Katolsk

Pavens første Angelus – en helt ny stil

Katolsk, Paven /

Det er virkelig en helt ny stil nå som pave Frans er på plass, fra zenit.org kan vi lese en oversettelse av gårsdagens Angelus:

Brothers and sisters, hello!

After the first meeting last Wednesday, today I can again offer my greeting to everyone! And I am glad to do it on Sunday, the Lord’s day! This is beautiful and important for us Christians: coming together on Sunday, greeting each other, talking with each other like we are doing now here in the piazza; a piazza that, thanks to the media, has the dimensions of the world. On this fifth Sunday of Lent, the Gospel presents us with the episode of the adulterous woman (cf. John 8:1-11), who Jesus saves from the death sentence.

Jesus attitude is striking: we do not hear words of scorn, we do not hear words of condemnation, but only words of love, of mercy, that invite us to conversion. Neither do I condemn you: go and sin no more! (8:11). Well, brothers and sisters, the face of God is that of a merciful father, who always has patience. Have you thought about God’s patience, the patience that he has for each of us? That is his mercy. He always has patience, patience with us, he understands us, he waits for us, he does not weary of forgiving us if we know how to return to him with a contrite heart. Great is the mercy of the Lord, the Psalm says.

These last several days I have been able to read a book by a cardinal, Cardinal Kasper, a smart theologian, a good theologian on mercy. And it did me much good that book, but dont think that I am advertising the books of my cardinals! It is not that way! But it did me much good, much good… Cardinal Kasper said that hearing the word mercy, this word changes everything. It is the best word we can hear: it changes the world. A little mercy makes the world less cold and more just. We need to rightly understand this mercy of God, this merciful Father, who has a lot of patience … Let us remember the prophet Isaiah, who says that even if our sins are bright red, God’s mercy can make them white as snow. Mercy is beautiful!

I remember, when I had just become a bishop, in the year 1992, Our Lady of Fatima had just arrived in Buenos Aires and there was a big Mass for the sick. I went to hear confessions at that Mass. And near the end of the Mass I got up, because I had to administer holy oil.

An old lady came to me, a humble lady, very humble, over 80 years old; I looked at her and I said to her: Grandma, because in our country this is what we call old people: ‘Grandma do you want to go to confession?’ ‘Yes,’ she said to me. But if you havent sinned…, [I said]. And she said to me: We have all sinned… . ‘But maybe the Lord does not forgive them’… [I replied].

The Lord forgives everything, she told me, certain of what she was saying. But how do you know that, madam? If the Lord did not forgive everything, [she said], the world wouldnt exist. I felt like asking her, Tell me, madam, did you study at the Gregorian? because thats the wisdom that the Holy Spirit gives: interior wisdom about the mercy of God.

Let us not forget this: God never wearies of forgiving us, never! So, father, whats the problem? Well, the problem is that we grow weary, we do not want to, we tire of asking for forgiveness. He never tires of forgiving, but we, at times, we tire of asking forgiveness. Let us never tire, let us never tire! He is the loving Father, who always forgives, who has that heart of mercy for all of us. And we too learn to be merciful with everyone. We invoke the intercession of Our Lady who held in her arms the Mercy of God made man. Now let us all together pray the Angelus. [Following the recitation of the Angelus, the Holy Father greeted those present in Italian.]

I offer a cordial greeting to all the pilgrims. Thanks for your welcome and for your prayers. I ask you to pray for me. I renew my embrace of the faithful of Rome and I extend it to all of you, who come from various parts of Italy and of the world, and to those who are joining through different media. I chose the name of the Patron of Italy, St. Francis of Assisi, and that reinforces my spiritual bond with this land, where as you know my family has its origins. But Jesus has called us to be part of a new family: his Church, this family of God, walking together along the way of the Gospel.

May the Lord bless you, may Our Lady protect you. Do not forget this: the Lord never wearies of forgiving! We are the ones who weary of asking for forgiveness. Have a good Sunday and a good lunch!

Relikvien i St Olav domkirke i Oslo er virkelig hl Olavs leggben

Apologetikk, Katolsk /

13mars_olavsrelikvien
NRK meldte i går ettermiddag:

Religionshistoriker Øystein Morten ville knuse noen myter og bygge noen sannheter om vikingkongen Olav Haraldsson, bedre kjent som Olav den Hellige.

