TLM

Nyheter om den tradisjonelle latinske messen

For noen dager siden kom pave Frans med nye bestemmelser, i dokumentet Traditiones custodes, om tillatelsene til å feire den tradisjonelle messen – og tillatelsene har blitt ganske kraftig beskåret.

Biskop Thomas Tobin i Providence, Rhode Island skriver om dette: «Upon reflection, it seems that in addressing the “problems” of the traditional Latin Mass community-real or perceived-Pope Francis used a chainsaw when only a scalpel was needed. We need to understand the Holy Father’s genuine concern, while also supporting the TLM faithful.»

Den kjente katolikken George Weigel er enda skarpere. Han skriver (etter å først ha sagt at han selv ikke er interessert i den gamle messen, i latin, eller i fancy messeklær o.l.): «That being said, I also think that the recent apostolic letter Traditionis Custodes [Custodians of the Tradition], which attempts to repeal Pope Benedict XVI’s generous permission for easier use of the Traditional Latin Mass in the 2007 apostolic letter Summorum Pontificum, was theologically incoherent, pastorally divisive, unnecessary, cruel—and a sorry example of the liberal bullying that has become all too familiar in Rome recently.» Les hans artikkel hos First Things.

Påskevigiliens liturgi

Jeg fikk i dag et spørsmål fra en leser angående påskevigiliens liturgi: «Iår fulgte jeg triduum på to nettsteder: FSSP fra Fribourg og SSPX fra Zaitkofen, og ble forundret over at mens man i SSPX fulgte Pius XIIs “nye” litugi for påskenatt, feiret man i FSSP den gamle fra før 1955. Vet moderator noe om bakgrunnen herfor? Lesningene i den eldste variant tok fryktelig lang tid, så i pedagogisk henseende må den “nye” være mye bedre egnet i en sognekirke – men hvilken er den den historisk sett mest “korrekte”?»

Jeg kan gi to korte svar på dette spørsmålet: 1) Det opprinnelige tidspunktet for å feire påskevigilien var utvilsom kvelden/natten før påskedag, og så ble dette gradvis flyttet til lørdag formiddag – den ble feiret så tidlig i flere hundre år før 1955. (Liturgien var også så lang at det i liten grad passet for hele menigheten, som det blir påpekt.) Catholic Encyclopedia skriver om dette, bl.a.

In the primitive Church Holy Saturday was known as Great, or Grand, Saturday, Holy Saturday, the Angelic Night, the Vigil of Easter, etc. It is no longer, like Maundy Thursday, a day of joy, but one of joy and sadness intermingled; it is the close of the season of Lent and penance, and the beginning of paschal time, which is one of rejoicing.

By a noteworthy exception, in the early Church this was the only Saturday on which fasting was permitted (Constit. Apost., VII, 23), and the fast was one of special severity. Dating from the time of St. Irenaeus, an absolute fast from every kind of food was observed for the forty hours preceding the feast of Easter, and although the moment assigned for breaking the fast at dawn on Sunday varied according to time and country, the abstinence from food on Holy Saturday was general.

The night of the vigil of Easter has undergone a strange displacement. During the first six or seven centuries, ceremonies were in progress throughout the entire night, so that the Alleluia coincided with the day and moment of the Resurrection. In the eighth century these same ceremonies were held on Saturday afternoon and, by a singular anachronism, were later on conducted on Saturday morning, thus the time for carrying out the solemnity was advanced almost a whole day. Thanks to this change, special services were now assigned to Holy Saturday whereas, beforehand, it had had none until the late hour of the vigil.

2) Om innholdet i påskevigilien fra 1955 eller 1969 er særlig opprinnelig er et annet spørsmål; sannsynligvis er den ikke det, den er vel heller et uttrykk for den liturgiske bevegelses arkeologisme (reformen i 1955 er første eksempel på dette).

New Liturgical Movedment har flere artikler om hvordan påskevigilien ble gjennomført før reformen i 1955; se nr. 1 HER og nr. 2 HER, skrevet av Gregory DiPippo.

Peter Kwasniewski har skrevet om sitt første møte med den stille ukes gamle [før 1955] seremonier (i 2019) og han oppsummerer sin opplevelse av påskevigilien slik:

The whole Vigil liturgy — one vast hymn of praise to the might of God revealed in the creation of the world, the creation of the old Israel, and the creation of the new Israel — possessed a cosmic sweep, a historical rootedness, and an immersion into mystery that I have never seen before, in a seamless interconnection that had none of those embarrassing modular joints or ceremonial caesuras typical of the work of Vatican committees from 1948 onward.

There is no doubt in my mind that the pre-1955 Easter Vigil is the crown jewel of the Tridentine rite and that we must do everything we can to recover it. I am also, again as with Palm Sunday, speechless that any reformers could dare to take away something like this.

A priest who has celebrated both forms of Holy Week (the pre-’55 and the ’55) told me recently: “The old liturgical rites drive home the integral and essential connection between the sacrifice of the Cross and the Eucharistic sacrifice. The new [Pacellian] versions systematically downplay this. The old liturgies are coherent in what they contain and when they present it; the new versions are piecemeal and chaotic. In fact, some of the same people who worked on the ‘renewed’ Holy Week later worked on the Novus Ordo, and when they got around to fixing some of the problems they themselves had introduced, they blamed the problems not on their bungling of the work, but on the ‘old liturgy’! How’s that for mendacious?” …

3) Til slutt kan jeg ikke si noe annet om hvorfor SSPX brukte 1962-liturgien og FSSP brukte liturgien fra før 1955, enn at det i de aller siste årene gradvis har vokst frem en interesse for liturgien før 1962 – og den stille ukes liturgi var egentlig det eneste som hadde blitt reformert før 1962. Kanskje andre kan svare bedre på dette spørsmålet?

