april 2009

Pave Benedikt forklarer påskens hellige triduum

Bildet over er fra dagens onsdagsaudiens på Petersplassen – tekst og bilder jeg jeg henta fra Papa Ratzinger Forum. Paven holder ganske lange bibeltimer hver uke, og under de neste bildene kan vi lese hva han sa i dag om påskens hellige triduum, som begynner i morgen.

Dear brothers and sisters,

Holy Week, which for us Christians is the most important week of the year, offers us the opportunity to immerse ourselves in the central events of the Redemption, to re-live the Paschal mystery, the great mystery of the faith. Starting tomorrow afternoon, with the Mass of the Lord’s Supper, the solemn liturgical rites will help us to meditate more vividly on the passion, death and resurrection of the Lord on the days of the Holy Paschal Triduum, the fulcrum of the entire liturgical year.

May the divine grace open our hearts to understanding the inestimable gift of salvation obtained for us by the sacrifice of Christ. We find this immense gift described wonderfully in the famous hymn from St. Paul’s Letter to the Philippians (cfr 2,6-11), which we have meditated on many times during Lent. The apostle reviews, in a way that is as essential as it is effective, all the mystery of the story of salvation, citing the arrogance of Adam who, not being God, wished to be like God.

And he contrasts this arrogance of the first man – which all of us feel a bit in our being – the humility of the true Son of God who, having become man, except for sin, pushed himself to the depths of death. This descent to the ultimate depth of suffering and death is followed by his exaltation, true glory, the glory of love which gives to the end.

Hva sa kardinal Ratzinger om alteret og bønneretningen i liturgien?

På denne bloggen har det vært en ganske aktiv debatt om alteret og bønneretningen under et tidligere innlegg. Her vil jeg minne om at kardinal Ratzinger i boka (utgitt i år 2000, på norsk 2001) «Liturgiens ånd» – i 2. hoveddel (Tid og rom i liturgien), 2. kapittel (Alteret og bønneretningen i liturgien) – tar opp akkurat dette spørsmålet.

Jeg tar med et forholdsvis langt utdrag fra boka, der Ratzinger (etter at han har nevnt noen av basilikaene i Roma, der alteret står i ‘motsatt’ retning) sier: » … … Den liturgiske fornyelse i det tyvende århundre tok utgangspunkt i denne antatte formen. Ut fra den utviklet denne bevegelsen en ny idé når det gjaldt gudstjenestens form: Eukaristi måtte bli feiret versus populum (rettet mot folket). Alteret måtte slik tilfellet er i Peterskirkens retningsgivende form bli oppstilt slik at prest og folk gjensidig kunne se hverandre og i fellesskap danne en krets av feirende. Bare dette skulle tilsvare meningen med den kristne liturgi: oppdraget til å delta aktivt. Bare slik kunne det svare til selve urbildet: det siste aftensmåltidet. Disse konklusjonene syntes til slutt å være så overbevisende at det etter konsilet (som selv ikke taler om ”vending i retning av folket”) ble opprettet nye altere overalt. At man feiret eukaristien versus populum, synes i dag nærmest å bli oppfattet som den egentlige frukt av den liturgiske fornyelse gjennom Det annet Vatikankonsil. Dette er blitt det mest synlige resultat av nyordningen. Det betyr ikke bare en ytre ordning av det liturgiske rom, men innebærer også en ny idé om liturgiens vesen som et måltid i fellesskap.

Meningen med den romerske basilika og dens oppstilling av alteret er dermed blitt misforstått. Også forestillingen om Jesu siste måltid er i det minste unøyaktig.

Palmesøndagsmessen på Petersplassen

Bildet over viser prosesjonen med palmegrener på Petersplassen i går. I sin preken – som i stor grad var retta til de mange ungdommene som var til stede, sa pave Benendikt bl.a.:
«Dear friends, the reason we are gathered here together» is that «we want to see Jesus.» He continued: «Millions of young people went to Sydney last year for this purpose. Certainly they had many expectations about this pilgrimage. But the main objective was this: We want to see Jesus.»