Jakten startet ved en monter i Sankt Olav domkirke i Oslo, der en relikvie har stått i mange år. Den utsmykkede beholderen inneholder et ben, som trolig stammer fra Olav.

«Jeg trodde det var en liten flis, så jeg ble forundret da jeg så det. Det er et 40 centimeter langt, ganske kraftig ben, som rett og slett ikke har blitt undersøkt», sier Morten.

Den katolske kirken gikk med på å frigi benet til undersøkelser, og den første var en karbondatering for å finne ut når eieren døde.

«Det ble så nære klaff som vi kan komme. Vi kan si sikkert at han døde i slutten av 900-tallet eller opp mot 1040. Men mest sannsynlig rundt 1030. Undersøkelsene viste at personen var mellom 25 og 35 da han døde. Olav var trolig 35 eller litt yngre da han døde på Stiklestad», sier Morten. …

NRKs innlegg innholder også en del mer informasjon – og en video.

Pave Frans støttet valget av pave Benedikt i 2005

Katolsk, Paven /

Det skriver Sandro Magister på www.chiesa:

By electing as pope at the fourth scrutiny the archbishop of Buenos Aires Jorge Mario Bergoglio, the conclave has made a move as surprising as it is brilliant.

Surprising for those – almost everyone – who had not noticed, during the preceding days, the effective appearance of his name in the conversations among the cardinals. His relatively advanced age, 76 years and three months, led him to be classified more among the great electors than among the possible elect.

In the conclave of 2005 the opposite had happened for him. Bergoglio was one of the most decisive supporters of the appointment of Joseph Ratzinger as pope. And instead he found himself voted for, against his own will, precisely by those who wanted to block the appointment of Benedict XVI.

The fact remains that both one and the other became pope. Bergoglio with the unprecedented name of Francis. …..

Les hele denne artikkelen her.

Hvilken Frans har den nye paven tatt sitt navn fra?

Katolsk, Paven /

Alle ser ut til å tenke at det er hl Frans av Assisi som er helgenen bak det nye pavenavnet, men kunne det ikke være like naturlig (for en jesuitt) at det er den hellige Frans Xaver – verdens nest mest kjente jesuitt (etter hl Ignatius) og Kirkens nest mest kjente misjonær (etter apostelen Paulus)? Det kan også være en annen kjent jesuitt, hl Frans Borgia, en av de første jesuittgeneralene.

Selv kjenner jeg godt til hl Frans Xaver pga Fransiskus-søstrene i Bergen, der jeg bodde i mange år. Han var med og stiftet Jesuitt-selskapet, og var deretter misjonær i India, Sri Lanka og Japan, og døde på vei inn (for å misjonere) i Kina.

Vi blir sikkert informert om dette etter hvert – og det kan jo være at flere av disse helgenene sammen han fått paven til å velge navnet Frans.

Pave Frans I

Katolsk, Paven /

francis_1

Annuntio vobis gaudium magnum. Habemus Papam.

Eminentissimum ac Reverendissimum Dominum. Dominum Georgium Marium
Sanctae Romanae Ecclesiae Cardinalem Bergoglio.

Qui nomen sibi imposuit Franciscum.

Imponerende at katolsk.no hadde klar en presentasjon av den nye paven – på tross av at valget var nokså overraskende.

Slik skal den nye paven kunngjøres

Katolsk, Paven /

På katolsk.no kan vi lese en interessant og morsom side som forteller hvordan den nye pavens navn kunngjøres av protodiakonen. Først sier han «Annuntio vobis gaudium magnum; Habemus Papam!” Deretter sier han den nye pavens døpe-/fornavn, og her har man laget en liste over de mest aktuelle kandidatene, slik at man kan gjenkjenne personen før etternavnet (etter flere kunstpauser) endelig nevnes. Her er listen:

Petrum – f.eks. Peter Turkson og Peter Erdö
Angelum – f.eks. Angelo Scola og Angelo Bagnasco
Marcum – f.eks. Marc Ouellet
Ioannem Francus — f.eks. Gianfranco Ravasi
Leonardum – f.eks. Leonardo Sandri
Christophorum – f.eks. Christoph Schönborn
Timotheum – f.eks. Timothy Dolan
Ioannem – f.eks. Sean O’Malley
Ludovicem – f.eks. Luis Antonio Gokim Tagle

Under ser vi hvordan dette gjøres i oktober 1978, da pave Johannes Paul II ble valgt – en interessant video jeg aldri hadde sett før.

