Generelt

Jeg leste nylig to bøker av Ole Jørgen Benedictow: 1349 Svartedauden, katastrofe og tideverv : historien om 1300-tallet og pestepidemien som endret Norge for alltid fra 2024, og på en måte enda mer interessant hans bok fra 2002: Svartedauen og senere pestepidemier i Norge. Pestepidemiens historie i Norge 1348-1654

Spesielt den andre boka forteller ting som jeg visste svært lite om fra før; at det var mange pestepidemier i Norge også etter Svartedauen – det hadde jeg lest om i andre europeiske land, men ikke tidligere at det også skjedde i Norge. Biblioteket skriver om denne andre boka:

Denne boken setter for første gang pesttiden i Norge i fokus, fra svartedauen i 1348-1349 til den siste pestbølgen i 1654. Bakgrunnen og virkningene av disse epidemiene settes inn i de store samfunnsmessige sammenhengene som skaper historie og former menneskenes liv. I norsk historie utgjør svartedauen og etterfølgende pestepidemier hovedgrunnen til Norges politiske nedgang i senmiddelalderen og undergang som selvstendig stat i 1536. Benedictow gjør nøye rede for de nye impulser til mer rasjonelle forståelsesmåter og hensiktsmessig holdninger til bekjempelse av pestepidemiene som kom med overgangen fra middelalder til tidlig nytid. Forfatter og professor Ole Jørgen Benedictow, til daglig ansatt ved historisk institutt, Universitetet i Oslo. Han har tidligere skrevet lærebøker og populærvitenskapelige bøker innen historie og dessuten to avhandlinger om pestens historie.

Vi har nå vært to dager i Ávila, som ligger litt over en time nord-vest for Madrid. Det har vært veldig interessant; det er en vakker by og første bilde viser meg med den berømte bymuren i bakgrunnen. Byen har også minst to berømte kirker ( i tillegg til kirke og museum knyttet til Den hellige Teresa). Den ene kirken er domkirken, vel den eldste gotiske domkirken i Spania, og den andre er San Vincente – som ikke er den kjente Vincent, men en martyr (sammen med sine to søstre) fra år 303.

På bilde nummer to sitter jeg ved siden av statuen av Den hellige Teresa, rett uten for kirken som ble bygget over hennes fødested.

Vi er på en vårferie i Madrid (og skal også til Segovia og Avila) og har besøkt flere museer, bl.a. Prado og Thyssen-Bornemisza, og i sistnevnte museum så jeg dette morsomme bildet av Den hellige familie med en engel, malt av Jacob Jordaens ca. 1625. Museet skriver om bildet her.

Trondheims katolske biskop, Erik Varden, har vært ekstra mye i nyhetene nylig, siden han leder fasteretretten for pave Leo og kardinalene i Roma i disse dager – les om det hos ewtn.no

Og på Jæren har det vakt ekstra stor «åtgaum» at navnet Varden kommer fra Jæren, nokså langt sør, mellom Ogna og Brusand. Ei dame skriver på FB at hun er biskopens tremenning og kan fortelle at hans oldefar var lærer på Vigrestad, hans farfar var prest, først i Stavanger (og et år som fange på Grini under krigen) og siden andre steder i landet. Til og med Erik Vardens far ble født i Stavanger, før familien etter hvert gjorde østlendinger av seg, og faren var i mange år dyrlege i Degernes i Østfold.

Slike ting er ganske viktige for jærbuer. Her er et kart som viser Varden.

I år er vi på Gran Canaria ganske lenge, i seks uker, fra midten av desember til ut januar 2026. Vi har bodd i to ulike leiligheter, begge nokså enkle, men begge med mye sol og flott utsikt.

Den første leiligheten lå på høydedraget øst for Puerto Rico, med utsikt over det som kalles «Nydalen» med havna nederst. Her er den utsikten:

Andre leilighet lå rett vest for Puerto Rico, ikke langt fra Europa-senteret, med utsikt ned mot Amadores-stranda. Her er den utsikten:

Det har vært mange jubileer i år. Det første var mitt 25-årsjubileum som katolsk prest 8. januar og det siste min 70-årsdag 18. desember. I tillegg er det i år 40 år siden min kone og jeg møttes (i Sveits) i februar, 40 år siden vi forlovet oss 18. september og 40 år siden vi giftet oss 14. desember. Dessuten var det i juni 50 år siden jeg fikk min Eksamen artium fra Bryne gymnas og i august 50 år siden jeg flyttet til Oslo for å begynne på Menighetsfakultetet. (I tillegg markerte jeg i starten av oktober at jeg ikke har hatt en eneste sykedag på 30 år, jeg er takknemlig for at jeg har god helse.)

