mai 312012
 

I de tradisjonelle tidebønnene kommenterer lesningene nå i pinseoktaven hver dag messens evangelium. Slik er torsdagens lesninger:

Lukas 9:1-6
Jesus kalte sammen de tolv og gav dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer. Så sendte han dem ut for å forkynne budskapet om Guds rike og helbrede syke. Og han sa til dem: «Ta ikke noe med dere på veien, verken stav eller veske eller brød eller penger, og heller ikke skal noen ha med to kjortler. Når dere har tatt inn i et hus, så bli der til dere drar videre. Men er det noen som ikke vil ta imot dere, skal dere dra bort fra den byen og riste støvet av føttene. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.» Så gikk de ut og drog fra landsby til landsby, og overalt forkynte de det glade budskap og helbredet syke.

Homily by St Ambrose, Bishop of Milan. – Bk. vi. on Luke ix.
We learn from the commandments of the Gospel what manner of men they ought to be who preach the glad tidings of the kingdom of God «Take nothing for your journey neither staves nor scrip, neither bread neither money.» Thus let the Apostle destitute of earthly help, and panoplies in faith, deem himself able to do all the more, as he needeth all the less Such as please may also put upon these words a spiritual interpretation in that a man may be said to lay as the encumbrances of the body, not only by abdicating power, and casting away riches, but also by denying the very body itself its pleasures. The first general commandment given to the Apostles touching their manners was to be bringers of peace, Matth. x. 13, and to be no gadders about, but keepers of the laws of guests. To wander from house to house, and to abuse the rights of hospitality, are things alien to a preacher of the kingdom of heaven.

But as the kindness of hospitality is to be met with courtesy, so also is it said » Whosoever will not receive you, when ye go out of that city, shake off the very dust from your feet, for a testimony against them.» Hereby is it taught that hospitality doth meet with a good reward, since not only do we bring peace to such as receive us, but also, if they be shadowed by some earthly vanities, these defects are taken away, where enter the feet of them that bear the glad tidings of Apostolic preachment. It is well written in Matthew x. 11 «Into whatsoever city or town ye shall enter, inquire who in it is worthy and there abide till ye go thence» thus avoiding any possible need of going from house to house. But no such selection is commanded to him that giveth hospitality, lest his hospitality itself should be lessened, while he picketh his guests.

This passage, taken according to the plain meaning, is a sacred commandment touching the religious duty of hospitality, but its heavenly words likewise hint at a mystery. When the house is chosen, it is asked if the master thereof be worthy. Let us see if this be not perchance a figure of the Church, and her Master, Christ. What worthier house can the Apostolic preacher enter, than the Holy Church? Or what host is more to be preferred before all others, than Christ, Whose use it is to wash the feet of His guests yea, Who suffereth not that any whom He receiveth into His house should dwell there with foul feet, but, defiled as they are by their former wanderings, doth vouchsafe to change them into new and clean livers. He Alone is He, from Whose house no man ought ever to go forth, nor change His roof for any other shelter, for unto Him it is well said » Lord, to whom shall we go Thou hast the words of eternal life, and we believe.» John vi. 68, 69.

mai 302012
 

Onsdag, fredag og lørdag denne uken er imbredagene (fastedagene) etter pinse. Disse dagene er vel i praksis helt blitt glemt, men slik står det om dem i Store norske leksikon:

… I norrønt ble navnet (imbrudagar, ymbru-) etter engelsk skikk brukt om 1) tre dager (onsdag, fredag, lørdag) i uken før jul, 2) i uken etter første søndag i fasten, 3) pinseuken og 4) i uken før mikkelsmess. På imbredager var særskilt faste påbudt. I den katolske kirke ble imbredagene markert fire ganger i året frem til 1969.

Ordet kommer fra gammelengelsk, ymbrendagas (eng. ember days) fra ymbryne, ‘omløp, periode’, og betyr periodedager. I latin ble dagene kalt jejunia quattuor temporum, ‘de fire årstiders faste’; jfr. kvatemberdager. Også kalt tamperdag eller temperdag.

Dette var tidligere fire årlige fasteperioder i den romersk-katolske kirke. Periodene var hver på tre dager: onsdag, fredag og lørdag i første uke av fastetiden, i uken etter pinse, etter korsmesse (14. sept.) og i tredje adventuke. Skikken har forsvunnet de fleste steder.

