Katolsk

Kvinner i Italia ber paven revurdere sølibatet

Katolsk /

For noen dager siden skrev bl.a. Dagbladet om et brev til pave Benedikt, der noen kvinner (som alle har hatt forhold til katolske prester) ber ham se på sølibatskravet i Kirken på nytt:

Debatten om hvorvidt den katolske kirkens sølibat er nødvendig eller har negative virkninger, har knapt roet seg før den blusser opp på ny. Tidligere i måneden kom pave Benedict XVI med sine hittil sterkeste uttalelser i forbindelse med pedofiliskandalen.

– Den største trusselen mot kirken kommer fra synd innenfra, ikke fra fiender utenfra, sa han under et besøk til Lisboa.

I forhold med prester
Denne gangen er det omkring tolv italienske kvinner som setter søkelyset på sølibatet, tre av dem med åpent navn. Samtlige av kvinnene er eller har tidligere vært i intime forhold med katolske prester, og nå har de gått sammen om et åpent brev til pave Benedict XVI. Brevet finnes også oversatt til engelsk.

I dag skriver også Vårt Land om dette, og bruker (overraskende, syns jeg) noe mer upassende ordbruk – «prestesex». De legger også til:

Spørsmålet om opphevelse av sølibatet er ikke av ny dato, men ble satt på dagsorden med fornyet kraft da en av pavens nærmeste medarbeidere, kardinal Christoph Schönborn, nylig uttalte at adgang til ekteskapelig samliv kunne redusere antallet overgepssaker.

Erkebispen av Wien fikk kraftig på pukkelen fra Vatikanet og trakk forslaget raskt tilbake.

Kardinal Oellet i Quebec uttaler seg tydelig mot abort

Generelt, Katolsk /

– og folk ønsker ham derfor en langsom og smertefull død.


Jeg leste her at Canadas ledende katoslke erkebiskop hadde uttalt seg tydelig mot abort, også etter voldtekt, på et ja-til-livet-arrangement, og at dette hadde ført til voldsomme reaksjoner. Men burde det overraske noen? – «Is the Pope Catholic?» er overskrifta på artikkelen jeg siterer:

… as a spokesman for the Quebec City Archdiocese later pointed out, the Cardinal wasn’t saying anything new: Like many religious Christians, strictly observant Catholics typically regard all fetuses as carrying the divine spark of human life. And so they urge that the tragedy or rape should not be compounded by a second moral tragedy.

Not that you would know any of this from the freaked out reaction by many pro-choice politicians and pundits. Parti Quebecois leader Pauline Marois said she was «completely outraged» by the Cardinal’s remarks. A columnist with Montreal’s La Presse newspaper, Patrick Lagace, said he wished that the Cardinal «dies from a long and painful illness.» Even Intergovernmental Affairs Minister Josee Verner — whose international maternal-health policies the Cardinal supports — declared that the man’s remarks were «unacceptable.»

When, exactly, did it become «unacceptable» for a man of faith to articulate his Church’s position on a controversial bioethical issue? Are there any other issues that Ms. Marois, Mr. Lagace and Ms. Verner would like Christians to shut up about? Gay marriage? Stem cells? Pre-marital sex? Perhaps they should make a list, just so everyone can keep track.

For years now, this newspaper and other conservative outlets have been warning Canadians that the trend toward liberal dogmatism among much of Canada’s political class — buttressed by an out-of-control human-rights constabulary — is serving to muzzle religious Christians who are doing nothing else than giving voice to their cherished beliefs. The appalling reaction to Cardinal Ouellet’s speech demonstrates how serious the problem has become.

Kardinalen sier et annet sted at disse sterke reaksjonene mot tradisjonell kristen moral ikke kan forandres ved hjelpe at lovverket; det som trengs er evangelisering:
«I am aware that in Canada, in Quebec in particular, you will not reform society at the moral level by teaching morals first,» he said.