… … We touch the mystery, explained the Holy Father, of «God’s love, the only truth that is really redemptive.» He added, «We also touch the fundamental law, the constitutive norm of our life, that is, that without the ‘Yes’ of the cross, without walking in communion with Christ day after day, life can never be a success.»

Benedict XVI noted: «The more that, for the love of the great truth and the great love — for love of the truth and love of God — we can make some sacrifice, the greater and richer our life will become.

«He who wants to keep his life for himself will lose it. He who gives his life away — daily in small gestures, that are part of the great decision — will find it.

«This is the exigent truth, a truth that is also deeply beautiful and liberating, in which we want to enter, step by step, on the cross’ journey over the continents.»

Les mer av prekenen HER, og se flere bilder HER. Bildet under viser at paven og andre kneler under ordene «et emisit spiritum – og (Jesus) utåndet» under lesningen av lidelseshistorien – som er en del av Palmesøndagsmessen.

Kom, la oss gå opp på oljeberget. La oss sammen gå i møte med Kristus – som går til sin lidelse.

Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

Kom, følg meg, la oss gå opp på oljeberget. La oss sammen gå i møte med Kristus der han i dag kommer tilbake fra Betania, i møte med ham som frivillig går til sin ærerike og salige lidelse for å fullbyrde vår frelses mysterium. Av egen fri vilje legger han ut på veien til Jerusalem, han som for vår skyld steg ned fra himmelen, for å løfte oss jordiske opp sammen med seg, slik det står skrevet i Guds åpenbaring, ”opp over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan”. Han kommer ikke brautende og skrytende, for, sier profeten, ”han skal ikke strides og ikke skrike, heller ikke skal noen høre hans røst”. Mild og ydmyk som han er, gjør han sitt inntog på simpelt vis.

Kom, la oss løpe sammen med ham som skynder seg i vei til sin lidelse. La oss etterligne dem som hadde gått ham i møte, ikke ved å legge olivengrener eller klær eller palmegrener på veien foran ham, men ved å underkaste oss ham som best vi kan,

Intervju med Vatikanets pressesjef, p. Lombardi, SJ

I går leste jeg et intervju med p. Lombardi, som er leder for Vatikanets pressetjeneste. Han har fått skylda for pavens uttalelser om kondombruk og AIDS i forb. med besøket i Afrika (dvs. at pavens uttalelser ble så kristisert i pressen over mesteparten av verden. Men har var i godt humør under intervjuet med EWTN, og sa følgende:

Benedict XVI had told journalists on the plane to Cameroon that the problem of AIDS «cannot be overcome by the distribution of prophylactics: on the contrary, they increase it.» The Pope was simply re-iterating the Church’s teaching, but the debate over his remarks still continues.

«It’s very clear,» the papal spokesman said, «that those who want to understand the meaning will, and if they don’t, then they will never understand.» He added that the Pope «wasn’t particularly disturbed» by the outcry, and he alluded to other times the largely Western media has latched onto an aspect of Church teaching and misrepresented it.

«You have to reflect and judge it with a long-term perspective,» Father Lombardi said. «For a couple of days, people are against what he has said, but afterward they can reflect a little and see the truth of the Pope’s words and what his intention was.» He referred to how the Holy Father’s comments at the University of Regensburg in 2006 later led to a better understanding between Muslims and Catholics.

However, what upset many was that someone modified the transcript of the Pope’s words so the sentence read condoms «risk increasing» the problem of AIDS rather than simply «increase it.» Father Lombardi was not responsible for the change but it originated in the Secretariat of State.

A well-intentioned official there was trying to put the Pope’s words into better Italian — something that is often done to the Pope’s extemporaneous remarks. However, the official appears to have genuinely made the mistake of changing the meaning of the Pope’s words in the process. Father Lombardi said he was aware of the irritation that caused (it happened once before, on the Pope’s 2007 trip to Brazil). That part of the text has since been changed back again to the Pope’s original words.