Svart røyk kl 19.41

Katolsk, Paven /

Fra bloggen «Whispers in the Loggia»:

The First Scrutiny having been completed, at 7.41pm Rome, the Black Smoke billowed out of the Sistine Chimney.

As previously mentioned, the opening ballot’s principal purpose is to provide the first complete picture of who the electors view as contenders (and don’t), allowing early bases of significant support to be built upon, and less prevalent ones to be winnowed into other blocs.

In other words, only on the basis of tonight’s snapshot does the papal «horse-race» – which the Italians have dubbed «Il Totopapa,» the «Popestakes» – begin in earnest. With the cardinals now locked away and cut off from the world outside for the duration, though, only after the 266th Pontiff emerges will we learn how that shaped out.

The day’s official business ended, the cardinals are being transported back to the «Conclave Hotel» at the Domus for dinner in common and discussions likely to extend into the night.

The usual voting pattern begins tomorrow as Ballots 2 and 3 get underway at 9.30am Rome. Expected to be another round of black, the smoke signaling the combined end of both votes can be expected sometime around Vatican Noon. Barring a resolution, Ballots 4 and 5 would then start at 4.30pm, with their smoke to come in the area of 6pm or later. (Repeat cycle until white smoke or, should it be necessary, the mandatory pause-day for reflection would kick in, apparently on Saturday.) …..

Konklavet begynner tirsdag 12. mars

Katolsk, Paven /

PRESS COMMUNIQUÉ FROM THE HOLY SEE PRESS OFFICE

The eighth General Congregation of the College of Cardinals has decided that the Conclave for the election of the Pope will begin on Tuesday, 12 March 2013.

A «pro eligendo Romano Pontifice» Mass will be celebrated in St. Peter’s Basilica in the morning. In the afternoon the cardinals will enter into the Conclave.

Fra Vatikanets egne nettsider.

Det sixtinske kapell gjøres klar

Katolsk, Paven /

Her kan man lese en lang artikkel om Det sixtinske kapell.

På katolsk.no kan man bl.a. lese følgende om forberedelsen til konklavet (jeg syns det er underlig at man kan skrive at man ser konturene av «den fremtidige pavens profil», tenker kardinalene så praktisk og taktisk når de velger ny pave?):

153 kardinaler deltok under dagens møte. Fire nye kardinalelektorer er ankommet Roma. Dette betyr at 113 av i alt 115 stemmeberettigede nå er til stede. … 18 kardinaler holdt innlegg i dag. Pågangen er stor, og taletiden er satt ned til fem minutter per innlegg. Kardinalene har bestemt å ha to daglige møter de neste dagene, formiddag og ettermiddag.

… I lys av dagens diskusjoner om blant annet nyevangelisering, pastorale utfordringer og forholdet mellom kurien og lokale bispedømmer, ser vi nå konturene av «den fremtidige pavens profil», ifølge fr. Federico Lombardi.

… De amerikanske kardinalene har avlyst sin daglige pressekonferanse etter at kardinalkollegiet skal ha uttrykt bekymring for anonyme lekkasjer til italienske medier fra de konfidensielle møtene.

Vårt Land: Skrot sølibatskravet

Generelt, Katolsk /

Vårt Land skrev følgende på lederplass torsdag sist uke:

SELV OM norske katolikker er en liten gruppering internasjonalt, er veksten så stor at pave Benedikt XVI har omtalt Norge som et land med katolsk vekst.