«It will be through a new evangelization. If you do not meet Jesus Christ, it is very difficult to accept the teaching, the moral teaching of the Church. I am aware of that, even if what we teach is coherent at the rational level.»

The cardinal was saddened that he has been accused of condemning women. «I have condemned nobody, not even the women that go to abortion.» Ouellet said the consequences of abortion are difficult for women, even if they are not commonly recognized. «Women go to abortion not because it is funny,» he said. «It is not funny at all; they are distressed. It is a very difficult decision to take.»

Stor Corpus Christi-feiring med prosesjon i Bergen i år

Katolsk, Liturgi /

«Søndag 6. juni 2010 feirer vi FESTEN FOR KRISTI LEGEME OG BLOD – CORPUS CHRISTI med felles Messe for hele menigheten i Johanneskirken kl 13.00.

Herfra går vi i prosesjon med Det Allerhelligste Sakrament gjennom byens gater og avslutter med velsignelse og Te Deum ved St. Paul kirke. Deretter blir det menighetsfest i skolens gymsal.

Det er første gang at St. Paul menighet planlegger Kristi Legemes Fest med høytidelig prosesjon utenfor kirkens område. Mange grupper i menigheten er med i forberedelsene av prosesjonen – det er viktig at hele menigheten deltar – og viser vår trosiver og vår katolske tradisjon!

Utenom høymessen i Johanneskirken, blir det bare messe kl. 9 og kl 18 (engelsk) denne dagen.»

Jeg gleder meg over denne nyheten fra min gamle menighet (vi bodde i Bergen i 11 år) av flere grunner. For det første fordi de gamle katolske tradisjonene kommer tilbake i stadig større grad; for 10-15 år siden kunne man ikke ha gjort dette i Bergen, eller i de fleste andre menighetene i Norge. (Og i motsetning til synspunktene på den tradisjonelle latinske messen, tror jeg ikke man vil møte åpne protester mot slike prosesjoner lenger.) Etter at korherrene kom til Bergen i 2003 har det riktignok alltid vært en kort prosesjon utendørs, og også i gode, gamle dager var nok prosesjonen (jeg har sett bilder) bare rundt kirkens lille kvartal – men denne store prosesjonen gjennom byens gater skjer altså for første gang!

Jeg syns også de har lagt opp feiringen på en fornuftig måte; man har leid en kirke som kan ta 1 000 mennesker og og ligger bare 300 m fra sognekirken, man kombinerer det med en menighetsfest som vil samle mye folk, og man avlyser ikke flere vanlige messer i menigheten enn nødvendig – man beholder messene kl 09 og 18. (Jeg har vært med på flere ufornuftige opplegg av denne typen andre steder, der alle andre messer blir avlyst pga en viktig ‘hovedmesse’, og resultatet blir at messebesøket den aktuelle søndagen er under halvharpet av det vanlige – og ta taper man mer enn man vinner.)

Nyheten leste jeg på katolsk.no

En nødvendig diskusjon om Vatikankonsilet

Katolsk, Teologi /

Et par vennlige katolikker ga meg tidligere denne uka en engelsk utgave av Msgr. Brunero Gherardinis bok «Concilio Ecumenico Vaticano II: Un discorso da fare» – på engelsk er tittelen blitt: «.. A Much Needed Discussion».

Så langt har jeg lest halvparten av boka, og jeg kommer om ikke lenge med utdrag og kommentarer.

En kirkerettsekspert – om kommunion for samboende

Katolsk, Teologi /

En kirkrettsblogger jeg ofte leser fortalte sist uke at han var blitt utnevnt av pave Benedikt XVI til Referendarius (Referendary) of the Apostolic Signatura. As one of some dozen international consultants to the Church’s highest administrative tribunal, it will be my privilege and responsibility to advise*, on an as-needed basis, the officials of that dicastery regarding matters impacting the administration of law and justice within the Church.