Tradisjonell latinsk messe feires i Porsgrunn 21. februar

Det er fredag etter Sexagesima søndag som skal feires denne fredagen, og der lyder starten av inngangsverset slik:

Exsurge, quare obdormis, Domine? exsurge, et ne repellas in finem. Quare faciem tuam avertis, oblivisceris tribulationem nostram? adhæsit in terra venter noster: exsurge, Domine, adjuva nos, et libera nos. – Reis deg, Herre, hvorfor sover du? Reis deg og støt oss ikke for alltid bort. Hvorfor vender du ditt åsyn bort, glemmer vår nød? Vårt legeme henger ved jorden. Reis deg, Herre, kom oss til hjelp og frels oss.

Dagen kan også kalles såmannssøndagen pga. evangeliet, fra Lukas 8,4-15, som lyder slik (Bibelselskapets oversettelse 2011):

Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om Jesus, fortalte han en lignelse:

«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»

Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå.

Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Alle bønner og tekster til denne dagen kan leses her: http://tlm.katolsk.no/tekster/sexagesima.htm

En litt nølende støtte til den tradisjonelle latinske messen

I tidsskriftet jeg leser aller grundigst (og som jeg har lest hvert nummer av siden våren 1981), First Things, skriver redaktør R.R. Reno i siste nummer (Desember 2019) i sin faste spalte The Public Square (et stykke ned på siden) om sitt møte med den tradisjonelle latinske messen, som han begynte å gå til sommeren 2018. Her er en hel del av hans tanker om dette:

Et Cum Spiritu Tuo

I don’t know more than a few Latin words and ­phrases. A former Episcopalian, I take for granted the liturgy in the vernacular. I’ve never been punctilious about ritual. I can’t tell you the difference between the “Introit” and the “Gradual.” … … In spite of all that, I’ve been attending a Latin Mass in Manhattan for more than a year.

My initial reasons for switching to the Tridentine rite had to do with the revelations about Theodore McCarrick in the summer of 2018. I was angry, exasperated by the feckless leadership of bishops and their tolerance of moral corruption in their own ranks. But anger, however righteous and fitting in the moment, can turn into bitterness, even despair, corroding faith and undermining the spiritual life. So I knew I had to find an affirmative way to express my disgust with the status quo in the Catholic Church.

Under these circumstances, I turned to the Latin Mass. In church parlance, it is called the Extraordinary Form, as opposed to the order of the Mass established after Vatican II by Paul VI, which is called the Ordinary Form. These terms are exactly right. The Ordinary Form is the almost universal mode of worship for American Catholics, while the Extraordinary Form marks the exception. Thus, my decision to make the Tridentine rite my regular Sunday Mass was a vote of no confidence in the status quo, but not one that pushed the Church away. Going to the Extraordinary Form was a way of drawing nearer, entering into the great storehouse of the Catholic tradition.

There are Mass booklets for the Extraordinary Form that allow you to follow along with a facing-page translation. Even with this aid, it takes time to get oriented. ….

From the outset I was romanced by the long silences. The Tridentine rite emphasizes the priest as mediator. He faces the altar, not the congregation, and he speaks many parts of the Mass in a whisper. His words are directed, on our behalf, toward God, not toward us. This dynamic of prayer (a dialogue between priest as representative and God) affects the worshiper in subtle ways. It encourages each individual member of the congregation to enter into his own silent conversation with the divine. This is especially true during the consecration of the elements.

…. ….

Many priests are suspicious of the Latin Mass. Some are hostile. These responses are understandable. Going to the Latin Mass requires me to decide against attending the Ordinary Form, which is of course widely available throughout New York. And because the priestly vocation comes into its most intense focus in the sacrifice of the Mass, this decision can easily be seen casting doubt on the education and formation of priests over the last fifty years.

But my experiences with the Extraordinary Form have been otherwise. The more familiar I have become with the old rite, the more I see and feel the profound continuities with the new one. The elements of the Mass are the same in both. Furthermore, my experience with the Tridentine Mass allows me to appreciate the intentions of the liturgical reformers of the twentieth century. The old rite is colder and less immediately communal. It presumes a well-catechized congregation. By contrast, the use of the vernacular, the more fulsome lectionary, and the clear articulation by the priest of all the elements of the liturgy make the Ordinary Form more effective as a means for inculcating into the faithful the basic teachings of the Church about the nature of God and the role of Christ as the sacrament of our salvation. And not just the faithful. The Extraordinary Form has an other-worldly allure that might attract unbelievers, but both the Latin language and the ritual remoteness of the rite make it difficult to hear the gospel message. By contrast, the Ordinary Form makes the gospel audible.

At the same time, by attending the Extraordinary Form on a regular basis I have learned more about what has been lost. In the Latin Mass, the priest risks tending toward the caricature of remote hierophant engaged in mysterious rites at a distant altar. In the Ordinary Form, he risks tending toward the caricature of mediocre TV host chatting with his daytime audience of distracted housewives. If forced to choose between the two perversions, I vastly prefer the former.