BERNT EIDSVIG, som er biskop i den katolske kirken. i Norge, sa til Dagen i går ar han dusker at den nye paven bor se på pliktsølibatet på nytt, «Det er viktig å ta diskusjonen med en viss åpenhet. Jeg vil ikke spekulere i hva konklusjonen blir, men paven bor ta diskusjonen», sier Einsvig,

TILHENGERE AV sølibatkravet argumenterer med at hvis sjelens frelse er kirkens viktigste mål, blir tilgjengelighet viktig, Prestens tilgjengelighet som sjelesørger og omsorgsperson blir et argument for sølibatet. En prest uten familie kan vie seg til sitt kall og legge fra seg alt, for utelukkende å gi seg hen til den ene oppgaven redde sjeler over til det evige liv.

VI MENER at Eidsvigs innspill er viktig og betimelig. Ser man på den bakenforliggende årsaken til at den katolske kirke krever at deres prester lever i sølibat, er det nemlig ikke en teologisk, men en historisk begrunnelse som ligger bak. ….

Det er nå likevel svært liten grunn til å tro at Den katolske Kirke (den latinske ritus) vil få gifte prester – bortsett fra unntaklstilfeller, som bl.a. meg selv. I 2009 – i forbindelse med starten av det anglikanske ordinariatet – ble det bl.a. skrevet følgende:

… … Indeed, it seems that every time the celibacy issue is pushed, there’s a swift pullback to defend the current rule.

The day before details of the Anglican plan were made public, Pope Benedict XVI went out of his way to underline the importance of priestly celibacy during a visit to the northern Italian city of Brescia. Citing Pope Paul VI, he said celibacy was the way a priest «configures himself most perfectly to Christ,» manifesting and reflecting Christ’s own love for his church.

A few days earlier, the Vatican newspaper ran a long article by Italian Cardinal Dionigi Tettamanzi of Milan, who defended priestly celibacy as a choice that can attract and inspire people, without «impoverishing and even less suffocating the values of sexuality.»

Cardinal Tettamanzi’s predecessor, Cardinal Carlo Maria Martini, is among those who have suggested the church find ways to «adapt» its celibacy rule in different situations. Some have said that, specifically where the priest shortage is greatest, exceptions might be made to ordain married men of «proven virtue.»

The issue has been raised in several synods of bishops, including one on priestly formation in 1990, where the reaction was typical: after a minority of bishops asked that qualified married men be ordained, the synod as a whole ended by voicing strong support for mandatory celibacy. Pope John Paul II quickly accepted the synod’s action and branded calls for ordaining married men as «systematic propaganda hostile to priestly celibacy.»

In 1993, a few weeks after bishops in western and northern Canada asked the Vatican to consider allowing married priests in sparsely populated areas, Pope John Paul told Canadian bishops that dropping the celibacy rule was «not the path to follow» in addressing a shortage of priests.

A similar pattern of events occurred during the 2005 synod on the Eucharist. Several Latin-rite bishops, citing the scarcity of priests in their regions, suggested ordaining married men. But the synod’s final propositions rejected that idea, and Pope Benedict closed the synod by praising celibacy as a «precious gift» for the whole church. …

Seminar arrangert av Nettverk for katolsk teologi

Katolsk, Liturgi, Teologi /

I går deltok jeg på det årlige seminaret arrangert av Nettverk for katolsk teologi, som i år tok opp liturgiske temaer. Første foredrag var ved P. Ole Martin Stamnestrø, og det handlet om: «Det annet Vatikankonsils lære om liturgien med særlig vekt på begrepet actuosa participatio.»

Universitetslektor Sigurd Hareide snakket deretter om: «Fra aktiv til passiv deltakelse? Om reformasjonens liturgireform.»

Under og etter disse to foredragene ble det uttrykt ganske stor enighet om at liturgien i vår tid er i en fase der ting fornyes, ut fra Kirkens gamle tradisjon. Den liturgiske forfalls- eller forråtnelsesforståelsen (at liturgien etter ca 500, utover middelalderen, forfalt mer og mer) er nå stort sett forlatt av alle, ble det sagt.

I mitt eneste innlegg i samtalen sa jeg likevel at selv om forfallsteorien er forlatt av ekspertene, har dette ikke kommet helt ned til grasrota mange steder. At det nok vil ta litt tid før vi ser noen særlig forandring av liturgiforståelsen og messefeiringen blant prester flest, og at man knapt kan lære av Kirkens liturgiske tradisjon hvis man ikke kjenner denne – og det er i dag få prester som har noe som helst kjennskap til liturgien før 1970.