Han skriver også om en katolsk verdensnyhet (som jeg ikke har sett på norsk ennå) at biskoper på Malta har bedt samboende par om å ikke motta kommunion. Om dette skriver han:
It’s been chuckle time, again, reading some secular press characterizations of the Maltese bishops’ recent statement against reception of holy Communion by cohabiting couples. One would think, to judge from various secular headlines, that the bishops of Malta and Gozo had hurled some kind of anathema at quivering couples whose only sin was to love too much. Balderdash.

The bishops’ statement is, instead, a model of pastoral solicitude and firm but gentle recollection of the saving truths taught by Christ and his Church. …. Han viser så hvilken paragraf i kirkeretten som uttaler seg tydeligst om dette spørsmålet, canon 916: A person who is conscious of grave sin is not to celebrate Mass or receive the body of the Lord without previous sacramental confession …

Og her kan vi lese hva den maltesiske bispekonferansen selv skriver:
Lately, several people have been questioning whether couples who are unmarried and who cohabit are able to receive Holy Communion.

We wish to affirm that everybody – these couples included – is welcome in the Church, who shall continue to offer all the spiritual support that is necessary. As your Bishops, we encourage you, among other things, to participate in the life of the Church and attend for the celebration of the Mass.

However, the Catholic Church reiterates that those couples who live together outside of marriage are not to receive the Eucharist. The Church does not impose this as a form of punishment, but rather because their way of living is not in conformity with the Sacrament of Christian marriage. Besides this, their life-style is not consistent with the Church’s teaching regarding the Eucharist and their situation does not manifest the moral disposition which is proper in order to receive the Eucharist. The teaching of the Magisterium of the Church states that in order to receive the Eucharist, a person must be in full communion with God and the Church. … …

Pro seipso sacerdote – bønner for presten selv

Katolsk, Liturgi, TLM /

Father Z. skriver om messen som presten kan lese for seg selv – når han har årsdag for sin prestevielse, og kanskje nå spesielt i forb. med avslutningen av ‘presteåret’. (Jeg skrev også om disse bønne i forb. med 10-årsjubieelt for min egen prestevielse 8. kanuar i år.)

Kirkebønn.
Allmektige og miskunnelige Gud, akt nådig på mine ydmyke bønner, og gjør meg, din tjener – som du har satt til forvalter av de himmelske mysterier uten mine fortjenester, men bare etter din umåtelige nådes gavmildhet – til en verdig tjener ved dine alter, så det min røst bærer fram, må få kraft ved din vigslende nåde. Ved vår Herre … …

Omnípotens et miséricors Deus, humilitátis meae preces benígnus inténde: et me fámulum tuum, quem, nullis suffragántibus méritis, sed imménsa cleméntiae tuae largitáte, caeléstibus mystériis servíre tribuísti, dignum sacris altáribus fac minístrum; ut, quod mea voce deprómitur, tua sanctificatióne firmétur.

Stille bønn.
Herre, ta ved kraften i dette sakrament alle pletter av synd bort fra meg, og gi at din nåde må gjøre meg verdig til den embetstjeneste som er lagt på meg. Ved vår Herre … …

Huius, Dómine, virtúte sacraménti, peccatórum meórum máculas abstérge: et praesta; ut ad exsequéndum injúncti offícii ministérium, me tua grátia dignum effíciat.

Bønn etter kommunion.
Allmektige evige Gud, du som har villet at jeg, synder, skulle kalles til å stå ved ditt hellige alter og prise makten i ditt hellige navn; gi meg ved dette sakraments mysterium nådig tilgivelse for mine synder, så jeg kan tjene din majestet verdig. Ved vår Herre … …

Omnípotens sempitérne Deus, qui me peccatórem sacris altáribus astáre voluísti, et sancti nóminis tui laudáre poténtiam: concéde propítius, per hujus sacraménti mystérium, meórum mihi véniam peccatórum; ut tuae majestáti digne mérear famulári.