…. ….

Benedict XVI observed that the Extraordinary and Ordinary Forms are two usages of the ­self-same Roman rite. This does not mean that they do not have distinct charisms, as it were. The Ordinary Form is well suited for evangelization and catechism. My own entry into the Catholic Church was greatly eased by the accessibility of the Mass in the vernacular. Its more horizontal orientation encourages a sense of Christian community, as the liturgical reformers intended. The reduced emphasis on ritual precision shifts attention to the central gospel truths announced in the readings and reiterated in a liturgy readily heard in the language of the people. All these elements enrich the ­Catholic Church.

The charism of the Extraordinary Form is needed as well. At a time when all the institutions of the West, ­including the Church, are wobbling, the antiquity of the Tridentine Mass anchors corporate worship deep in the Church’s past. The remoteness of Latin, a “dead” language, builds a spiritual wall around the Church that helps protect her from capture by the whims and fashions of the contemporary world. The vestments, incense, and ritual create another world, in which it becomes easy to see oneself entering into the precincts of the divine, a prospect at once daunting and joyful. Centuries of use have tuned the Latin Mass to a near perfect pitch. In its more elaborate forms, the orchestrated layers of music, movement, and prayer interweave into a liturgical ­Gesamtkunstwerk, which is why, although the Mass I now attend is thirty minutes longer than the Ordinary Form liturgy, it seems shorter.

I have not become an ardent proponent of the Extraordinary Form. It has limitations, which is why it was reformed in the last century. But I have come to think the Latin Mass can make a contribution to the Church’s renewal. In the twentieth century, influential theologians called for ressourcement, a return to the sources of our Christian faith. We need always to soak ourselves in the living water of the tradition. The Tridentine rite offers an opportunity for ressourcement. This is not an opportunity to be shunned, because Ordinary Form, too, has it limitations, as most of us know only too well. Those limitations are to be expected. We are only at the first stage of what will be an ongoing refinement and perfection of the Mass in the vernacular. And this process, so needed in order to realize the full promise of what was begun at Vatican II, can be enhanced by the example and inspiration of the Extraordinary Form.

Tradisjonell latinsk messe i Porsgrunn 29. november

Fredag 29. november kl 18.00 feirer jeg den tradisjonelle latinske messen i Vår Frue kirke i Porsgrunn. Denne dagen er det messen for 24. og siste søndag etter pinse som feires, og den hellige Saturnin skal også minnes.

Messens inngangsvers er:

Dicit Dóminus: Ego, cógito cogitatiónes pacis, et non afflictiónis: invocábitis me, et ego exáudiam vos: et redúcam captivitátem vestram de cunctis locis. Benedixísti, Dómine,terram tuam: avertísti captivitátem Jacob. Gloria Patri …. Dicit Dóminus….. – Herren sier: Jeg tenker tanker til fred og ikke til ulykke; dere skal rope til meg, og jeg skal bønnhøre dere, og jeg skal føre fangene deres tilbake fra alle steder. Du har signet ditt land, Herre, du har vendt fangenskapet fra Jakob. Ære være ……

Kollektbønnen er:

Excita, quæsumus Dómine, tuórum fidélium voluntátes, ut dívini óperis fructum propénsius exsequéntes, pietátis tuæ remédia majóra percípiant. Per Dóminum nostrum ….. — Vi ber deg, Herre: Vekk dine troendes hjerter, så de ved dypere å tilegne seg frukten av det guddommelige verk, nådig kan oppnå større midler til frelse. Ved vår Herre …

Man finner alle bønnene og tekstene for 24. søndag etter pinse HER.

Det finnes flere hellige Saturnin, men han som minnes er Den hellige Saturnin av Toulouse (d. ~250?), og om ham kan man lese ganske mye HER.

Tradisjonell latinsk messe i Porsgrunn 25. oktober

Fredag 25. oktober kl 18.00 feirer jeg den tradisjonelle latinske messen i Vår Frue kirke i Porsgrunn. Denne dagen er det messen for 19. søndag etter pinse som feires, og de hellige Chrysanthus & Daria skal også minnes.

Messens inngangsvers er:

Salus pópuli ego sum, dicit Dóminus: de quacúmque tribulatióne clamáverint ad me, exáudiam eos: et ero illórum Dóminus in perpétuum. Atténdite, pópuli meus, legem meam: inclináte aurem vestram in verba oris mei. Gloria Patri. Salus pópuli ….. – Folkets frelse er jeg, sier Herren; i hvilken nød de så roper til meg, så vil jeg bønnhøre dem, og jeg vil være deres Herre til evig tid. Mitt folk, akt på min lov; bøy deres øre til ordene fra min munn. Ære være ……

Kollektbønnen er:

Omnípotens et miséricors Deus, univérsa nobis adversántia propitiátus exclúde: ut mente et córpore páriter expedíti, quæ tua sunt líberis méntibus exsequámur. Per Dóminum nostrum ….. — Allmektige og miskunnelige Gud, hold nådig borte fra oss alt det som kan skade oss, så vi frigjort både på sjel og legeme må kunne gjøre det du vil med frie hjerter. Ved vår Herre …

Man finner alle bønnene og tekstene for 19. søndag etter pinse HER.

