Første lesning Jes 49, 1-6
Hør på meg, dere fjerne kyster, lytt, dere folk langt
borte! Fra mors liv av har Herren kalt meg, før jeg ble født,
har han nevnt mitt navn. Han har gjort min munn til et skarpt sverd
og skjult meg i skyggen av sin hånd. Han har gjort meg til en
spiss pil og holder meg gjemt i sitt kogger. Han sa til meg: "Du
er min tjener - Israel, på deg vil jeg vise min herlighet."
Men jeg sa: "Forgjeves har jeg strevet, til ingen nytte har jeg
brukt opp min kraft. Min rett er likevel hos Herren, min lønn
er hos min Gud." Og nå sier Herren, som fra jeg var i mors
liv har formet meg til sin tjener for å føre Jakob tilbake
til ham og samle Israel hos ham - jeg er æret i Herrens øyne,
min Gud er blitt min styrke han sier: "Det er ikke nok at du
er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de
bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag,
så min frelse kan nå til jordens ende." Slik lyder
Herrens ord.
Salme 139 (138)
Omkved: Du er Herren som gjør underverk.
Herre, du gransker og kjenner meg, om jeg sitter eller
står opp, så vet du det.
Du kjenner mine tanker langt borte fra, vet min vei og mitt hvilested.
Du utforsker mine veier, hvert ord som går ut av min munn.
Du har dannet hjerte og nyrer, fra mors liv har du formet
meg.
Jeg takker deg fordi jeg er underfullt skapt, og underfull er din
gjerning.
Mine ben var ikke skjult for deg, da jeg ble dannet
i mørket, virket i jordens dyp.
Annen lesning Apg 13,22-26
I de dager sa Paulus: "Herren opphøyet David til konge
over våre fedre. Det er han som han vitner om, der han sier:
'Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte;
han skal utføre alt hva jeg vil.' Det er nå, av hans
ætt at Gud, tro mot sitt løfte, har oppreist Israels
Frelser, Jesus. Johannes hadde alt forberedt hans komme, ved å
forkynne en dåp som tegn på omvendelse, for hele Israels
folk. Da han stod ved slutten av sitt verk, sa Johannes: 'Den dere
tror jeg er, den er jeg ikke; men den som kommer etter meg, hans sandalrem
er jeg ikke verdig til å løse.' Brødre, - både
dere av Abrahams ætt og dere gudfryktige, - det er dere dette
budskap om frelsen gjelder!" Slik lyder Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. Du barn, profet for Den Høyeste, du skal gå
forut for Herren og rydde hans veier. Alleluja.
Evangelium Luk 1, 57-66.80
For Elisabet kom nå tiden da hun skulle føde, og hun
bragte til verden en sønn. Og alle hennes naboer og slektninger
tok del i hennes glede, da de fikk høre hvor stor en miskunn
Herren hadde vist henne. Så på den åttende dag,
da de kom for å omskjære gutten, ville de kalle ham Sakarias
etter faren. Men hans mor svarte: "Nei, han skal hete Johannes."
De innvendte: "Men det er jo ingen i din slekt som heter så!"
og med tegn bad de faren la dem vite hva han ville gutten skulle hete.
Da bad han om en tavle og skrev, til alles undring: "Johannes
er hans navn." Og straks ble hans munn åpnet og hans tungebånd
løst, og han priste Gud. Frykt og age grep alle som bodde der
omkring, og snart ble disse hendelsene fortalt videre, ut over fjellbygdene
i hele Judea. De gikk dypt i hjertet på alle som hørte
om dem, og folk undret seg på hva dette barnet vel skulle bli
til. Og sant var det at Herren holdt sin hånd over ham. Men
gutten vokste opp og ble full av åndskraft. Han holdt til i
ødemarken, inntil den tid kom da han skulle stå frem
for Israel. Slik lyder Herrens ord.