Father Z. skriver så interessant om disse bønnen, og om prestens (ydmyke) tjeneste, og spesielt altertjeneste, bl.a. slik:
The prayer focuses on priest’s self-awareness of his lowliness and that who he is and what he does is from God’s grace and choice and not his own.

It also emphasis the relationship of the priest to the altar, that it, the bond of the priest and Holy Mass. In the older form of Holy Mass, after the consecration during the Canon at the Suppplices te rogamus… the priest bends low over the altar, puts his hands on it… they were annointed, the altar was annointed… kisses the altar, makes the sign of the Cross over the consecrated Host on the corporal, over the Precious Blood in the chalice, over himself. Christ is Victim. Christ is Priest. The priest is victim and priest as well. This moment during Holy Mass reveals the mysterious bond of altar where the priest sacrifices the victim, the sacrificial victim and the sacrificing priest. They are one. At the altar he is alter Christus, another Christ, offering and offered.

What also comes to mind as I look at this is the Augustinian reflection of the speaker of the Word and the Word spoken, and the message and reality of the Word and the Voice which speaks it. The voice of the priest and the priest himself are merely the means God uses in the sacred action, the sacramental mysteries at the altar, to renew in that moment what He has wrought. Finally, this is done through mercy. The words misericors, clementia, largitas, benignus all point to the mercy of God. … …

Kom, o Hellig Ånd, hit ned! – Veni, Sancte Spiritus

Katolsk /

PINSEDAGENS SEKVENS – på norsk og latin:

Kom, o Hellig Ånd, hit ned! Lysets stråle til oss led fra din høye helligdom.

Far for slekt så arm og ring! Gode gavers giver, bring lys i våre hjerters rom.

Du, som vet å trøste best, sjelens venn og milde gjest, svale tilflukts åpne dør,

hvile for hver tynget mann kjølig under solens brann, lindring når vårt hjerte blør. –

Salighetens lys, treng inn! Fyll til dypest bunn hvert sinn som i tro mot deg er vendt.

Uten lys fra guddoms vell eier ingen i seg selv noe som for deg er rent.

Avtvett urenhetens spor, kveg med dugg den tørre jord, rens og hel de syke sår.

Bøy alt det som stivnet til, smelt det frosne ved din ild, led du den som veiløs går.

Skjenk hver sjel som på deg tror, hver som liter på ditt ord, dine gaver, syv i tall.

Kraft til enden du oss unn og en salig oppbruddsstund. Oss til evig glede kall!

———————————————————–

Veni, Sancte Spiritus, Et emitte coelitus, Lucis tuae radium.

Veni pater pauperum, Veni dator munerum, Veni lumen cordium.

Consolator optime. Dulcis hospes animae, Dulce refrigerium.

In labore requies, In aestu temeries, In fletu solatium.

O lux beatissima, Reple cordis intima, Tuorum fidelium.

Sine tuo numine, Nihil est in homine, Nihil est innoxium.

Lava quod est sordidum, Riga quod est aridum, Sana quod est saucium.

Flecte quod est rigidum, Fove quod est frigidum, Rege quod est devium.

Da tuis fidelibus, In te confitentibus, Sacrum septenarium.

Da virtutis meritum, Da salutis exitum, Da perenne gaudium. Amen. Alleluia.

Pinsens kollektbønner

Katolsk /

Father Z har et informativt innlegg om pinsedagens kollektbønn i den gamle og den nye messen (hvorfor man valgte å bytte bønnen ut er uklart for meg):

Kollektbønn etter messeboken fra 1962:
Deus, qui corda fidelium
Sancti Spiritus illustratione docuisti:
da nobis in eodem Spiritu recta sapere,
et de eius semper consolatione gaudere.

(En mest mulig ordrett oversettelse til engelsk:)
O God, who taught the hearts of the faithful
by the light of the Holy Spirit,
grant to us, in the same Spirit,
to know the things that are right,
and to rejoice always in His consolation.