Slike dager kan også overholdes nå etter 1969, og det er opp til bispekonferansen å bestemme om så skal skje og hvordan (fra Wikipedia):

… The revision of the liturgical calendar in 1969 laid down the following rules for Ember Days and Rogation days: «In order to adapt the rogation and ember days to various regions and the different needs of the people, the conferences of bishops should arrange the time and plan of their celebration. Consequently, the competent authority should lay down norms, in view of local conditions, on extending such celebrations over one or several days and on repeating them during the year.»

On each day of these celebrations the Mass should be one of the votive Masses for various needs and occasions that is best suited to the intentions of the petitioners. They may appear in some calendars as «days of prayer for peace».

They were made optional by churches of the Anglican Communion in 1976. Some Lutheran church calendars continue the observation of Ember and Rogation days though the practice has diminished over the past century. …

Les også om imbredagene i the Catholic Encyclopedia.

mai 302012
 

I de tradisjonelle tidebønnene kommenterer lesningene nå i påskeoktaven hver dag messens evangelium. Slik er onsdagens lesninger:

Joh. 6:44-52 (51)
Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til meg. Jeg sier ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, har sett Faderen. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.

Homily by St Augustin, Bishop of Hippo. – 26th Tract on John.
Think not that thou art drawn against thy will the soul is drawn, not willingly only, but lovingly. Neither must we be afraid lest men who are great weighers of words, and very far from understanding the things of God, should catch us up upon this Gospel doctrine of the Holy Scriptures, and should say to us How can my faith be willing if am drawn I answer Thou art not drawn as touching thy will, but by pleasure. And, now, what is being drawn by pleasure Delight thyself in the Lord, and He shall give thee the desires of thine heart. Ps. xxxvi. 4. There is pleasure in that heart to which the Bread That came down from heaven is sweet. The poet is allowed to say His special pleasure draweth each, but pleasure, which so draweth, is not a necessity, not a bond, but a delight how much more strongly, may we say that men are drawn to Christ, who delight in truth, who delight in blessedness, who delight in righteousness, who delight in life everlasting, since truth and blessedness, and righteousness and everlasting life are all to be found in Christ? Or have the bodily senses pleasure, and the spiritual senses none? If the spiritual sense have no pleasures, wherefore is it written: And the children of men shall put their trust under the shadow of thy wings. They shall be abundantly satisfied with the fatness of thy house, and Thou shalt make them drink of the river of thy pleasures. For with thee is the fountain of life, and in thy light shall we see light. Ps. xxxv. 8. Continue reading »

mai 292012
 


The London (Brompton) Oratory feiret festen for den hellige Filip Neri sist lørdag og her er et bilde fra messen – fra NLM-bloggen. Det var en novus ordo messe, men i Oratoriet har de i alle år feiret messen svært høytidelig (og ganske uvanlig); med bl.a. to diakoner, og nesten alt på latin. I denne messen var visstnok bare epistelen og kardinal Burkes preken på engelsk. (Ja, jeg har lagt merke til at jeg kjenner en av diakonene.)

mai 292012
 

I de tradisjonelle tidebønnene kommenterer lesningene nå i pinseoktaven hver dag messens evangelium. Slik er tirsdagens lesninger:

Joh. 10:1-10
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene. Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme. Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva den betydde. Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. »

Homily by St Augustin, Bishop of Hippo. – 45 th Tract on John.
In the words of the Gospel which are this day read, the Lord has spoken unto us in similitudes, touching His flock, and the Door whereby entry is made into their fold. The Pagans therefore may say, «We have good lives,» but if they enter not in the Door, what doth that profit them whereof they make their boast good life is profitable to a man if lead unto life everlasting, but if he not to have life everlasting, what shall his good life profit him Neither indeed can it be truly said that they live good lives, who are either so blinded as not to know, or so puffed up as to despise, the end of a good life. And no man can* have a true and certain hope of life everlasting, unless he know the true Life, Which is Christ, and enter in by that Door into the sheepfold.

There are many such, who try to persuade men to live good lives but not to be Christians. These are they who would fain «climb up some other way,» «for to kill and to destroy,» and are not as the Good Shepherd, Who is come to keep and to save. There have been philosophers who have treated many subtle questions of right and wrong, who have been the authors of many distinctions and definitions, who have completed many exceedingly clever arguments, who have filled many books, and have proclaimed their own wisdom with braying trumpets. These dared to say to men » Follow us embrace our school of thought, and you will find therein the secret of an happy life.» But these were not of them who enter in by the Door they came not but for to steal, and to kill, and to destroy.