Og kollektbønnen for de hl. Chrysanthus & Daria som også minnes er:

Beatórum Mártyrum tuórum, Dómine, Chrysánthi et Dáriæ, quǽsumus, adsit nobis orátio: ut, quos venerámur obséquio, eórum pium iúgiter experiámur auxílium. Per Dominum nostrum … – Herre, vi ber deg: La dine salige martyrer Chrysanthus’ og Darias bønner være med oss, så vi alltid kan merke den kjærlige hjelp fra dem som vi hedrer med denne fest. Ved vår Herre …

Tradisjonell latinsk messe i Porsgrunn 27. september

I den tradisjonelle messen jeg feirer fredag 27. september kl 18.00 i Porsgrunn er det De hellige Kosmas og Damian som feires. Det er (litt overraskende) dagen etter at de minnes i den nye kalenderen. I en grundig artikkel på katolsk.no forklares dette slik: «Kosmas og Damian ble tidligere minnet i vest den 27. september, som var vigselsdagen for kirken Ss Cosma e Damiano i Roma. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble deres minnedag flyttet til 26. september, siden 27. september nå opptas av den hellige Vincent de Paul.»

Det er messen «Sapientiam» som brukes (med en del unntak) og der lyder Inngangsverset slik:

Sapiéntiam Sanctórum narrent pópuli, et laudes eórum núntiet ecclésia: nómina autem eórum vivent in sǽculum sǽculi. Exsultáte, iusti, in Dómino: rectos decet collaudátio. – Om de helliges visdom forteller folkene, og Kirken forkynner deres lov, og deres navn lever i evighet. Rettferdige, gled dere høyt i Herre; lovsang sømmer seg for de rettvise.

Slik lyder dagens kollektbønn:

Præsta, quǽsumus, omnípotens Deus: ut, qui sanctórum Mártyrum tuórum Cosmæ et Damiáni natalítia cólimus, a cunctis malis imminéntibus, eórum intercessiónibus, liberémur. Per Dominum nostrum Iesum Christum …. — Vi ber deg, allmektige Gud: Gi at vi som feirer fødselsfesten for dine hellige martyrer Kosmas og Damian, på deres bønn må bli frelst fra alt ondt som truer oss. Ved vår Herre ……

I evangeliet hører vi saligprisningene fra Lukas 6, bl.a.:

Beáti,páuperes: quia vestrum est regnum Dei.
Beáti, qui nunc esurítis: quia saturabímini.
Beáti, qui nunc fletis: quia ridébitis.
Beáti éritis, cum vos óderint hómines, et cum separáverint vos et exprobráverint, et eiécerint nomen vestrum tamquam malum, propter Fílium hóminis.
Gaudéte in illa die et exsultáte: ecce enim, merces vestra multa est in cælo.

Salige er dere fattige,Guds rike er deres.
Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes.
Salige er dere som nå gråter, dere skal le.
Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld!
Gled dere på den dagen og hopp av fryd,stor er lønnen dere har i himmelen.

Tradisjonell latinsk messe i Porsgrunn 30. august

I den tradisjonelle messen fredag 30. august kl 18.00 i Porsgrunn er det Den hellige Rosa av Lima som skal feires – og martyrene Felice og Adaucto skal også minnes.

Messens inngangsantifon er:

Dilexísti iustítiam, et odísti iniquitátem: proptérea unxit te Deus, Deus tuus, óleo lætítiæ præ consórtibus tuis. Eructávit cor meum verbum bonum: dico ego ópera mea Regi. Gloria Patri … Dilexísti iustítiam …. –- Du har elsket rettferd og hatet urett; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine søstre. Mitt hjerte strømmer over av liflig tale; jeg kveder min sang for Kongen. Ære være … Du har elsket rettferd …

Kollektbønnen lyder:

Bonórum ómnium largítor, omnípotens Deus, qui beátam Rosam, coeléstis grátiæ rore prævéntam, virginitátis et patiéntiæ decóre Indis floréscere voluísti: da nobis fámulis tuis; ut, in odórem suavitátis eius curréntes, Christi bonus odor éffici mereámur: Qui tecum vivit et regnat …. — Alle goders giver, allmektige Gud, du som ville at den salige Rosa skulle blomstre blant indianerne som jomfruelighets og tålmods pryd, vernet med dugg fra den himmelske nåde: Gi oss dine tjenere, at vi må følge etter hennes mildhets vellukt og fortjene å bli en liflig duft for Kristus, han som lever og styrer …

Om den hellige Rosa av Lima kan vi lese bl.a.:

… Rosa var den første person i Amerika som ble helligkåret. Året etter ble hun utnevnt til skytshelgen for Peru. Det ble senere utvidet til hele Mellom- og Sør-Amerika, Filippinene og til og med India. På grunn av navnet blir hun også (uoffisielt) betraktet som skytshelgen for blomsterhandlere og gartnere. I Roma er et eget kapell viet til henne i kirken Santa Maria sopra Minerva. Tidligere ble hennes fest feiret den 30. august, mens den nå feires 23. august i nesten hele verden. I hjemlandet Peru minnes hun fortsatt den 30. august. Dødsdagen 24. august er opptatt av den hellige Bartolomeus. Hennes attributter i kunsten er blomster og Jesusbarnet, og hun avbildes ofte i Dominikanerdrakt. …

Tradisjonell latinsk messe i Porsgrunn 7. juni

Jeg feirer den tradisjonelle latinske messen i Porsgrunn fredag 7. juni kl 18.00, og det er messen for Kristi himmelfartsdag som feires på hverdagene mellom Kristi himmelfart og pinse, om ikke en helgen minnes. Under ser man inngangsantifon, kollektbønn og evangelieum på denne dagen i det gamle missalet. Norsk oversettelse er fra den norske 1961-utgaven (for lekfolk).