Kollektbønn etter messeboken fra 2002 (3. utgave av novus ordo):
Deus, qui sacramento festivitatis hodiernæ
universam Ecclesiam tuam
in omni gente et natione sanctificas,
in totam mundi latitudinem Spiritus Sancti dona defunde,
et, quod inter ipsa evangelicæ prædicationis exordia
operata est divina dignatio,
nunc quoque per credentium corda perfunde.

(En mest mulig ordrett oversettelse til engelsk:)
O God, who by the mystery of today’s feast
sanctify Your universal Church in every people and nation,
pour down upon the whole breadth of the earth the gifts of the Holy Spirit,
and, because divine worthiness was at work
amongst the very beginnings of the preaching of the Gospel,
make them now to flow also through the hearts of believers.

På norsk lyder denne bønna slik:
Barmhjertige, nådige Gud, ved denne pinsefest
helliggjør du din Kirke blant alle verdens folkeslag.
Utøs Den Hellige Ånds gaver over all jorden,
og la Åndens kraft som virket da Evangeliet først ble forkynt,
i dag fylle dine troendes hjerter. Ved vår Herre…

Hele messen på norsk kan leses her.

Actus Contritionis – Angerbønn

Katolsk /

Jeg har flere ganger tenkt å legge ut den tradisjonelle angerbønnen, som den skriftende pleier å avslutte skriftemålet med – og nå gjør jeg det. Den brukes veldig mye av engelskspråklige når de skrifter, etter min erfaring, men brukes ikke så mye på norsk.

Den er slik på latin:
Deus meus, ex toto corde pænitet me omnium meorum peccatorum, eaque detestor, quia peccando, non solum pænas a Te iuste statutas promeritus sum, sed præsertim quia offendi Te, summum bonum, ac dignum qui super omnia diligaris. Ideo firmiter propono, adiuvante gratia Tua, de cetero me non peccaturum peccandique occasiones proximas fugiturum. Amen

På norsk:
Min Gud, av hele mitt hjerte angrer jeg det onde jeg har gjort og det gode jeg har unnlatt å gjøre. Ved mine synder har jeg krenket deg, du mitt høyeste Gode, du som fortjener å elskes over alle ting. Ved din nåde vil jeg gjøre bot, unngå synden og holde meg borte fra alt som kan lede til synd. For din Sønns lidelses skyld, miskunn deg over meg, Herre. Amen

Na jeg søkte etter denne bønnen på nettet, fant jeg til min overraskelse ressurser på norsk på Vatikanets nettsted http://www.fides.org; hele messen og lere andre bønner på norsk HER, og angerbønnen på mange språk HER (doc-filer).

St Hallvards dag: «.. ingen kan vel glemme en martyrs fødselsdag.»

Katolsk, Liturgi /

I dag feirer katolikker (og også andre, spesielt her i Oslo) i Norge Hallvardsdagen. Her i St Hallvard kirke feirer vi ham selvsagt ekstra høytidelig – messe ved biskop Eidsvig kl 10.30. Pollestad har skrevet en fin salme om den hellige Hallvard, katolsk salmebok nr. 607:

Når vieren står gyllen med gåseunger små,
og vårens toner sildrer så lytt i berg og å,
da minnes vi Sankt Hallvard, den lyse yngling god,
som uredd ville verge en kvinne med sitt blod.

Sankt Hallvard stod i båten og talte rettferds sak.
mot dem som ville krenke en søster, redd og svak.
Et skjold var han for kvinnen da pilene ble skutt,
så led han martyrdøden, den tapre, unge gutt.

En møllesten om halsen fikk denne Kristi bror,
da drapsmennene senket hans legeme i fjord.
Men ingen kan vel gjemme en helt som falt i slag,
og ingen kan vel glemme en martyrs fødselsdag.

