Tekster for JULEDAG
(høymessen)
Første lesning Jesaja 52,7-10
Hvor fagert det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over
fjell, melder fred og bærer godt budskap, forkynner frelse og sier
til Sion: "Din Gud er konge!" Hør, dine vaktmenn roper høyt, de jubler
alle sammen. Like for sine øyne ser de at Herren vender tilbake til
Sion. Bryt ut i samstemmig jubel, Jerusalems ruiner! For Herren trøster
sitt folk og løser ut Jerusalem. Herren viser sin hellige arm for
alle folkeslags øyne. Hele den vide jord får se frelsen fra vår Gud.
Slik lyder Herrens ord.
Salme 98 (97)
Omkved: Den vide jord har skuet frelsen fra vår Gud.
Syng en ny sang for Herren, underfulle ting har han gjort.
Han har seiret ved sin høyre hånd, ved sin hellige
arm.
Herren har kunngjort sin frelse, åpenbart sin rettferd for
folkenes åsyn.
Han kom sin miskunn i hu, sin trofasthet mot Israels barn.
Den vide jord har skuet frelsen fra vår Gud.
Rop av glede for Herren, alle jorden, bryt ut i jubel og lovsang.
Syng for Herren til sitar, til sitar med sangens røst.
Syng av glede for Herren, vår konge, til trompeter og hornets
klang.
Annen lesning Hebreerbrevet 1,1-6
Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene
gjennom profetene. Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt
til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting,
for ved ham skapte han verden. Han er en utstråling av Guds herlighet
og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da
han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens
høyre hånd i det høye. Slik er han blitt større enn englene; for det
navn han har fått, er så mye større enn deres. For til hvem av englene
har Gud noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag? Eller,
som det også står: Jeg vil være en far for ham, og han skal være en
sønn for meg. Når han så skal føre sin førstefødte inn i verden igjen,
sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham. Slik lyder Herrens ord.
Allelujavers
Alleluja. En hellig dag har lyst opp for oss. Kom, alle folk,
og tilbe Herren; for i dag er et stort lys kommet ned til jorden!
Alleluja.
Evangelium Johannes 1,1-18 (kortere form: 1,1-5,
9-14)
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han
var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke
noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes
lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. [En
mann stod fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. Han kom for
å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved
ham. Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset.]
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han
var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham
ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle
som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror
på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers
vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. Og Ordet ble menneske og
tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den
enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. [Johannes vitner
om ham og roper ut: "Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg,
er kommet foran meg, for han var til før meg." Av hans fylde har vi
alle fått, nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og
sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noen gang sett Gud, men
den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss
hvem han er.] Slik lyder Herrens ord.
|