INNGANGSANTIFON:

Viri Galilæi, quid admirámini, aspiciéntes in Cælum? Allelúja: Quem-ádmodum vidístis eum ascendéntem in cælum, ita véniet. Allelúja, allelúja, allelúja. Omnes gentes pláudite mánibus: jubiláte Deo in voce exsultatiónis. Gloria Patri ….

Menn fra Galilea, hvorfor står dere og stirrer opp mot himmelen? Alleluja. Som dere har sett ham fare opp til himmelen, skal han komme igjen, alleluja, alleluja, alleluja. Vis deres glede, alle folk; syng jubelsang for Gud med gledefull røst. Ære være ……

KOLLEKTBØNN:

Concéde, quæsumus, omnípotens Deus: ut qui hodiérna die Unigénitum tuum Redemptórem nostrum ad cælos ascendísse crédimus, ipsi quoque mente in cæléstibus habitémus. Per eundem Dóminum nostrum …..

Vi ber deg, allmektige Gud: Unn oss som tror at din enbårne Sønn, vår Frelser, i dag er steget opp til himmelen, også selv i ånden må dvele ved de himmelske ting. Ved Ham, vår Herre …

EVANGELIUM: Mark. 16,14-20

In illo témpore: Recumbénti úndecim discípulis, appáruit illis Jesus,et exprobrávit incredulitátem eórum et durítiam cordis: quía iis, qui víderant eum resurrexísse, non credidérunt. Et dixit eis: «Eúntes in mundum univérsum, prædicáte Evangélium omni creatúræ. Qui credíderit et baptizátus fuerit, salvus erit: qui vero non credíderit, condemnábitur. Signa autem eos, qui credíderit, hæc sequéntur: In nómini meo dæmónia ejícient; linguis loquéntur novis; serpéntes tollent et si mortíferum quid biberint, non eis nocébit: super ægros manus ímpónent, et bene habébunt.» Et Dóminus Quidem Jesus, postquam locútus est eis, assúmptus est in Cælum, et sedet a dextris Dei. illi autem profécti prædicavérunt ubíque, Dómino cooperánte, et sermónem confirmánte, sequéntibus signis.

På den tid viste Jesus seg for de elleve da de satt til bords. Og han bebreidet dem deres vantro og hardhjertethet, siden de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham oppstanden. Og han sa til dem: «Gå ut i all verden og forkynn Evangeliet for all skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Men disse tegn skal følge dem som tror: i mitt navn skal de drive ut djevler; de skal tale med nye tunger; de skal ta i ormer, og om de drikker gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på de syke, og de skal bli friske.» Og etter at Herren Jesus hadde talt til dem, ble han tatt opp til himmelen og sitter ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte ordet overalt, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med.

Data est mihi omnis potéstas in cœlo et in terra – Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden

Kommende fredag (26. april) feirer jeg igjen den tradisjonell latinske messen i Porsgrunn, og det er (naturlig nok) messen for fredag etter påske som feires. Påskeoktaven i den gamle kalenderen er ganske lik messene i den nye kalenderen, men i den tradisjonelle messen skal Sekvensen og Credo alltid være med. I selve messen er tekstene ikke særlig like; denne dagen er det visst bare inngangsantifonen og kollektbønnen som samsvarer.

Messens inngangsantifon lyder slik:

Edúxit eos Dóminus in spe, allelúia: et inimícos eórum opéruit mare, allelúia, allelúia, allelúia. Attendite, pópule meus, legem meam: inclináte aurem vestram in verba oris mei. – Herren har ført dem ut i håpet, alleluja, og havet har slukt deres fiender, alleluja, alleluja. Mitt folk, akt på min lov, lån øre til ordene fra min munn.

Og dagens evangelium er svært kjent:

In illo témpore: Undecim discípuli abiérunt in Galilǽam, in montem, ubi constitúerat illis Iesus. Et vidéntes eum adoravérunt: quidam autem dubitavérunt. Et accédens Iesus locútus est eis, dicens: Data est mihi omnis potéstas in cœlo et in terra. Eúntes ergo, docéte omnes gentes, baptizántes eos in nómine Patris, et Fílii, et Spíritus Sancti: docentes eos serváre ómnia, quæcúmque mandávi vobis. Et ecce, ego vobíscum sum ómnibus diébus usque ad consummatiónem sǽculi. – På den tid dro de elleve disiplene til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Den tradisjonelle liturgiske kalenderen for 2019

Det tar ofte litt tid før en oppdatert utgave av den tradisjonelle liturgiske kalenderen publiseres på nett (man ønsker vel å selge trykte kopier først, for å få litt inntekter), men nå er de på plass.

The Latin Mass Society of England & Wales har den mest detaljerte kalenderen, og den finner man her.

The Priestly Fraternity of St. Peter (FSSP) har også en god kalenderoversikt, og den finner man her.

Kalenderen over kirkeårets søndager på nettsidene for Den tradisjonelle latinske messen i Oslo katolske bispedømme er også oppdatert.

