Ny norsk bok om frimurerritualene
Dagbladet skriver i dag om ei ny bok, skrevet av et tidligere medlem i den norske frimurerordenen – med mye informasjon om hva som skjer på deres samlinger. Det sies ofte at de norske frimurerne er mye mer moderate enn de er i flere andre land, men det er vel noe usikkert hvor sant det er. For meg er dette temaet også litt ekstra interessant fordi flere katolikker i Stavanger var knyttet til frimurerne – noe jeg fant noe underlig og ubehagelig.
I boka leser vi:
«Du blir viklet inn i et nettverk der det er umulig å stille kritiske spørsmål til det du er med på. I ettertid er jeg sjokkert over hva jeg har vært med på rent religiøst, og hvor naiv jeg var som ble med i en organisasjon uten å vite hva den drev med.
.. Forfatteren beskriver i boken i detaljerte ordelag hvordan de forskjellige ritualene som blir brukt når et medlem skal få høyere grad foregår. Det er rik forekomst av symboler og oppstyltede taleformer.
Men mest rystende var det kanskje for ham da han ved opptak til tredje grad måtte stille seg foran et alter med en ekte hodeskalle, før han kort tid etter ble lagt i en likkiste og båret bort. Over ti kapitler går han inn i samtlige av de ti gradene losjens medlemmer kan oppnå — i stor detalj.
Gjenfortellingen av sine egne opplevelser på «losjevandringen»; fra den første Lærlingegraden til den niende St. Johannes-losjens Betroede brødre; er blant annet basert på dagboknedtegnelsene han gjorde i løpet av de ti årene han var aktivt medlem.»

Jeg fikk en begeistret telefon i går kveld, fra et katolsk ektepar som satt og så på pavens vesper i Praha, direkte på internett fra