So will the Pope continue to speak freely to journalists on the papal plane when he travels to the Holy Land next month? «We will see, I think yes,» said Father Lombardi. That visit will be especially delicate, but the papal spokesman appears resolute not to tone down or spin the Pope’s words in any way. «In every situation you can have misinterpretations or problems. If you fear this, you’d have to stay in Rome and say nothing,» he said.

In spite of this mistake and various media brouhahas over recent years, commentators say that the Pope’s message continues to resonate with vast numbers of people. Father Lombardi agreed: «Misinterpretation of the media is not the entire world,» he said. «One is able to think with one’s own mind and understand. [Many people] appreciate the Pope’s teaching and understand he is saying things that are important for today’s world.»

But I ask him whether today’s 24-hour news cycle and the Internet require a more careful approach. «This is naturally a risk and part of the situation — that is clear,» said Father Lombardi. «But I think you also have to be confident that what you are doing is right, that what you are doing is being done with good intentions, otherwise you will be blocked by the other person.»

Father Lombardi continued: «Whoever has a bad view of the Pope and the Church has already decided we shouldn’t think, that we should be absent and disappear from the world. But no — we go on. The Pope has a very clear message of spirituality, of peace and reconciliation, which he tries to convey even if it is difficult.»

Vatikanet presiserer hvordan pavens bestemmelse om den gamle messen skal forstås

Erkebiskope i Manila på Filippinene kunngjorde for noen måneder siden svært strenge regler for når den tradisjonelle latinske messen kunne feires innenfor hans bispedømme. Folk har klaget til Vatikanet, og nå sier kommisjonen Ecclesia Dei at betemmelsene må forandres, fordi de ikke er i oversenstemmelsen med pave Benedikts brev. Det er the Tablet i England som melder dette – Father Z. nevner det også, med sine egne kommentarer, og mange andres:

Cardinal accused of disobeying Pope

THE HEAD of the Vatican’s Ecclesia Dei commission has reprimanded the Archbishop of Manila, Cardinal Gaudencio Rosales, for setting “unduly restrictive” conditions on use of the Tridentine Mass, saying they were “in direct contradiction” to the wishes of Pope Benedict XVI.

“Your ‘Archdiocesan Guidelines’ are simply not acceptable as they stand and I ask you to reconsider them,” said the Ecclesia Dei president, Cardinal Darío Castrillón Hoyos, in a letter dated 6 March and seen by The Tablet this week. It said “guidelines allowing only a monthly Mass in a chapel of [the] Metropolitan Cathedral” were in violation of the norms established in the motu proprio, “Summorum Pontificum”, issued by the Pope in 2007 for the widespread use of the Tridentine Mass. Cardinal Castrillón said the papal decree was “part of the universal law of the Church” and could not be limited by the “particular law” of a diocesan bishop. The Archdiocese of Manila ministers to more than 2.8 million Catholics.

“There is simply no legitimate reason why this [Tridentine] Mass cannot and should not be celebrated in any church or chapel of your archdiocese,” Cardinal Castrillón said in his letter to the Archbishop of Manila.

He insisted that Cardinal Rosales actively promote the implementation of the motu proprio by “helping priests who are desirous to learn how to celebrate” the old rite Mass, which he said only required that the priest be “reasonably competent in Latin”, who wished to assist at its celebration. The Archdiocese of Manila published the Tridentine Mass guidelines on its website last year. But they were quickly removed when supporters of the old rite protested to Rome.

Ny erkebiskop i Westminster, London

I går kl 11 ble det på en pressekonferanse i London kunngjort at erkebiskop Vincent Nichols blir den nye erkebiskopen av Westmintser i London. Det har tatt svært lang tid før denne utnevnelsen kom, og mange kilder har påstått at det har vært svært stor uenighet om hvem som skulle utnevnes, også blant pavens nærmeste rådgivere. Katolsk.no skriver om dette:

«Fredag den 3. april klokken 11 engelsk tid ble det offentliggjort at pave Benedikt XVI har utnevnt den nåværende erkebiskopen av Birmingham, Vincent Nichols, til å etterfølge kardinal Cormac Murphy-O’Connor som erkebiskop av Westminster. Samtidig aksepterte paven kardinal Murphy-O’Connors avskjedssøknad og utnevnte ham til å lede erkebispedømmet som apostolisk administrator inntil den nye erkebiskopen blir installert den 21. mai 2009. … …