P. Haavar Simon Nilsen: «Vennskap og handling – nye perspektiver på liturgien.»

Dette siste foredraget bygget på tanker av filosofen John Macmurray. Dette stoffet var helt nytt for meg, men p Haavar har skrevet om det på sin blogg, der hans mastergradsoppgave fra Oxford (om dette temaet) nå kan lastes ned.

Derfor var pave Benedikt viktig for meg

Katolsk, Paven, Økumenikk /

Den amerikanske – delvis engelske, tidligere anglikanske og (fortsatt) gifte – presten Fr. Longenecker skriver på sin blogg i 10 punkter om hvorfor pave Benedikt har vært så viktig for ham. Her er det tre første:

1. He granted the dispensation from the vow of celibacy that opened the door for my ordination as a Catholic priest.

2. He established the Anglican Ordinariate. While I am not a priest in the Ordinariate, I have great interest in the ordinariate and its progress. I believe history will show Benedict XVI to have been a revolutionary pope when it comes to ecumenism–showing new ways for Christians to come into full communion with the Holy See.

3. He showed the way of truly Christian Biblical scholarship. He did not reject the findings of modern Biblical critics as fundamentalists do, nor did he adopt modernism and promote it. Instead was truly Catholic in his approach. He gleaned from all Biblical scholars what was true and good, and he also rejected that which was inconsistent, heretical, merely theoretical and unsubstantiated. His Biblical scholarship was thorough and erudite, yet fully within the magisterium of the church. …

Også i mitt tilfelle var pave Benedikt viktig da det ble søkt om dispensasjons fra sølibatskravet for meg. Selv om det var pave Johannes Paul II som formelt sett ga tillatelsen, var det Troskongregasjonen som gjorde alt arbeidet, dvs. forberedte saken. Og da mine papirer i ca 8 mnd hadde ligget nederst i bunker av papir, var det biskop Schwenzers brev direkte til kardinal Ratzinger som sørget for at prosessen kom i gang, og dispensasjonen endelig ble sendt til Oslo i juni 1999.

Avisa Dagen: Mye å lære av pave Benedikt

Katolsk, Paven, Økumenikk /

13febr_pave_idagen
Avisa Dagen skriver på lederplass «Noen refleksjoner om kirkens framtid er på sin plass dagen etter at pave Benedikt XVI har abdisert.«:

Ingen kirkeleder i verden har tilnærmelsesvis samme innflytelse som Den romersk-katolske kirkes overhode. Denne posisjonen har Josef Ratzinger forvaltet på en måte som har gjort tydelig vår tids dilemma for konservative evangeliske kristne i forholdet til Romerkirken.

Samfunnsutviklingen har ført til at vi kjenner sterkere slektskap med hverandre, men avgjørende læremessige forskjeller består. Begge disse perspektivene hører med når vi skal vurdere pavens innsats og de økumeniske framtidsutsiktene. …

… Selv om vi prinsipielt mener at paveembetet er problematisk, må vi forholde oss til at det eksisterer. Dermed betyr det noe også for oss hvem som har denne funksjonen.

Som protestantiske kristne har vi grunn til å være takknemlige for Kristus-vitnesbyrdet som paven har avlagt gjennom sine to bøker om Jesus fra Nasaret. Vi vil for Den romersk-katolske kirkes del, og for kristenheten i verden, håpe at han får en klok, varm og djerv etterfølger.

Vi som ikke ser grunn til å underordne oss pavens autoritet, kan med fordel tenke over hvordan paven har evnet å sette sin kirkes tro på dagsordenen. Det er ikke skjedd ved å tilpasse seg tidens vinder og vær, men gjennom å vektlegge det sentrale og fastholde egne premisser for hva som er sant og rett.

Reformasjon handler om å vende tilbake, ikke om å finne på noe nytt.

Flere av de store protestantiske kirkene ser ut til å tro at veien til mer oppslutning og gjennomslag er å tilpasse seg. Resultatene er åpenbare. De blir stadig mer uinteressante for søkende mennesker.