Sammenligning av katolsk missale fra 1962 og 2002

Jeg har det siste året arbeidet en del med en revisjon av det norske katolske missalet, og har sett at det er en del forandringer fra andre utgave (1975) av Romersk missale, som det nåværende norske missalet (fra 1982) bygger på, til tredje utgave (2002) som det nye norske missalet skal bygge på. I fastetiden er det nå bl.a. kommet inn en bønn over folket til hver dag – og dette ser ut til å være akkurat de samme bønnene som var i det tradisjonelle romerske missalet (fra 1962).

Siden jeg kommende fredag skal feire den tradisjonelle latinske messen (i Porsgrunn), sammenlignet jeg nytt og gammelt missale og fant svært mange likheter – ofte (spesielt i det grønne kirkeåret) finner man få likhetstrekk. Antifonene til messen (se under) er helt forskjellige, men bønnene er langt på vei de samme – det er én forandring i kollektbønnen og bønn over offergavene er byttet helt ut. Den siste bønnen over folket er helt lik, men denne er ny i det nye norske missalet og så langt ikke oversatt til norsk (her tar jeg utgangspunkt i en ny dansk oversettelse).


Inngangsantifon

1962 (Sal 17(16),15.1): Ego autem cum iustítia apparébo in conspéctu tuo: satiábor, dum manifestábitur glória tua. Exáudi, Dómine, iustitiam meam: inténde deprecatióni meæ. Gloria Patri, et Filio … Ego autem cum iustítia …. -– Men jeg vil med rettferd vise meg for ditt åsyn; jeg skal mettes når din herlighet åpenbares. Hør min rett, Herre, og vend til min indrelige bønn ditt øre. Ære være … Men jeg vil med rettferd …

2002 (Sal 31(30),2.5): In te, Dómini, sperávi, non confúndar in ætérnum; edúces me de láqueo quem abscondérunt mihi, quóniam tu es protéctor meus. — Herre, jeg søker tilflukt hos deg, la meg aldri bli til skamme. Fri meg fra garnet de har spent ut for meg, for du er min tilflukt.

Kollektbønn

1962: Da, quǽsumus, omnípotens Deus: ut, sacro nos purificánte ieiúnio, sincéris méntibus ad sancta ventúra fácias perveníre. Per Dominum nostrum Iesum Christum …. — Vi ber deg, allmektige Gud; gi at vi renset ved den hellige faste med rene hjerter må gå inn til den kommende høytid. Ved vår Herre …

2002: Da, quǽsumus, omnípotens Deus: ut, sacro nos purificánte pænitentiæ stúdio, sincéris méntibus ad sancta ventúra fácias perveníre. Per Dominum nostrum Iesum Christum …. — Allmektige Gud, vi ber deg: Styrk vår vilje til å gjøre bot, og rens vår sjel, så vi går til den kommende høytid med det rette sinnelag. Ved vår Herre …

Bønn over offertorgavene

1962: Hæc in nobis sacrifícia, Deus, et actióne permáneant, et operatióne firméntur. Per Dominum nostrum Jesum Christum …. — Gud, la dette offer bli ved å virke i oss og stadfestes i våre handlinger. Ved vår Herre …

2002: Miserátio tua, Deus, ad hæc peragénda mystéria, fámulos tuos, quæsumus, et prevéniat competénter, et devóta coversatióne perdúcat. Per Christum Dominum nostrum. — Vi ber deg, Gud: Vis din miskunn mot dine tjenere og kom oss til hjelp, så vi kan feire disse mysterier med ærefrykt og hengivenhet. Ved Kristus, vår Herre.

Kommunionsantifon

1962 (Sal 12(11),8): Tu, Dómine, servábis nos, et custódies nos a generatióne hac in ætérnum. -– Du, Herre, vil bevare oss mot denne slekt til evig tid.

2002 (1 Joh 4,10): Diléxit nos Deus, et misit Fílium suum propítiationem pro peccátis nostris.– Gud har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Bønn etter kommunion

1962: Fac nos, quǽsumus, Dómine: accépto pígnore salútis ætérnæ, sic téndere congruénter; ut ad eam perveníre póssimus. Per Dominum nostrum Jesum Christum … – Herre vi ber deg: Når vi har mottatt pantet på vår evige frelse, la oss da ferdes slik at vi kan nå fram til den. Ved vår Herre …..

2002: Fac nos, quǽsumus, Dómine: accépto pígnore salútis ætérnæ, sic téndere congruénter; ut ad eam perveníre póssimus. Per Christum Dominum nostrum. — Herre, vi har mottatt pantet på vår evige frelse. Styrk vår lengsel etter dette mål, og la oss vinne frem til ditt rike. Ved Kristus, vår Herre.

Bønn over folket

1962: Da, quǽsumus, Dómine, pópulo tuo salútem mentis et córporis: ut, bonis opéribus inhæréndo, tuæ semper virtútis mereátur protectióne deféndi. Per Dominum nostrum Jesum Christum … — Herre, vi ber deg: Gi ditt folk frelse for sjel og legeme, så at det – når det legger vinn på gode gjerninger – alltid kan fortjene å bli forsvart ved ditt mektige vern. Ved vår Herre …

2002: Da, quǽsumus, Dómine, pópulo tuo salútem mentis et córporis: ut, bonis opéribus inhæréndo, tuæ semper virtútis mereátur protectióne deféndi. Per Christum Dominum nostrum. — (Fra dansk) Herre, gi ditt folk sunnhet på sjel og legeme, så de må være ivrige etter å gjøre gode gjerninger og alltid oppnå å vernes av din beskyttelse. Ved Kristus, vår Herre.