Forandringer har det også vært mange av i år, mht. mitt arbeid. I juni sluttet jeg som katolske sykehusprest for Oslo-området etter 9 år, i juli sluttet jeg som Biskoppelig vikar for det kateketiske arbeid i Oslo katolske bispedømme etter 4,5 år (da den nye biskopen overtok), 31. august var min siste arbeidsdag som leder av Kateketisk senter i Oslo, og fra 1. september gikk jeg ned i 50% stilling som prest i bispedømmet. Fra samme dato ble jeg også utnevnt til kapellan i St Olav menighet, og utover høsten var jeg både kapellan i menigheten og søndagsvikar for bispedømmet (i praksis for hele Østlandet). Fra slutten av året er jeg ikke lenger stiftskapellan/ vikarprest, men skal bruke alle mine 50% i St Olav menighet, der jeg både skal feire messer på norsk og ha et spesielt ansvar for de engelske søndagsmessene (hver søndag kl. 09.30 og 18.00) i menigheten.

70 år er et fint, rundt tall og jeg nådde det i dag. Arlyne og jeg feiret dagen med bad i sjøen og middag på en restaurant ved Amadores-stranda. Se bilder under, og nederst stranda og himmelen en knapp time etter solnedgang.

Vi gifta oss 14. desember 1985 i i USA, Portland, Oregon. Bildet under er fra bryllupsdagen (klikk for å se større utgave).

Vi feirer dagen hjemme i Oslo, dagen før vi reiser ned til flere uker i syden (Gran Canaria).

I siste halvdel av oktober var min kone og jeg på en to ukers ferietur på Rhodos; første uke i Rhodos by og andre uka litt nedover østkysten, ved Faliraki (for dem som kjenner Rhodos). Bildet under viser en av middagene vi hadde første uka, helt på nordvestspissen av øya, der vi spiste mens vi så på solnedgangen (ca kl 18.30).

Neste bilde er fra Lindos’ akropolis, litt lengre ned på østkysten.

I dag var et 40 år siden vi forlova oss ved Frognerseteren, og vi var der igjen i dag med hvert vårt glass prosecco.

Første september gikk jeg ned i 50% stilling, tre måneder før jeg fyller 70 år. Av disse 50% skal jeg arbeide halvt som vikarprest/stiftskapellan og halvt som kapellan i St Olav menighet. Det er fortsatt litt uklart hva mine oppgaver helt konkret skal bli i menigheten (søndag formiddager vikarierer jeg jo nesten alltid i andre menigheter), men det går seg nok til.

Det er litt vanskeligere å finne ut hva det betyr og hvordan jeg skal bli halvt pensjonist, der har jeg nemlig ingen trening.

17. august ble det kunngjort at jeg skal begynne som kapellan i St Olav menighet (på deltid) 1. september, og fra samme dato skal jeg slutte som avdelingsleder på Kateketisk senter.

Det var allerede kunngjort i juni at jeg slutter som sykehusprest for Oslo-området, etter 9 år, og 16. juli sluttet jeg automatisk som biskoppelig vikar med ansvar for det kateketisk arbeide i bispedømmet da ny biskop overtok.

40 år etter at min kone og jeg møttes for første gang, var vi tilbake på L’Abri i Huémoz, Sveits, tirsdag 8. april 2025. Bildene (alle kan gjøres større) viser meg og oss begge foran L’Abris hovedhus, Bellevue, utenfor på balkongen, deretter sitter jeg foran huset til en av våre favorittlærere, Ellis Potter, Arlyne står ved vannposten i landsbyen, et par bilder fra biblioteket der vi tilbrakte mye tid sammen, og til sist blomster og fjell.

Her er et bilde av min mor, meg selv og tre av mine fire søsken, på Bryne på den store dagen.

Vi møttes altså i Huémoz i kantonen Vaud i fransktalende Sveits i februar 1985 og var sammen der i mars og april, før jeg reiste tilbake til Sverige (vestre Skåne) der jeg bodde da. Huémoz ligger et par hundre høydemeter nedenfor det mer kjente skistedet Villars-sur-Ollon.

Vi møttes på denne flotte plassen med fantastisk utsikt over Rhone-dalen fordi det var her det kristne studiesenteret L’Abri lå og fortsatt ligger. Jeg reiste tilbake til Nordiska L’Abri (der jeg jobbet) tidlig i mai, mens Arlyne ble igjen i Sveits til starten av august.

Min kone og jeg møttes for 40 år siden i dag. Vi tror det var 20. februar 1985, vi forlova oss i september og så gifta vi oss 14. desember samme år. Slik så vi ut den gangen (klikk på bildene for å se større utgaver).

Dette bildet viser en av de siste, flotte solnedgangene i 2024, ved Amadores-stranda på Gran Canaria, ikke lenge før vi skal reise hjem til Oslo og kulden.