I stedet for å formidle evige sannheter, blir de et blekt speilbilde av sin egen samtid. Det blir deformasjon i stedet for reformasjon.

Tross alle kriser og utfordringer i Den romersk-katolske kirke, har den avgåtte paven på sitt vis vist en bedre vei – også for oss som ikke vil følge i hans fotspor.

Jeg fikk tips om denne artikkelen på p Haavars blogg – han trykker også der et svar han sendte til avisa Dagen.

Msgr. Wadsworth: En svært liturgisk pave

Katolsk, Liturgi, Paven /

På denne adressen hos RadioVaticano sier msgr. Wadsworth interessante ting om hva pave Benedikt har gjort for Kirkens liturgi, bl.a.:

“When the Holy Father spoke to his own clergy, the priest of the diocese of Rome for the last time, he said two very significant things about the Liturgy: Firstly he said that the Second Vatican Council was very right to treat of the Liturgy first, because it thereby showed that God has primacy. And in the Liturgy the most important consideration is adoration. He linked this to the fact that he has desired that in the celebration of our Mass there should be a Crucifix on the altar. So that the priest looks at the Cross and remembers that it’s the sacrifice of Calvary that’s being represented in the celebration of the Mass and that the people should look at the Cross rather than at the priest”.

“The Motu Propiro really is a very important moment in which the Holy Father puts two forms of the Roman Rite which potentially have been at loggerheads which each other since the Second Vatican Council in a creative dynamic relationship with each other. The Holy Father really is reminding us that the light of tradition should fall on all of our liturgical experience”.

“In relation to the New English Translation of the Missal…it was the Holy Father who judged on the whole question of pro multis for many, chalice rather than cup, those are his particular judgements and his prerogative as the Pope. He showed a great interest in the process as it was unfolding … over ten years in the making”.

“I think we will be unpacking the significance of his impact on the liturgy for many years to come”, says Monsignor Andrew Wadsworth, executive director of the Secretariat for the International Commission on English in the Liturgy.

På Vatikanradioens nettside kan man høre msgr. Wadsworth fortelle dette (en del grundigere) med egne ord.

Mer om gifte katolske prester

Generelt, Katolsk /

Avisa Dagen la sent i går kveld ut et intervju med vår egen biskop Eidsvig i forbindelse med paveskiftet. Man kan se og høre et intervju med ham her. Fra intervjuet trakk Dagen ganske tydelig ut det biskopen sa om sølibatskravet for prestene:

… I samtale med Dagen om hvilke egenskaper han håper den nye paven skal inneha, løfter han frem at han håper den nye paven skal ha en villighet til å diskutere sølibatskravet som påhviler ordinerte prester i Den katolske kirke.

– I den vestlige verden er det en prestemangel, både i Europa og tildels også Nord-Amerika. Det er på tide å ta opp endel prinsipielle spørsmål, det håper jeg den kommende paven er i stand til, sier Edsvig til Dagen.

Han understreker at den nåværende paven trolig ikke fant disse diskusjonene tjenlig, men mener at grensen for hva som er tjenlig å debattere vil flytte seg med en ny pave.

– Jeg kunne tenke meg at gifte prester, såkalte viri probati, folk som har et stabilt ekteskap god utdannelse, de har sin menighets respekt, at muligheten for at de kan bli prester blir diskutert. Jeg skal ikke ta et utfall for gitt, men tror diskusjonen kan være nyttig prinsipielt. …

Som eneste gifte katolske prest i Norge, finner jeg det ganske interessant. Men bortsett fra kirkene med østlig ritus, er alle de hundrevis (men ikke over 1000 til sammen) av gifte prester blitt ordinert etter at det er gitt dispensasjon fra paven selv, og jeg ser vel knapt for meg at dette nokså lille nåløyet kan åpnes opp så veldig mye.