Jeg så også gjennom de andre hverdagene i 2. uke i fasten, og fant at en eller to av antifonene eller bønnene er like i gammelt og nytt missale, uten at jeg kunne se noen system i hva man syntes man måtte forandre på slutten av 60-tallet. Blant bibellesningene er ingen av tekstene like på mandagen, men alle de andre hverdagene har samme evangelium, og på torsdagen og fredagen er også første lesning lik i det gamle og nye missalet.

Tradisjonell latinsk messe i Porsgrunn 22. mars

Den tradisjonelle messen som skal feires fredag 22. mars kl 18.00 i Porsgrunn er messen for fredag etter 2. søndag i fasten. I fastetiden ligner den gamle og den nye kalenderen en del på hverandre (dagene har stort sett samme navn), selv om bønnene og tekstene ofte ikke helt er de samme for hver dag – siden komiteen som skulle fornye liturgien etter konsilet byttet ut og redigerte mange antifoner og bønner.

I denne messen er det faktisk stort samsvar; kollektbønnen er neste lik i den gamle og den nye messen, bønn etter kommunion er helt lik og det samme gjelder første lesning (om Josefs brødre som ville ta livet av ham) og evangeliet (om vingårdseieren og de utro vinbøndene).

Kollektbønnen er:
Da, quǽsumus, omnípotens Deus: ut, sacro nos purificánte ieiúnio, sincéris méntibus ad sancta ventúra fácias perveníre. Per Dominum nostrum Iesum Christum …. — Vi ber deg, allmektige Gud; gi at vi renset ved den hellige faste med rene hjerter må gå inn til den kommende høytid. Ved vår Herre …

Bønn etter kommunion er:
Fac nos, quǽsumus, Dómine: accépto pígnore salútis ætérnæ, sic téndere congruénter; ut ad eam perveníre póssimus. Per Dominum nostrum … – Herre vi ber deg: Når vi har mottatt pantet på vår evige frelse, la oss da ferdes slik at vi kan nå fram til den. Ved vår Herre …

Tradisjonell latinsk messe i Porsgrunn 15. februar – vanlig ukedagsmesse

Den tradisjonelle messen jeg skal feire fredag i Porsgrunn er en vanlig hverdagsmesse i 5. uke etter åpenbaringen, der både bønner og tekster tas fra sist søndags messe. (Det er nokså sjelden man feirer en grønn hverdagsmesse i den gamle kalenderen, siden det er så mange helgendager. Og i den tradisjonelle messen brukes da både bønner og tekster fra søndagens messen, mens man i den nye messen bare bruker bønnene fra søndagen.)

I messens inngangsvers hører vi:

Tilbe Gud, alle hans engler, Sion hører det og gleder seg, og Judas døtre fryder seg.
Herren er konge; jorden juble, og gleden nå ut helt til de fjerne øyer.

Hallelujaverset gjentar andre del av dette inngangsverset, og i evangeliet hører vi fra Matteus 13,24-30:

På den tid la Jesus frem for folket en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»

Alle messens bønner og tekster kan leses her.

Den tradisjonelle messen feires i Porsgrunn i vår også fredagene 22. mars, 26. april og 7. juni.

Tradisjonell latinsk messe i Porsgrunn 7. desember – den hellige Ambrosius

Fredag 7. desember kl. 18.00 i Vår Frue kirke i Porsgrunn feires den hellige Ambrosius, og tekstene tas delvis fra fellesmessen «In medio Ecclesiæ». Her er tekstene for første del av messen:

INNGANGSVERS:
In médio Ecclésiæ apéruit os eius: et implévit eum Dóminus spíritu sapiéntiæ et intelléctus: stolam glóriæ índuit eum. Bonum est confitéri Dómino: et psállere nómini tuo, Altíssime.Gloria Patri et Filio … In médio Ecclésiæ … – Midt i Kirken åpnet Herrens hans munn og fylte ham med visdoms og forstands ånd; han kledde ham i herlighets skrud. Det er godt å prise Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste. – Ære være …

KOLLEKTBØNN:
Deus, qui pópulo tuo ætérnæ salútis beátum Ambrósium minístrum tribuísti: præsta, quǽsumus; ut, quem Doctórem vitæ habúimus in terris, intercessórem habére mereámur in cælis. Per Dominum nostrum Iesum Christum … – Gud, du som har skjenket ditt folk den salige Ambrosius i tjeneste for den evige frelse, vi ber deg: Gi at vi må fortjene å ha ham til forbeder i himmelen som var en livets lærer for oss her på jorden. Ved vår Herre ….