Erkebiskop Nichols ble tidligere beskrevet som liberal, men han har blitt mer konservativ med årene. Han var tidlig favoritt til å overta den erkebispestolen kardinal Hume mente han skulle ha hatt for ti år siden, men liberale biskoper og prester startet nylig en kampanje for å stanse hans kandidatur – den fremste begrunnelsen var at han var alt for ambisiøs. Kampanjen så også ut til å lykkes, spesielt siden kardinal Cormac ikke hadde erkebiskop Nichols som sin favoritt til embetet, men i siste instans var det pave Benedikt XVI selv som tok avgjørelsen.

Selv om den røde kardinalhatten følger så å si automatisk med stillingen som erkebiskop av Westminster, er det ikke ventet at erkebiskop Nichols får den før etter 2012 når hans forgjenger fyller åtti år og dermed mister retten til å delta i pavevalg.»

Stadig tettere relasjoner mellom katolikker og evangelikale

Mange katolikker har merka at konservative protestanter (i USA ofte kalt ‘evangelikale’) de siste år har blitt mer og mer vennlige mot oss katolikker. Det kommer bl.a. av at de ser at vi katolikker står fast på tradisjonelle kristne standpunkter på mange områder, men også fordi noen har jobba aktivt for ei tilnærming mellom disse to gruppene. En person som gjorde akkurat dette, var Richard John Neuhaus, som døde 8. januar i år. First Things (som han var redaktør for siden starten i 1990) brukte mesteparten av aprilnummeret til å ‘skrive hans pris’. Der skriver bl.a. Charles Colson om Neuhaus’ arbeid for ‘Catholics and Evangelicals Together’ – som jeg også har skrevet om HER.

… it was his decision to enter the priesthood—combined with his Lutheran past—that prepared him for founding Evangelicals and Catholics Together. As my friend Timothy George wrote about Fr. Richard recently in Christianity Today: “Only a thinker so well grounded in the Reformation traditions could be an honest broker in bringing faithful evangelicals and believing Catholics to recognize the common source of their life together in Jesus Christ, the Holy Scriptures, and the great tradition of living faith through the centuries.”

Indeed, without Richard’s influence and leadership, we never could have pulled together Catholic and evangelical leaders to openly acknowledge our theological differences, affirm the things we held in common, and confidently assert the Christian worldview we shared. Here was true ecumenism: not ecumenism in the usual sense of reducing things to the lowest common denominator, but rather an open, frank, discussion about our differences and commonalities. All, as Fr. Richard so often insisted, in pursuit of the truth.

It was also an ecumenism that wasn’t warmly received by some in both evangelical and Catholic circles. In 1994, Fr. Richard and I held a press conference in New York during Holy Week to announce a joint statement of the truth we could affirm together. To our surprise, we made headlines: “Evangelicals and Catholics to Unite.”

There was a backlash in the evangelical ranks like nothing I had seen before. Some donors to Prison Fellowship withdrew their support. Some of my best friends in the evangelical movement, respected theologians, chastised me for holding anything in common with Rome. It was the evangelical equivalent of an Inquisition. But I couldn’t back down. I believed deeply in God’s leading of Evangelicals and Catholics Together. And I knew Fr. Richard would stand with me and stand by his convictions.

In 1997, after two years of discussions in which Edward Idris Cardinal Cassidy from the Vatican participated, Evangelicals and Catholics Together issued its most important paper: “The Gift of Salvation.” And in it, as evangelicals and Catholics together, we agreed to the following statement. “We agree that justification is not earned by any good works or merits of our own; it is entirely God’s gift . . . Faith is not merely intellectual assent but an act of the whole person, involving the mind, the will, and the affections, issuing in a changed life. We understand that what we here affirm is in agreement with what the Reformation traditions have meant by justification by faith alone ( sola fide).” It was a remarkable moment. Cardinal Cassidy said that even though ours was an informal group, not having official Church recognition, the “The Gift of Salvation” was so thoughtfully written that he would use it as a teaching paper in Rome.