Thouching these, what shall I say? Behold, the Pharisees themselves read of Christ, and therefore talked of Christ they looked for His coming, and when He came, they knew Him not. They boasted that they themselves were among the Seers, that is, of the wise ones, and they denied Christ, and entered not in by the Door. Therefore they, if they led away any, led them away only to kill and to destroy, not to free them. So much for them. Now let us see if all they who boast the name of Christian enter in by the Door. Some there are, and their number cannot be reckoned, who not only boast that they themselves are among the Seers, but would fain appear as though their hearts were enlightened by Christ but they are heretics.

mai 282012
 


Bilder over er fra Westmintser Cathedral i London, og viser tidligere anglikanske prester som ble ordinert til katolske diakoner lørdag 26. mai. Nr tre fra høyre er den kjente Fr. Hunwicke, som for et år siden skrev på sin blogg: «I think I had better share with my friends the distressing news that my ordination within the Catholic Church has been «deferred«. I think there has been some misunderstanding about the content of my blog, which I regret. Regular readers of the blog will be aware that its main characteristic is that of total submission to the Church’s Magisterium, and of profound admiration for the person and writings of the present Sovereign Pontiff; and so my prayer is that present misunderstanding will very speedily be resolved.» Mens alle hans kolleger, som ble katolikker samtidig med ham, ble ordinert til katolske diakoner og prester for et år siden, måtte han altså vente i uvisshet.

Men for noen uker siden skrev han (og jeg oppdaget det ikke før i dag): «I have just heard that the Holy Father has signed the Dispensation from Celibacy, which means that, Deo Volente, I shall take part in the Deaconing Service on May 26, 10.00 in Westminster Cathedral. There is no time arranged yet for the Priesting.» Bildet over viser altså at han virkelig ble diakonviet i forgårs – og innenfor Ordinariatet går det vanligvis ikke lang tid mellom diakon- og pestevielse.

mai 282012
 

I de tradisjonelle tidebønnene er matutin kortere enn vanlige dager nå i pinseoktaven (som i påskeoktaven), med bare tre salmer (men lange salmer) og tre lesninger. Lesningene kommenterer hver dag messens evangelium. Slik er mandagens lesninger:

Joh. 3:16-21
For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.

Homily by St Augustin, Bishop of Hippo – 12th Tract on John
The Physician cometh that, as often as in him lieth, he may heal the sick man. He is his own destroyer who will not keep the commandments of the Physician. Into the world came the Saviour. Why is He called the Saviour of the world but because He came «into the world not to condemn the world, but that the world through Him might be saved»? If thou willest not be saved through Him, thou wilt be condemned of thyself. And why say I that thou wilt be condemned Because it is written » He that believeth in Him is not condemned.» What then canst thou hope that He will say of » him that believeth not,» but that He will be condemned And indeed He doth say farther » He that believeth not is condemned already.» He is condemned already, though the condemnation be not yet openly pronounced.

He is condemned already, for » the Lord knoweth them that are His.» He knoweth them for whom is laid up the crown, and likewise them that are reserved unto the fire. His eye seeth in the field of the world the distinction of the wheat and of the straw, of the and of the tares. » He that believeth not is condemned already.» And why » Because he hath not believed in the Name of the Only-begotten Son of God. And this is the condemnation that light is come into the world, and men loved darkness rather than light, because their deeds were evil.» » Because their deeds were evil » but, my brethren, is there one man of whom God findeth that his works are good No, not one. God findeth all works to be (in themselves) bad. How then do we hear that some there be who do truth, and come to the light For these words come anon » But he that doeth truth, cometh to the light.»