Som vanlig i den tradisjonelle messen kan også flere (kollekt)bønner leses, og her brukes bønnene for denne adventsdagen:

Kollektbønn for adventsdagen
Excita, quǽsumus, Dómine, poténtiam tuam, et veni: ut ab imminéntibus peccatórum nostrórum perículis, te mereámur protegénte éripi, te liberánte salvári. Qui vivis et regnas … – Herre, vi ber: vekk opp din makt og kom, så vi ved ditt nådige vern rives bort fra de farer som truer oss for våre synders skyld, og blir frelst ved din forløsning. Du som lever og styrer med Gud Fader …

Tradisjonelle messer ved Angelicum i Roma

Det er interessant å legge merke til at det stadig blir flere kirker som begynner å feire den tradisjonelle latinske messen. Jeg leste nettopp på NLM-bloggen (og bildet under viser nyhetsoppslaget):

The Pontifical University of St Thomas Aquinas in Rome, commonly known as the Angelicum, has recently instituted two regular weekly Masses in the traditional Rite. The Mass on Tuesday is in the Roman Rite, the Mass on Thursday in the Dominican Rite, both beginning at 12:30 pm. These are being celebrated in the church of Ss Sixtus and Dominic, which is next to the university and administered by the Dominican Fathers.

TLM 9. november – Laterankirkens vigselsfest og den hellige Theodor, martyr

Jeg feirer den tradisjonelle messen i Porsgrunn kommende fredag, 9/11, og på denne årsfesten for Laterankirkens vigsel brukes bl.a. følgende tekster, Inngangsantifon:

Terríbilis est locus iste: hic domus Dei est et porta cœli: et vocábitur aula Dei. Quam dilécta tabernácula tua, Dómine virtútum! concupíscit, et déficit ánima mea in átria Dómini. – Hellig er dette sted; her er Guds hus og himmelens port, og det skal kalles Guds forgård. Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud. Min sjel stunder og tæres av lengsel etter Herrens hus.

Kollektbønn:

Deus, qui nobis per síngulos annos huius sancti templi tui consecratiónis réparas diem, et sacris semper mystériis repæséntas incólumes: exáudi preces pópuli tui, et præsta; ut, quisquis hoc templum benefícia petitúrus ingréditur, cuncta se impetrásse lætétur. Per Dominum nostrum Iesum Christum … – Gud, du som årlig på ny gir oss vigslingsdagen for dette ditt hellige tempel, og alltid lar oss velforvarte oppleve dine hellige mysterier: hør ditt folks bønner og gi at hver den som kommer inn i dette tempel for å be om dine velgjerninger, må glede seg over å oppnå alt det han ber om.

Kommunionsantifon:

Domus mea domus oratiónis vocábitur, dicit Dóminus: in ea omnis, qui petit, áccipit; et qui quærit, invénit; et pulsánti aperiétur. – Mitt hus skal kalles et bønnens hus, sier Herren; der får alle som ber; den som leter han finner; og den som banker på blir det lukket opp for.

katolsk.no kan man lese svært mye om denne festen.

Den hellige Theodor, martyr, minnes også i stille messer denne dagen – han er en av de mange helgener som forsvant ut av kalenderen i 1969. Les om ham her.

Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden …

Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden,
verg oss mot djevelens ondskap og list.
Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age.
Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer,
ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg,
vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder
som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden. Amen.

Jeg leste i går at enda en biskop i USA ber alle katolikker om å be bønnen til Den hellige Mikael etter alle messer:

Archbishop Alexander King Sample of the Archdiocese of Portland sent a letter to his priests last week encouraging them to lead the prayer to Saint Michael the Archangel after all Masses. It was the universal custom of the Latin Church to pray this prayer from 1886 until the liturgical revolution of the late 1960s.

The Archbishop told Catholics in an August letter that the abuse crisis is a “spiritual and moral crisis, even a crisis of faith” that must be combated by “prayer, penance and sacrifice.”

The crisis “is — at its heart — the work of the Evil One. Satan ‘prowls throughout the world, seeking the ruin of souls’ and we must battle against his wickedness and snares. (Prayer to St. Michael the Archangel),” he wrote.

Portland, Oregon, er «min egen by» i USA, og de fire andre biskopene som har bedt om det samme er: Bishop Robert C. Morlino of Madison, Wisconsin, Bishop Frank Caggiano of Bridgeport, Connecticut, Bishop David Zubik of Pittsburgh, Pennsylvania, and Bishop Rick Stika of Knoxville, Tennessee. Les hele nyhetsartikkelen her.


I den tradisjonelle latinske messen ber man vanligvis (på morsmålet) flere bønner etter hver messe, det er:

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime. Amen (Bes tre ganger)

Hill deg, dronning, barmhjertighetens mor, du vårt liv, vår glede og vårt håp, vær hilset. Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. Å, du vår forbeder, se med dine miskunnsfulle øyne ned til oss, og etter denne landflyktighetens tid vis oss Jesus, ditt livs velsignede frukt. Du milde, du kjærlige, du blide jomfru Maria.

P. Be for oss, Guds hellige Mor.
S. At vi må bli verdige til Kristi løfter.

La oss be: Gud, du vår tilflukt og vår styrke, se i nåde til ditt folk som roper til deg. Hør i miskunn og nåde de bønner vi ber for syndernes omvendelse og for vår hellige mors, Kirkens frihet og opphøyelse, på forbønn av den ærverdige og rene jomfru og Guds mor, Maria, hennes brudgom den salige Josef, dine salige apostler Peter og Paulus og alle helgener. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, verg oss mot djevelens ondskap og list. Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age. Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer, ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg, vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden. Amen.

P. Jesu høyhellige hjerte. S. Miskunn deg over oss.
P. Jesu høyhellige hjerte. S. Miskunn deg over oss.
P. Jesu høyhellige hjerte. S. Miskunn deg over oss.

Skroll til toppen