Messe på pave Johannes Paul II’s dødsdag – 2. april

Tidligere i dag feiret pave Benedikt en messe på fireårsdagen for pave Johannes Paul II’s død, og han begynte sin preken i messen slik:
Dear Brothers and Sisters!
Four years ago, exactly today, my beloved Predecessor, the Servant of God John Paul II, ended his pilgrimage on earth, after not a brief period of great suffering. We celebrate the Holy Eucharist for the repose of his soul, while thanking the Lord for giving him to the Church for so many years as zealous and generous Pastor. His memory, which continues to be alive in people’s heart, brings us together this afternoon, as demonstrated also by the uninterrupted pilgrimage of faithful to his tomb in the Vatican Grottoes. Therefore, I preside over this Mass with emotion and joy, while greeting you and thanking you for your presence, dear faithful coming from different parts of the world, especially from Poland, for such a significant event.

Resten av hans preken kan leses her (i engelsk oversettelse). Tre nydelige bilder viser litt av det som skjedde; man må nok si at Vatikanet/Peterskirken i større og større grad framstår som et lysende eksempel for hvordan messene bør feires i vår tid.

Harvard-forsker støtter pavens kondom-kritikk

Slik skriver DagenMagazinet på siden nettsider. Og de fortsetter: Seniorforsker ved Harvard universitetet i USA, dr Edward Green, har skrevet fem bøker om aids-epedemien i verden. Flere av dem tar opp det internasjonale arbeidet som gjøres for å hindre spredning. Green, som regner seg som liberal, går langt i å støtte paven. «Den vedtatte sannhet innen forskning og media er at kondom senker antallet aids-smittede. Men en rekke studier viser det motsatte. Vi finner ingen sammenheng mellom mer kondombruk og lavere smitterate i Afrika», sier han til catolichnewsagency.com.

Green mener det er en bevisst økonomisk tanke bak kondom-fokuset. Da epedemien slo ut i Afrika, begynte «industrien», som han kaller det, med en dobbelkampanje for kondom for å få mer offentlige midler til kondomdistibusjon. Slik gjorde de en produkt som var brukbart for å unngå uønskede graviditeter, til det «beste våpenet mot aids».

«Teoretisk skal kondomer virke, og noe bruk av kondom burde være bedre enn ingen bruk av kondom. Men det er teoretisk, sier han.» Greens neste bok vil se nærmere på denne industrien, som årlig får milliarder i støtte og som aktivt trenerer all snakk om atferdsendring.

Fra artikkelen på catolichnewsagency.com tar vi med: According to Dr. Green, science is finding that the media is actually on the wrong side of the issue. In fact, Green says that not only do condoms not work, but that they may be “exacerbating the problem” in Africa.

…. After spending 25 years promoting condoms for family planning purposes in Africa, he insists that he’s quite familiar with condom promotion. Yet, he claims that “anyone who worked in family planning knew that if you needed to prevent a pregnancy, say the woman will die, you don’t recommend a condom.”

…. The accepted wisdom in the scientific community, explained Green, is that condoms lower the HIV infection rate, but after numerous studies, researchers have found the opposite to be true. “We just cannot find an association between more condom use and lower HIV reduction rates” in Africa.

Dr. Green found that part of the elusive reason is a phenomenon known as risk compensation or behavioral disinhibition. “[Risk compensation] is the idea that if somebody is using a certain technology to reduce risk, a phenomenon actually occurs where people are willing to take on greater risk.” …. Because people are willing take on more risk, they may “disproportionally erase” the benefits of condom use, Green said. ….

Green’s new book, “AIDS and Ideology,” to be completed in the next few months, will describe the industry in Africa that is “drawing billions of dollars a year promoting condoms, testing, drugs, and treatment of AIDS” and is clearly resistant to the idea that behavioral change is the solution.