Pave Benedikts siste onsdagsaudiens

Katolsk, Paven /

13febr_B16_pplass

Katolsk.no har oversatt til norsk pave Benedikts hilsen ved denne siste onsdagsaudiensen. Her er bare et lite utdrag:

Da jeg den 19. april for nesten åtte år siden samtykket i å påta meg det petrinske embete, hadde jeg denne faste forvissningen som alltid har ledsaget meg: forvissningen om at Kirken lever av Guds Ord. Som jeg har nevnt ved flere tidligere anledninger, var ordene som lød i mitt hjerte i det øyeblikket: «Herre, hvorfor ber Du meg om dette, og hva er det Du ber meg om? Det er en stor byrde Du legger på mine skuldre, men hvis Du ber meg, vil jeg på ditt ord sette garn – i vissheten om at du vil veilede meg også med alle mine svakheter.» …

… De siste månedene har jeg følt at mine krefter er blitt svekket, og jeg spurte Gud innstendig i bønn om å opplyse meg med sitt lys slik at jeg kunne gjøre det rette valget – ikke til beste for meg, men for Kirken. Jeg tok dette skrittet i full bevissthet om hvor alvorlig og også uvanlig det er, men med dyp fred i sinnet. Å elske Kirken betyr også å ha mot til å gjøre vanskelige og tunge valg, alltid med blikket festet på Kirkens beste og ikke på seg selv.

La meg her nok en gang vende tilbake til 19. april 2005. Avgjørelsens alvor handlet nettopp også om at jeg fra det øyeblikket alltid og for alltid var engasjert av Herren. Alltid: Den som påtar seg det petrinske embete, har ikke lenger noe privatliv. Han tilhører alltid og fullstendig alle, hele Kirken. Den private svære fjernes så å si fra hans liv. Jeg har opplevd, og opplever det i dette øyeblikk, at man mottar livet nettopp når man gir det. ….

Generasjon Benedikt

Katolsk, Paven /

Jeg kom i dag over en blogg laget av unge katolikker – Generasjon Benedikt – som skriver slik om hvordan vår siste pave har påvirket dem:

Pope Benedict has been responsible for the conversion, reversion, vocation and the deepening of faith of many young Catholics. At the time of his visit to the UK, many Catholics were luke-warm, even living their lives completely at odds to the Church. During this visit, and also World Youth Days in Sydney and Madrid, he has connected with them through his eloquence, his love and genuine concern. Who is God calling you to be?

Pope Benedict will be truly missed by our generation. Those who have met him look upon him fondly as a gentle grandfatherly figure, as he has pointed us towards Christ, at a point in time when many of us were at a crossroads, telling us not to settle for second best, but to strive for sainthood.

Over the next 40 days of Lent, 40 young people from Generation Benedict will each be sharing how he has touched their hearts and changed their lives.

Om gifte katolske prester

Katolsk /

Jeg leste nettopp følgende om gifte katolske prester (av Damian Thompson, hos Daily Telegraph):

Recently, I was at a dinner party attended by a distinguished monsignor. The elegant red-haired lady sitting next to me introduced herself. “I’m Gill,” she said. “The monsignor’s wife.”

Gill Newton, a schoolteacher, is married to Mgr Keith Newton, who holds the title of protonotary apostolic – the highest rank of monsignor in the Roman Catholic Church. As head of the Ordinariate, the structure set up by Pope Benedict for ex-Anglicans, he is almost a bishop: he wears a mitre and conducts confirmations. He and Gill have three grown-up children.

The Catholic Church in England has been ordaining married ex-Anglican clergy in significant numbers since 1992, when the C of E voted for women priests. It’s no longer much of a novelty for a parish to have a married man in charge, though he can’t technically hold the title of parish priest. There are well over 100 Catholic priests’ wives in England – and, on the whole, folk in the pews are happy. …

Resten av stykket er litt mindre på sin plass, etter min mening – for 1) det var den skotske kardinalen O’Brien som nylig foreslo at sølibatskravet kanskje burde modereres kraftig, rett før han ble presset til å gå av 2) og Damian Thompson argumenterer litt for sterkt mot den ærverdige sølibatstradisjonen.

Men det er interessant for meg – i Norge er jeg på 14. året fortsatt den eneste gifte presten, og fortsatt er min posisjon ganske uklar rent praktisk – å se hvordan de har ordnet rent dette praktisk i England

Skroll til toppen