But the Lord saith [of such as these, who are condemned already, because they believe not in Him] » They loved darkness rather than light.» And here He maketh the great point [of difference between such, and them that do the truth.] There are many who have loved their sins there are many who have confessed their sins and he that confessed and denounceth his sin, is working already with God. God denounceth thy sins, and if thou denounce them likewise, then dost thou join thyself with God in His act. The man and the sinner are two different things. God made the man, and the man made the sinner. Put away thy work, and God will save His. Thou art behoven to hate in thyself thine own work, and to love God’s work. When thine own works begin to displease thee, then is it that thou beginnest to do well, because thou denouncest thine own evil works. The first thing to do, if thou wouldest do good works, is to acknowledge thine evil ones.

mai 282012
 

Dagene etter pinse er svært så forskjellige i den nye og den tradisjonelle kalenderen; helt vanlige, grønne dager i den nye messen, og den svært høytidelige pinseoktaven i den tradisjonelle messen. Går man over 100 år tilbake hadde Kirken mange oktaver, og man må nok kunne være enig i at det var for mange – det var også slik en tid at man nesten ikke feiret noen vanlige søndager, fordi helt vanlige minnedagen kunne ta søndagens plass. Men tidlig på 1900-tallet var dette blitt forandret, og man lurer så på hvordan man fant det nødvendig i 1969 å ta bort selve pinseoktaven. Mange er nok enige at det var ganske unødvendig, og en feil som ble begått i årene etter konsilet (for konsilet selv sa selvsagt noe ikke om dette).

På nettsidene til det engelske Catholic Herald kan vi lese denne ukens tekster i både den nye og den tradisjonelle kalenderen (det kan man hver uke). Det ser slik ut – i den nye kalenderen er det 8. uke i kirkeåret:

Ordinary Form
Sunday May 27: Pentecost – Acts 2:1-11; Ps 104; 1 Cor 12:3-7, 12-13 or Gal 5:16-25; Jn 20:19-23 or Jn 15:26-27; John 16:12-15;
Monday May 28: Weekday in Ordinary Time – 1 Pet 1:3-9; Ps 111; Mk 10:17-27
Tuesday May 29: Weekday in Ordinary Time – 1 Pet 1:10-16; Ps 98; Mk 10:28-31
Wednesday May 30: Weekday in Ordinary Time – 1 Pet 1:18-25; Ps 147; Mk 10:32-45
Thursday May 31: The Visitation of the Blessed Virgin Mary – Zeph 3:14-18 or Rms 12:9-16; Is 12:2-6; Lk 1:39-56
Friday June 1: St Justin, martyr – 1 Pt 4:7-13; Ps 96; Mk 11:11-26
Saturday June 2: Weekday in Ordinary Time – Ju 17, 20b-25; Ps 63; Mk 11:27-33

Extraordinary Form
Sunday May 27: Pentecost – Acts 2:1-11; John 14:23-31
Monday May 28: Pentecost Monday – Acts 10:34,42-48; John 3:16-21
Tuesday May 29: Pentecost Tuesday – Acts 8:14-17; John 10:1-10
Wednesday May 30: Pentecost Wednesday (Ember Day) – Acts 2:14-21; Acts 5:12-16; John 6:44-52
Thursday May 31: Pentecost Thursday – Acts 8:5-8; Luke 9:1-6
Friday June 1: Pentecost Friday (Ember Day) – Joel 2:23-27; Luke 5:17-26
Saturday June 2: Pentecost Saturday (Ember Day) – Joel 2:28-32; Leviticus 23:9-21; Deuteronomy 26:1-11; Leviticus 26:3-12; Isaias 45:1-8; Romans 5:1-5; Luke 4:38-44

mai 272012
 

I de tradisjonelle tidebønnene, til matutin, leser vi i dag utdrag at pave Gregor den stores preken over dagens evangelietekst fra Joh 14:13-31:

Homily by Pope St Gregory the Great – 30th on the Gospels.

Dearly beloved brethren, our best way will be to run briefly through the words which have been read from the Holy Gospel, and thereafter rest for a while quietly gazing upon the solemn subject of this great Festival. This is the day whereon «suddenly there came a sound from heaven,» and the Holy Ghost descended upon the Apostles, and, for fleshly minds, gave them minds wherein the love of God was shed abroad and, while without «there appeared unto them cloven tongues, like as of fire, and it sat upon each of them,» within, their hearts were enkindled. While they received the visible presence of God in the form of fire, the flames of His love enwrapped them. The Holy Ghost Himself is love whence it is that John says «God is love.» Whosoever therefore loves God with all his soul, already has obtained Him Whom he loves for no man is able to love God, if He have not gained Him Whom he loves.