Når vieren står gyllen med gåseunger små,
og vårens toner sildrer så lytt i berg og å,
da feirer vi Sankt Hallvard i hele Norges land,
og ber at Gud oss lærer å gi oss selv som han.

1954: «Bønn om flere omvendelser i de nordisk lande»

Katolsk, Økumenikk /

Jeg har fått en kopi av den kjente konvertitten Krogh-Tonnings selvbiografi, som jeg nå leser. I boka lå avisutklippet som er gjengitt over, tatt fra tidsskriftet «Jesu Hjerte Budbringer», april 1954. Er det noen som kjenenr til det tidsskriftet.

Vi ser forøvrig på statistikken at Danmark da hadde svært mange flere katolikker enn Norge – nå er det ikke lenger slik.

Se en større utgave av avisutklippet her.

Mer fra Fatima – video og pavens preken

Katolsk, Paven /

Dearly beloved brothers and sisters, I too have come as a pilgrim to Fatima, to this “home” from which Mary chose to speak to us in modern times. I have come to Fatima to rejoice in Mary’s presence and maternal protection. I have come to Fatima, because today the pilgrim Church, willed by her Son as the instrument of evangelization and the sacrament of salvation, converges upon this place. I have come to Fatima to pray, in union with Mary and so many pilgrims, for our human family, afflicted as it is by various ills and sufferings. Finally, I have come to Fatima with the same sentiments as those of Blessed Francisco and Jacinta, and the Servant of God Lúcia, in order to entrust to Our Lady the intimate confession that “I love” Jesus, that the Church and priests “love” him and desire to keep their gaze fixed upon him as this Year for Priests comes to its end, and in order to entrust to Mary’s maternal protection priests, consecrated men and women, missionaries and all those who by their good works make the House of God a place of welcome and charitable outreach. …»

Hele pave Benedikts preken kan leses her.

Pave Benedikt om problemer som kommer innenfra Kirken selv

Generelt, Katolsk, Paven /

På vei til Portugal i går møtte pave benedikt pressen, og svarte på noen spørsmål; om Portugal som katolsk land, om sekularisering, om betydningen av åpenbaringene i Fatima, og også om overgepene innen Kirken. Vårt Land skriver slik om dette møtet med pressen:

Den romersk-katolske kirken har et stort behov for å «lære seg tilgivelse og forstå nødvendigheten av rettferdighet», sa den katolske kirkens 83 år gamle overhode da han tirsdag ankom Lisboa for et fire dager langt besøk i Portugal. «Kirkens tilgivelse kan ikke erstatte ofrenes behov for rettferdighet når det gjelder seksuelt misbruk av mindreårige, framholdt paven», før han fortsatte: «Den største trusselen mot kirken kommer fra synd innenfra, ikke fra fiender utenfra.»

John Allen skriver om alt paven sa ved denne anledning, bl.a. dette:

… In terms of what we today can discover in this message, attacks against the pope or the church don’t come just from outside the church. The suffering of the church also comes from within the church, because sin exists in the church. This too has always been known, but today we see it in a really terrifying way. The greatest persecution of the church doesn’t come from enemies on the outside, but is born in sin within the church. The church thus has a deep need to re-learn penance, to accept purification, to learn on one hand forgiveness but also the necessity of justice. Forgiveness does not exclude justice. We have to re-learn the essentials: conversion, prayer, penance, and the theological virtues. That’s how we respond, and we can be realistic in expecting that evil will always launch attacks from within and from outside, but the forces of good are also always present, and finally the Lord is stronger than evil. The Madonna for us is the visible maternal guarantee that the will of God is always the last word in history. …

Mai er vår Frues måned

Katolsk /

Ungpikekatolikk minner om at mai (sammen med oktober) er Marias, vår Frues, måned – og skriver:

Da jeg var barn, fantes ennå «mai-andakten». Barn, spesielt pyntede piker, resiterte fromt i kirken, så ba man loretanske litanier og sang marianske sanger. Alle dager, bortsett fra søndager, hvis jeg husker riktig. Jeg kan ikke påstå at jeg likte å resitere noe foran forsamlingen, men da jeg så mai-andakten en gang i Brno i min studietid, i en kirke styrt av gamle prester, og den eneste resiterende piken med store rosa sløyfer, ble jeg litt nostalgisk. Mai-andakter fra en svunnen tid.

