| Langt fra alle helgenfester har egen
messe; de fleste har en messe som er satt sammen av deler
av fellesmessen og egne lesninger eller bønner. Apostelfestene
har egne messer, og for hellige paver har Pius XII skrevet
ut en egen messe. Martyrene er Kirkens seierrike stridsmenn;
de er kommet den korsfestede og oppstandne Frelser nær
og har derfor egne messer i Påsketiden. Da det blodige
martyrium ble sjeldnere, fikk det ublodige martyrium sin
egen messeformular i bekjennermessene (biskoper, kirkelærere,
abbeder, prester eller munker og legmenn).
Jomfruene som valgte Kristus til brudgom,
har en egen stilling i Kirken, særlig de som led
martyrdøden for sin kjærlighet til Frelseren.
Men Kirken feirer også i liturgien jomfruer som
ikke er martyrer, framfor alle Guds mor, Jomfru Maria,
og også enker og kvinner som ikke ble martyrer.
Når Kirken i liturgien setter fram
for oss, ved siden av de lysende helgenskikkelser, slike
typer av helgener, er det for å vise oss idealet
av kristen hellighet i all dens renhet, belyst ved tekster
fra den Hellige Skrift.
Fellesmessene er ordnet etter de ulike
grupper av helgener og har navn etter de første
ord i inngangsverset (Introitus): MESSEN "Statuit",
MESSEN "Os justi" OSV.
|