Det er den samme forberedelse og samme holdning som de bibelske skikkelsene hadde: Sakarja og Elisabet, hyrdene, de vise menn, de enkle og fattige menneskene som mottok Herren. Og framfor alt har vi eksempelet fra Marias og Josefs forberedelse! Disse siste, mer en noen andre, opplevde helt personlig følelsene og uroen som foreldre har før et barn blir født. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan de tilbrakte de siste dagene før jul, og hvordan de opplevde det da de holdt den nyfødte i sine armer.

Kjære brødre og søstre, la oss ha denne samme forventningene - og oppleve den samme gleden - som Maria og Josef. St. Maximus, som vi hørte fra tidligere, sa også: "Når vi venter på å ta imot Herren i julehøytida, la oss ta på oss fine og reine klær. Og jeg snakker her om sjelens klær, ikke kroppens. Vi trenger ikke kle oss i silke eller andre dyre klær, men i gode gjerninger. Dyre og flotte klær kan dekke til kroppen, men de kan ikke utsmykke vår samvittighet!"

La oss åpne våre hjerter, så Kristus kommer nær oss denne julehøytida!

I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Amen.

Prekenen bygger en del på en tale av pave Benedikt,
i slutten av advent 2006.