Vår Frues statuer eller bilder finner man overalt i mine hjemtrakter ved veikanten eller midt i åkeren eller i skogen. Siden de er så tilgjengelige overalt, legger folk blomster foran dem. Noen ganger finnes det vaser der, så blomstene kan plasseres i vann, andre ganger fletter man bare en krans og lar den visne foran statuen.

Om bearbeidelse av gamle tekster – kan noen hjelpe?

Data/blogg, Katolsk, Teologi /

For et par uker siden gjorde jeg en hel del (data)arbeid, med tanke på å få publisert flere gamle norske, katolske tekster på nettet. Jeg oppretta en nytt (sub)domene for å samle tilgjengelige katolske dokumenter ( http://katdok.aomoi.net ), pluss nettsider der mange kan samarbeide om å gjøre klar/ publisere flere tekster ( http://katdok.aomoi.net/wiki ) – De siste sidene bruker mediawiki.org (som jeg aldri hadde installert før), på samme måte som de nye katolske liturgisidene og wikipedia.

Jeg vil altså utfordre mennesker til å 1) se hvilke norske katolske bøker og hefter de har, og sende meg en oversikt (over ting som ikke allerede står på listen), og 2) tilby seg å hjelpe med innskanning og korrekturlesing av nye tekster. (Uten hjelp fra en del personer vil det ikke bli mye av dette prosjektet.)

Se på de to nettstedene øverst, og vurder hvordan du kan hjelpe.

Pave Benedikt om prestens helliggjørende tjeneste

Katolsk, Paven, Teologi /

Under gårsdagens audiens på Petersplassen, snakket pave Benedikt om prestens helliggjørende tjeneste, gjennom sakramantene, og sa bl.a.:

Today, in this catechesis, I would like to return to the specific tasks of priests, which, according to tradition, are essentially three: to teach, to sanctify, to govern. … …

Today I would like to reflect briefly with you on the second task the priest has, that of sanctifying men, above all through the sacraments and the worship of the Church. Here first of all we must ask ourselves: what does the word «saint» mean? The answer is: «Saint» is the specific quality of God’s being, that is, absolute truth, goodness, love, beauty … … Without a minimum contact with God, man cannot live. Truth, goodness, love are fundamental conditions of his being. The question is: How can man find this contact with God, which is fundamental, without dying, overwhelmed by the grandeur of the divine being? The faith of the Church tells us that God himself creates this contact, which transforms us little by little into true images of God.

Thus we return again to the task of the priest to «sanctify.» No man on his own, by his own strength, can put another in contact with God. An essential part of the grace of priesthood is the gift, the task to create this contact. This is done in the proclamation of the Word of God, in which He comes to meet us. It is done in a particularly profound way in the sacraments. Immersion in the Paschal Mystery of the death and resurrection of Christ happens in baptism, is reinforced in confirmation and in reconciliation, is nourished in the Eucharist, the sacrament that builds the Church as People of God, Body of Christ, Temple of the Holy Spirit.

Hence, it is Christ himself who makes us saints, namely, who attracts us to the sphere of God. …

Pave Benedikt om prestens helliggjørende tjenesteLes mer »

Dies iræ, dies illa – Vredens dag i tidens fylde

Katolsk, Liturgi /

Jeg holder nå på med å forberede to requiemmesser for de kommenede dagene, én TLM og én novus ordo, begge på latin. I slike messer hører sekvensen DIES IRÆ med (og den setter i stor grad tonen for requiemmessen), der de første to versa går slik:

Dies iræ, dies illa Solvet sæclum in favilla: Teste David cum Sibýlla.