But, behold, now, if I shall ask any one of you whether he loves God, he will answer with all boldness and quietness of spirit » I do love him.» But at the very beginning of this day’s Lesson from the Gospel, you have heard what the Truth says » If a man love Me, he will keep My word.» The test, then, of love, is whether it is showed by works. Hence the same John hath said in his Epistle I. iv. 20, v. 3 «If a man say, I love God, and keeps not His commandments, He is a liar.» Then do we indeed love God, and keep His commandments, if we deny ourselves the gratification of our appetites. Whosoever still wanders after unlawful desires, such an one plainly loves not God, for he says, Nay, to that which God wills.

And My Father will love him, and We will come unto him, and make Our abode with him.» O my dearly beloved brethren, think what a dignity is that, to have God abiding as a guest in our heart Surely if some rich man or some powerful friend were to come into our house, we would hasten to have our whole house cleaned, lest, perchance, when he came in, he should see aught to displease his eye. So let him that would make his mind an abode for God, cleanse it from all the filth of works of iniquity. Lo, again, what says the Truth? «We will come unto him, and make Our abode with him.» There are some hearts whereunto God comes, but makes not His abode therein with a certain pricking they feel His Presence, but in time of temptation they forget that which has pricked them and so they turn again to work unrighteousness, even as though they had never repented.

mai 262012
 

For en del år siden var det å oppgradere minnet ofte det lureste man kunne gjøre med en datamskin, billig og svært enkelt, og jeg gjorde det flere ganger med stort hell på kontorer der jeg jobbet. Nå har de fleste maskinene nok minne, og der har blitt mest effektivt å bytte ut ut harddisken med en SSD. Før jul forsøkte jeg dette selv; jeg kjøpte en 120 GB SSD for å sette den i en bærbar jeg hadde. Det lyktes ikke, siden SSDen hadde standard tykkelse på 9,5 mm, og den bærbare bare hadde plass til 7 mm. Men jeg satte SSDen inn i min kontormaskin (måtte riktignok installere alt på nytt, siden jeg ikke fikk til å klone den gamle disken), og siden har denne maskinen vært svært mye raskere enn den var før. hardware.no skriver om dette i dag, og forteller om løsninger på begge mine problemer fra i fjor høst:

… Vi har lenge ment at det å bytte ut harddisken med en SSD er den enkleste og beste måten å få en raskere PC på. For godt under tusenlappen kan du få følelsen av å ha en helt ny datamaskin.

Men dersom du bytter ut harddisken med en SSD, må du også belage deg på å installere operativsystemet og alle programmene på nytt. Det er riktignok noe vi her i redaksjonen vil anbefale deg å gjøre, men nå er det slik at ikke alle har lyst eller tid til å gå gjennom den prosessen.

Det er i slike tilfeller såkalte SSD-oppgraderingskit kommer inn og redder dagen. Da får du både en SSD, USB-kabel og programvare for migrasjon. Blant annet har Kingston slike pakker.

… I forhold til den «vanlige» Force 3 har Corsair her tatt til høyde for at ikke alle nyere bærbare har plass til en 2,5-tommers disk i full størrelse. SSD-en som følger med i dette sette har derfor en høyde på 7 mm, mot standard 9,5 mm.

mai 252012
 

Jeg fikk en e-post i dag tidlig fra en bekjent i Italia, som (lenker til og) skriver:

Må si jeg har sans for B16s back to basics. Ikke noe unødig fokus på en skarve økonomisk krise, men snarere på det essensielle: «Benedetto XVI ha indicato ai vescovi italiani la necessità di «un rinnovato impulso, che punti a ciò che è essenziale della fede e della vita cristiana», spiegando che «non ci sarà rilancio dell’azione missionaria senza il rinnovamento della qualità della nostra fede e della nostra preghiera; non saremo in grado di offrire risposte adeguate senza una nuova accoglienza del dono della grazia; non sapremo conquistare gli uomini al Vangelo se non tornando noi stessi per primi a una profonda esperienza di Dio».»

Jeg leser mer om dette (på engelsk) i dag på Rorate cæli, der vi bl.a. leser om å holde fast på troens innhold og tolke konsilet med en kontinuitetens hermeneutikk:

… «That which above all concerns the Council is that the sacred deposit of the Christian faith be kept and taught in a more efficacious way,» Pope Blessed John XXIII affirmed in his opening address. And it is worthwhile to meditate and read these words.

