Jesus til Egypt – Ramaskrik i Betlehem
Til jul skrev jeg en tekstbetraktning med tittel «Jesus til Egypt – Ramaskrik i Betlehem» som ble trykt i Nr. 4/23 av St Olav magasin. Her er teksten.
Da vismennene var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. (Mat 2,13-14)
Det er i Lukasevangeliet vi leser «juleevangeliet», den mest kjente bibelteksten som vi leser til julaften og julenatt. Og Johannes skriver den kjente «prologen», som sier at «i begynnelsen var Ordet» og leses i juledagens messer. Men evangelisten Matteus skriver også to hele kapitler om starten på Jesu liv og hans fødsel, og noe av dette vil jeg ta frem her.
Det er bare Matteus som forteller om de vise menn, og han forteller videre at når de har forlatt stallen med Jesus, Maria og Josef, får Josef i en drøm melding om å flykte med familien til Egypt. Vi har svært lite historisk kunnskap om dette oppholdet i Egypt, for latinske kristne har i liten grad kjent til eller videreført tradisjoner og fortellinger om hva Den hellige familie gjorde i Egypt.
Men armenske og koptiske kristne har veldig mange tradisjoner om oppholdet, og i Egypt er det så mange som 25 steder/byer der man sier at Maria, Josef og Maria besøkte. De reiste først vestover fra Betlehem, gjennom nordlige Sinai, deretter til Nil-deltaet og nordvestover opp mot Middelhavet, før de reiste sørover og stoppet bl.a. i Kairo før de til sist kom til øvre Egypt.
Om den vestlige tradisjoner ikke kjenner mange av disse konkrete tradisjonene, har den i alle fall illustrert denne flukten i hundrevis/tusenvis av bilder. Reiser man rundt om i Europa, finner man flukten representert i veldig mange kunstmuseer. Bildet jeg tar med her er av Fra Bartolomeo (1472–1517): En hvil under flukten til Egypt (c 1500).
De neste versene i Matteus forteller så noe som er blitt både til en viktig årlig fest i vår Kirke samt et norsk ordtak: «Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage. Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer.» (Mat 2,16-18)
Kirkeåret har en oktav, dvs. åtte viktige dager, både etter jul og påske, og juleoktaven inneholder samtidig flere viktige fester; festen for Stefanus’ martyrdød (26/12), festen for evangelisten Johannes (27/12) og også festen for Den hellige familie. Men det er spesielt festen som markeres 28/12 jeg vil peke på her; Festen for De uskyldige barn i Betlehem, om ramaskriket som lød da disse guttebarna i Betlehem så grusomt ble drept av kong Herodes da han prøvde å eliminere jødenes konge. Også den fortellingen er illustrert i hundrevis av malerier i den vestlige tradisjon.
Og dagen er også ekstra viktig for meg, siden jeg 28. desember for 29 år siden ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap – i Arendal av p. Alan Littlewood.