Quantus tremor est futúrus, Quando judex est ventúrus, Cuncta stricte discussúrus!

Den norske messeboken fra 1961 har følgende oversettelse av denne sekvensen fra 1200-tallet:

——————————————-

Vredens dag i tidens fylde verden vil i luer hylle, vitner David med Sibylle.

For en skjelving da skal voldes, når den siste dom skal holdes, alle synder ut skal foldes.

Luren sender selsom tone gjennom gravers mørke sone, kaller alle til Guds trone.

Død og liv i redsel flommer, opp av grav all skapning kommer og skal svare for sin dommer.

Livets bok vi ser utfoldet: alt vi øvet, alt vi voldet. Den skal fastslå dommerordet.

Verdens dommer tar så sete, alt som skjult er, fram vil trede, intet unngår straffens hete.

Hva skal jeg i elend svare? Hvem skal ta min sak i vare? Rettvis man er selv i fare.

Konge, stor i allmakts velde, la din nåde her få gjelde, frels meg, du, all godhets kjelde.

Kom i hu, du Jesus fromme! Jeg var årsak til ditt komme; frels meg når min tid er omme!

Meg du søkte, vandret vide, frelste meg i korsets kvide; fåfengt skulle du ei lide.

Rettferds dommer som skal hevne, tilgi av din miskunns evne før det store regnskaps stevne.

Tyngd av skyld jeg arme stønner, skamrød all min synd jeg skjønner, skån meg, Gud, hør mine bønner.

Deg Marias tårer rørte, og på røveren du hørte, også meg til håp du førte.

Kan min bønn ei verdig kjennes, la din godhet til meg vendes, så jeg ikke evig brennes.

La meg stå blant lam så blide, ikke mellom bukker stride, gi meg rom på høyre side.

Når de onde bort du sender til den ild som aldri ender, kall meg inn til dine venner.

Ydmyk, bøyd du ser meg knele, hjerteangsten vil meg kvele. Frels min siste stund, du sele.

Tåredag, når jorden revner, alle opp av graven stevner, dommen skal for hvermann felles.

Gud, la dem blant dine telles. Milde Jesus, Herre god, gi de døde evig ro. Amen.

Utmeldelser av Kirken

Generelt, Katolsk /

43 personer har meldt seg ut av Den katolske Kirke den siste måneden – i fjor 24 i samme tidsrom.

Den katolske Kirke registrerer like mange (utenlandske) katolikker som vanlig for tida, døper like mange barn, har like stor interesse for konvertittkurs etc., men har altså en liten økning utmeldelser siden 7. april (dagen da Müller-saken ble kjent). DagenMagazinet skriver om dette i en artikkel som har overskrifta ‘Dobling av utmeldinger, flere melder seg inn’:

Biskop Bernt Eidsvig er overrasket over at ikke reaksjonen er sterkere på de store medieoppslagene om overgrep innen kirken.

Det var ikke en reaksjon jeg hadde ventet. Først opplevde vi en veldig negativ periode med sterkt fokus i pressen på at kirken skjulte ting, at det var masse elendighet, og at kirken dekket til overgrepene. Så forandret bildet seg til at kirken ryddet opp likevel. «Nå sier de ting som er rett, så kanskje de mener det også,» var holdningen. I dag opplever jeg at stilles spørsmål av mer positiv art, sier Eidsvig til DagenMagazinet.

Instinktet var at vi lokaliserer dette samfunnsondet til den katolske kirke. Der har vi forferdelige menn som lever i sølibat, men som i virkeligheten misbruker barn. Men faktum er at det var over tusen anmeldelser av overgrep mot barn i Norge det siste året, men ingen av dem angikk katolske prester, sier Eidsvig.

Vårt Land har samme informasjon, men en annen overskrift: Norske katolikker forlater kirken

Skroll til toppen