The Pope charged the Fathers to deepen and present such a perennial doctrine in continuity with the millennial Tradition of the Church: «to pass on the doctrine, pure and whole, without attenuations or distortions,» but in a new way, «according to what is required by our times.» (Address of solemn opening of the Ecumenical Council of the Vatican II, October 11, 1962). With this key for its reading and application – according to a view, certainly not of an unacceptable hermeneutic of discontinuity and of rupture, but of a hermeneutic of continuity and of reform -, listening to the Council and making ours the authoritative indications are the path to ascertaining the ways with which the Church may offer a significant response to the great social and cultural transformations of our time, which have visible consequences also on the religious sphere.

Benedict XVI, Address in audience to the general assembly of the Italian Episcopal Conference, May 24, 2012

mai 252012
 


Corpus Christi Watershed har svært mange musikalske ressurser til messefeiring på latin og engelsk – se her. De har samlet mange ressurser for pinsedag på denne siden, som vi også ser i bildet øverst.

Under ser vi én av de mange videoene man kan se på og lytte til for forberede seg til søndagens messe.

mai 252012
 

FSSPs superior, Fr. John Berg (en meget hyggelig mann som jeg møtte tidligere i år i Sveits), feiret nylig en fin levittmesse (et uttrykk som visst brukes nesten bare i Norge) i en av Mexicos gamle og ærverdige katedraler. Videoen over viser offertoriet i messen, og i kommentarene til dette innlegget fra NLM-bloggen diskuteres enkelte detaljer i liturgien.

FSSP driver visst et godt arbeid her – som man kan lese om her. Under et bilde av ketedralen fra utsiden.

mai 252012
 

Etter to hyggelige år med HTC-telefonen Legend (til høyre), begynte denne for første gang å skape litt problemer. Berøringsfunksjonen på skjermen begynte i ny og ne (nesten daglig) å «henge seg opp»; noen ganger fikk jeg den til å vrike etter et par minutter, andre ganger måtte jeg ta ut batteriet for å starte den på nytt.

Jeg har derfor fått ny telefon, og etter litt tid på nettet fant jeg ut at HTCs nyeste «One V» passet ypperlig til meg. Den har den nyeste Android (versjon 4), men er ikke spesielt stor, flott eller dyr. En vurdering på dinside.no sier det egentlig ganske treffende:

HTC One V er i det hele tatt en av de peneste Android-telefonene vi har testet på lenge. Den fremstår som en robust liten klump, og størrelsen er et gledelig gjensyn med telefoner slik de var for et par år siden, før skjermtommene tok helt av. … Skjermen til one V er 3,7 tommer stor, noe som i dagens Android-verden plutselig ser knøttsmått ut. Selv om den jo er er 0,2 tommer større enn iPhone sin.

HTC One V er «billigmodellen», så du får en ganske standard LCD-skjerm med 800 ganger 480 piksler. Dette er ikke overveldende mange piksler, men slett ikke verst, og skjermen ser akkurat så fin ut som vi hadde forventet oss. …

I anmeldelsen klages det egentlig bare på at telefonen har for lite minne, men det syns jeg er ganske tåpelig, siden telefonen jo har plass til minnekort. Selv satte jeg inn kortet på 16 GB fra min gamle telefon, og har på alle måter vært meget fornøyd etter at jeg fikk telefonen i går.

mai 242012
 

Det blir som vanlig tradisjonell latinsk messe i St Joseph kirke i Akersveien i Oslo, fjerde søndag i måneden, 27. mai kl 19.00 – og vi feirer PINSEDAG. Alle tekstene kan man lese her på latin og norsk og hele programmet for messen er her.

I messen denne dagen synges (selvsagt) pinsedagssekvensen:

Veni, Sancte Spiritus, Et emitte cælitus, Lucis tuæ radium.
Veni pater pauperum, Veni dator munerum, Veni lumen cordium.
Consolator optime. Dulcis hospes animæ, Dulce refrigerium.
In labore requies, In æstu temeries, In fletu solatium.
O lux beatissima, Reple cordis intima, Tuorum fidelium.
Sine tuo numine, Nihil est in homine, Nihil est innoxium.
Lava quod est sordidum, Riga quod est aridum, Sana quod est saucium.
Flecte quod est rigidum, Fove quod est frigidum, Rege quod est devium.
Da tuis fidelibus, In te confitentibus, Sacrum septenarium.
Da virtutis meritum, Da salutis exitum, Da perenne gaudium. Amen. Alleluia.