Yet the two countries that have the highest infection rate of AIDS in the world, Botswana and Swaziland, have recently launched campaigns to promote fidelity and monogamy, the Harvard researcher said. These countries “have learned the hard way” about the failure of condoms in preventing AIDS, he said, noting that “Botswana has probably had more condom promotion” than any other county on a per capita basis. Green said he had no problem “having condoms as a backup to fidelity-based programs.”

According to Green, the Catholic Church should continue to “do what it is already doing,” avoid “arguing about the diameter of viruses” and cite scientific evidence in connection with scripture and moral theology.

Enda litt mer om kondomer og AIDS

For noen dager siden ble pave Bededikt kalt en løgner i et leserinnlegg i Vårt Land, fordi han (tydeligvis) mot bedre vitende ikke ville satse på kondomer i kampen mot HIV/AIDS. I dag svarte p. Pål Bratbak ganske godt på disse synspunktene. Jeg tar med en hel del av hans svar, som visst bare fins i papirutgaven:

Den katolske kirke har ingen «lære om kondomer» i motsetning til hva noen kanskje skulle tro.

Ida Thomassen fra Changemaker påstår i Vårt Land 30. mars at Den katolske kirke «godtar» at tre millioner mennesker blir smittet av hiv hvert år grunnet pavens uttaleleser om at kondomer ikke er svaret på aidsepidemien. Dette er absurde påstander sett i lys av kirkens mangeårige deltakelse i kampen mot hiv og aids. På verdensbasis pleies 25 prosent av alle hiv- og aidssmittede ved katolske helseinstitusjoner, i enkelte afrikanske land over 50 prosent.

Kirken er radikal og tør å gå til roten av problemet – den fokuserer på fattigdomsbekjempelse, seksualmoral, kjemper mot kvinneundertrykkelse og sosial stigmatisering. …

Dette kommer kanskje overraskende på Thomassen, men Den katolske kirke har ingen «lære om kondomer». Kirken har en lære om ekteskapet og seksualitetens hellighet. I denne sammenheng snakkes det om prevensjon. «Kondomforbudet» gjelder altså bare ektepar. Det finnes ingen regler for dem som ignorerer kirkens seksualmoral. Man lager ikke regler for dem som kjører på rødt lys, man kan bare håpe de kjører forsiktig. …

Fremfor slagordbasert dogmatikk ville det vært ønskelig med en kritisk og saklig analyse av dagens hjelpearbeid, for å utvide perspektivet og kanskje oppdage flere veier og måter å jobbe på.

Mange organisasjoner og leger tviholder på dogmet om at kondomer er eneste veien å gå. Problemet er at empirien ikke underbygger dette. Kondomtilgjengeligheten har aldri vært større enn i dag, men det samme er dessverre også tilfellet med tallet på smittede.

Kan det være slik at fokuset på «sikker sex» med kondom er med på å bygge opp en falsk trygghet og støtter opp under det som virkelig er problemet? …

Er det nødvendig å sette inn ekstra alter i en kirke med høyalter?

En av bloggens lesere har sendt meg følgende spørsmål: » … eg har nettopp sett video frå bispevigsla. .. og min reaksjon er … Korfor i all verda vart det oppstilla ei spesielt alter slik at messen vart feira versus populum? Det var jo eit alter der messen feirast versus deum i forvegen. Er dette ikkje ei temmeleg fundamentalistisk bruk i den offisielle romerske kyrkja av versus populum princippet?»

Mitt svar er at Kirken nok har vært nokså fundamentalistisk på dette punktet de siste 40 år, men at vi her har valgfrihet. I januar 2008 begynte pave Benedikt å forandre dette nokså forsiktig, ved den årlige dåpsmessen i Det sixtinske kapell versus Deum.

I Norge vet jeg at St Paul menighet har valgt å bruke de store høyalterne når de låner ‘statskirker’ ved spesielle anledninger – men jeg vet ikke om andre menigheter. Jeg har forstått at biskopen ikke har noe imot å feire messen versus Deum ved slike anledninger, noe bildene under viser. Det første bildet er fra Johanneskirken i Bergen, det andre fra Førde kirke. (Bildene er fra St Paul menighets nettsider (men nå er de borte).)

Skroll til toppen