Under ser vi den i norsk oversettelse (fra 1961):

Kom, du Hellig Ånd, og send ned til oss fra himmelen en stråle av ditt eget lys.
Kom, du far for fattigfolk, kom som gavmildhetens tolk, kom, du lys for hjertene.
Trøster, du som trøster best, kom, du milde sjelegjest, milde svaling for vår sjel.
Hvile du i arbeid gir, kjøling sval når heten svir, trøst på sorgens tåredag.
O, du lys fra salighet, sendt fra himmelen hit ned, fyll hvert hjerte som har tro.
Uten nådens bud fra deg: ingen hjelp på livets vei, ingen sjel er uskyldsren.
Tvett bort urenhetens spor, lesk som dugg den tørre jord, leg hvert sår som salve mild.
Bøy du det som hardt er blitt, tin opp det som frøs så tidt, led hver. den som gikk seg vill.
Dine syvfold gavers skatt, gi ditt folk som trygt her satt til din gavmildhet sin lit.
Gi oss kraft som gagne kan frelsens ferd mot livets land; I evig glede gi oss da. Amen. Alleluja.

mai 232012
 

Jeg har nå sett svart på hvitt at p Frode Eikenes er «funnet skikket til å feire den tridentinske messe». Jeg visste at han hadde tatt en liten prøve og at alt var i orden, men hadde ikke sett det i skriftlig form tidligere. Så langt har det ikke kommet noe om dette på katolsk.no, slik det gjorde i mitt tilfelle.

P. Frode skal forøvrig feire en høytidelig ‘missa cantata’ i Kristiansand andre pinsedag – med opptagelse av en konvertitt.

OPPDATERING:
Nå er dette også lagt ut som sak på katolsk.no – se her.

mai 232012
 

En bok med en slik tittel er nettopp kommet ut på italiensk: “Le ‘chiavi’ di Benedetto XVI per interpretare il Vaticano II”, skrevet av kardinal Walter Brandmüller, erkebiskop Agostino Marchetto, og msgr. Nicola Bux. Boken ble presentert av Radio Vaticana, og her sa erkebiskop Marchetto:

Q. – Let us return to the hermeneutic of discontinuity, of rupture, and the hermeneutic of reform: which one prevails today within the Church?
A. – Unfortunately, I must say, the one of rupture prevails. I would rather add that it is acknowledged today that not only the extreme fringe – of what was the majority in the Council -, but also the Traditionalist movements say the same thing. For them also there was a rupture. Therefore, there is still much work to be done.

Her kan jeg legge til at jeg er uenig med Rorate Cæli, som skriver om dette og kommenterer det slik: «.. an attempt to interpret the whole of the Council according to a view of «reform in continuity» is laudable, but those … who see this interpretive attempt as a kind of constrained intellectual exercise are not necessarily mistaken.» Jeg syns selv det er mer fruktbart å følge pave Benedikt her, og si at konsilet selv (dets dokumenter) er ikke noe brudd med Kirkens tradisjon, og selv om mange har tolket det som et brudd, og brukt det til å bryte med Kirkens tradisjon, er løsningen (heller enn å si at konsilet selv tok feil) å sørge for at konsilet blir forstått som en videreføring av Kirkens tradisjon, og å sørge for at Kirken også i dag fører videre denne tradisjonen.

Artikkelen nevner videre at de to dokumentene fra konsilet som skaper mest problemer for noen tradisjonalister, er dokumenter av mindre betydning og vekt:

… «There is a huge difference between a great constitution,» like the Vatican II constitutions on the church, the liturgy and divine revelation, «and simple declarations,» like the Vatican II declarations on Christian education and the mass media. «Strangely enough, the two most controversial documents» for the SSPX — those on religious freedom [Dignitatis humanae] and on relations with non-Christians [Nostra aetate] — «do not have a binding doctrinal content, so one can dialogue about them,» the cardinal said. «So I don’t understand why our friends in the Society of St. Pius X concentrate almost exclusively on these two texts. And I’m sorry that they do so, because these are the two that are most easy to accept if we consider their canonical nature» as non-binding, he said. … (Fra Catholic News Service.)

OPPDATERING:
Katolsk.no kom i ettermiddag også med en sak om dette, de har oversatt mye av tekstmaterialet til norsk, og lagt inn en lenke til viedoen under: