Gradvis forsvinner alt i Kirkens liturgi, fram til påskelørdag.

Liturgi /

Steg for sted ribbes den katolske liturgien for hele sitt innhold utover fastetida. Først går utviklinga langsomt; gloria og alleluja synges ikke mer i messen, fargene blir lilla, orgelet brukes bare til å støtte sangen, instrumentalforspill og postludier (skal helst) bli borte. Pasjonssøndag (søndag før palmesøndag, tradisjonelt sett) mister vi også våre statuer og krusifikser (siden de blir dekket til).

I den stille uke og påskens hellige triduum blir forandringene mye mer dramatiske. Klokker og orgel forstummer helt i skjærtorsdagsmessen. Langfredag er alteret helt bart og messen feires ikke – med de troende mottar kommunion. Påskelørdag er alt dødt, ingen liturgier feires (bortsett fra tidebønner og andre bønner), kommunion utdeles ikke – før det hele snur igjen i løpet av påskevigilien. Denne begynner også helt stille og i mørke. Så tennes en flamme, deretter påskelyset, og etter de mange lesningene synges gloria, alle lys tennes, alleluja synges etc.

Father Z. besrkiver dette grundigere og mye mer detaljert selv:
All during Lent we were being stripped down and put to a slow death. I speak liturgically, of course. But as Catholics our spiritual lives ought to reflect our liturgical lives and Holy Church’s liturgical seasons.

We were liturgically eviscerated through Lent and Passiontide, Holy Week. Now, Holy Church has experienced liturgical death.

In the Extraordinary Form, so important for our self-understanding as Catholics, the Alleluia was lost with the pre-Lenten Sundays. Instrumental music and flowers went on Ash Wednesday.

On 1st Passion Sunday we were deprived of statues and images when they are draped in purple. In the older form of Mass the “Iudica” psalm in the prayers at the foot of the altar and the Gloria Patri at the end of certain prayers was no longer said.

The pruning cuts more deeply as we entered the Triduum. …

Gradvis forsvinner alt i Kirkens liturgi, fram til påskelørdag.Les mer »

Herrens nedferd til dødsriket

Kirkefedre, Liturgi /

Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket. an går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. an går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. an går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, n som både er deres Gud og deres sønn.

Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme g ropte ut: «Jeg hører fottrinn av en som kommer!» Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: «Min Herre er med oss alle!» Da grep Herren Adams hånd og sa :»Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, og for din skyld er jeg blitt din sønn. Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. …

Herrens nedferd til dødsriketLes mer »

Langfredag i det sixtinske kapell – Pius XI

Liturgi /

NLM-bloggen skriver interessant om hvordan Langfredagsliturgien ble gjennomført i Vatikanet under Pius XI (rundt 1930). Her er et utdrag:

The Cardinal Penitentiary who officiates this day, the Deacon and Subdeacon, enter in black garments, without censer or lights, to express the darkness spread over the earth by the death of the Creator. The Pope, habited as at the Tenebrae preceded by the Cross, without his ring, without giving his blessing, enter the Chapel, deposits his mitre and says a short prayer.

The Cardinal celebrant prays at the altar which, being stripped, is emblematic of the nakedness of the Redeemer on the Cross. A chanter sings the prophecy of Hosea; the Tract follows; the Penitentiary reads the prayer; the Deacon sings flectamus genua, the subdeacon Levate and reads a lesson form the book of Exodus. Three chanters sing the Passion according to St. John, the only Apostle who followed his master to the Cross. At the word «inclinato capite emisit spiritum» the Pontiff and all assistants kneel: the Deacon then lays aside the folded chasuble, puts on the stole as a mark of penance, and without asking the blessing, or carrying either lights or incense, he reads the end of the Passion in the ordinary tone of the Gospel.

A sermon is then preached … … (after the sermon) the celebrant laying aside the chasuble receives from a deacon a Cross covered with a black veil which is removed by degrees, and presenting it to the assistants says: «Ecce lignum crucis». The Tenors answer «In quo salus» and the whole choir «Venite adoremus» when all prostrate themselves except the celebrant who, advancing to the Gospel side of the altar uncovers the right arm of the Cross, repeating in a louder voice «Ecce lignum crucis,» the choir responding as before. At the centre of the altar he uncovers it in full, saying in a still louder tone, «Ecce lignum crucis»; the same response being made for the last time; it is then carried to the steps of the altar, the Pope and all present kneeling.

When the Pontiff has resumed his seat, his shoes are taken off, the cope and mitre are laid aside; and following by the assistant Bishops he prays before the Cross, and orders his attendant knight to depose his offering which is brought in a purse of red damask silk fringed with gold. .. …

Deus, qui peccati veteris hereditarium mortem, in qua posteritatis genus omne successerat, Christi tui, Domini nostri, passione solvisti:

Liturgi /

da, ut, conformes eidem facti; sicut imaginem terrenæ naturæ necessitate portavimus, ita imaginem cælestis gratiæ sanctificatione portemus. Per eundem Christum Dominum nostrum. Amen. – Gud, du har ved din Salvedes, vår Herres lidelse løst syndens dødelige bånd, som gikk i arv fra slekt til slekt: gi oss å likedannes med ham, slik at vi helliges til å eie den himmelsk nåde i samme monn som vi tynges av den jordiske natur. Ved Ham, Kristus vår Herre. Amen.

Slik lyder åpningsbønna i den gamle messen i Langfredag-gudstjenesten. Denne gudstjenesten er nokså lik i gammel og ny form, pasjonen leses begge steder fra Johannesevangeliet. Den gamle litugien kan leses her.

Kraften i Kristi blod

Kirkefedre, Liturgi /

Vil du vite hva Kristi blod formår? La oss da gå tilbake til det som var forvarselet, og minne om det som var tegnet på Kristi blod, slik det berettes i den gamle pakts skrifter.

”Slakt et årsgammelt lam”, sier Moses, ”og smør blodet å dørene”. Moses, hva er det du sier? Skulle saueblod rine befri mennesker utstyrt med fornuft? I aller høyeste grad, svarer Moses, ikke fordi det er blod, men fordi det er bilde på Herrens blod. Når nå fienden ser, ikke dørstolper bestrøket med blodets forbilde, men de troendes lepper lysende av det blod som lammets blod var forvarsel om, og som vigsler portstolpene i Kristi tempel, da trekker han seg utvilsomt tilbake.

Vil du høre om noe annet som dette blodet utvirker? Da vil jeg du skal finne ut hvor det første gang fløt, og hvilken kilde det sprang ut fra. Det fløt ned fra selve korset, det strømmet ut fra Herrens side. …

Kraften i Kristi blodLes mer »

Skjærtorsdagsmessen i Laterankirken i Roma

Liturgi /

Jeg har funnet disse flotte bildene fra kirken Johannes i Lateranet (der paven alltid feirer messen Skjærtorsdags kveld) på NLM-bloggen. Det første bildet viser inngangsprosesjonen, det neste fotvaskingen, deretter ser vi insenseringen ved offertoriet og til slutt sakramentsprosesjonen ved avslutningen av messen.

Nytt nummer av Broen på nett

Katolsk /

Det katolske, ‘nasjonale’ menighetsbaldet BROEN har lagt et nytt, interessant nummer ut på nettet. Om du ikke ønsker å vente til det kommer i posten (en gang over påske), kan du lese det her (pdf-format).

Nummeret inneholder (selvsagt) mye stoff om bispevielsen i Tromsø, og informasjon om Tromsø stift. Dessuten stoff om den ortodokse kirke i Norge, og starten på en artikkelserie om Den annet Vatikankonsil.

Nos autem gloriari oportet in cruce Domini nostri Iesu Christi: in quo est salus,

Liturgi /

vita, et resurrectio nostra: per quem salvati, et liberati sumus. – Det er rett for oss å rose oss av vår Herres Kristi kors; i det er vår frelse, vårt liv og vår oppstandelse; ved ham er vi frelst og utfridd. Salme 67 (66), 2.

Skjærtorsdagens kveldsmesse begynner med dette inngangsverset (over), og evangeliet handler om at Jesus salvet disiplenes føtter. Ellers er tekstene og flere av bønnene forskjellige i den gamle og den nye messen. Se den gamle messen her, og den nye messens tekster følger under:

Første lesning 2 Mosebok 12, 1-8.11-14
I de dager sa Herren til Moses og Aron mens de var i Egypt: Denne måned skal være nyttårsmåneden for dere. Dere skal regne den for den første måneden i året. Si til hele Israels menighet: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta seg ut et lam, ett for hver husstand i Men er en husstand for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og hans nærmeste granne ta ett sammen, etter som de har folk til. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette. Det må være et årsgammelt, lyteløst værlam. Istedenfor et lam kan dere også ta et kje. Dere skal ta vare på det til den fjortende dag i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte det straks etter at solen er gått ned. Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og dørbjelken i de husene hvor de spiser det. …

Nos autem gloriari oportet in cruce Domini nostri Iesu Christi: in quo est salus,Les mer »

Hvordan kan katolsk forkynnelse bli bedre?

Katolsk, Liturgi /

Jeg skrev for ei stund siden om ordinasjonen til Alvin Kimel, som før han ble katolske prest i lang tid hadde vært anglikansk/episkopal prest – se her. For noen år siden hadde han en svært aktiv blog, som jeg leste med stor interesse, men nå gjør han mindre av seg på internett. Men for en måneds tid siden skrev han noen svært innsiksfulle kommentarer til et innlegg om katolsk forkynnelse (se her), kommentarer som også har bli oppdaget og kommentert av flere mange – bl.a. av First Things.

Innlegget om katolsk forkynnelse i Inside Catholic påstod at man sjelden opplevede skikkelig dårlige katolske prekener, selv om mye kunne ha vært bedre. Fr. Kimel mener at det står dårligere til enn som så, og spesielt negativ er han til en nokså ensidig moralisme, som bare fokuserer på de menneskelige relasjonene. Slik skriver han:

Mr. Mills is fortunate indeed if he can say that he has never heard a genuinely bad Catholic homily. During my four years as a Catholic, I have heard many bad homilies–not just mediocre, not just poor, but truly dreadful. I do not know if they are any more dreadful than typical Protestant homilies–I spent my 25 years as an Episcopal priest preaching sermons, not listening to them–but I must say, with great sadness, that the average Catholic priest preaches badly.

Part of the problem is simply technique. The Catholic preacher often thinks he has to comment on all the lessons–so-called liturgical preaching. But more often than not, what one gets is a minimum of three disconnected homilies wrapped up as one. This problem is easily solved. Ever preacher should be able to state the theme of his homily in one sentence. If he can’t, then he has not prepared properly. Every word the preacher utters must serve this theme. No extraneous stories or funny anecdotes. No departures into other topics that might be of interest to the preacher. He must stick to his topic, ruthlessly and tenaciously. Homilies that bounce all over the place do not (as a general rule–there are always exceptions) change people’s lives; they aren’t even remembered thirty minutes later.

But perhaps the critical problem of the Catholic preacher is his innate moralism. Instead of proclaiming «good news» that elevates and transformers his hearers, he ends up telling us, again and again and again, that we must strive to be good people. Sometimes he has some good advice on how we can be good people; sometimes he doesn’t. But invariably, Sunday after Sunday, the Catholic preacher descends into a dreary moralism. …

Hvordan kan katolsk forkynnelse bli bedre?Les mer »

Lammet som ble slaktet har ført oss fra døden til livet

Kirkefedre, Liturgi /

Mangt er blitt forkynt av mange profeter om påskelammets mysterium, som er Kristus, ham være ære i evighet. Amen.

Han kom ned fra himlene til jorden for det lidende menneskes skyld, han iførte seg ham ved henne som er jomfru og mor, og fødtes selv som et menneske. Han tok på seg lidelsene til ham som led, ved et legeme som kunne lide, utslettet det dødelige menneskes lidelser og tilintetgjorde manndraperen døden ved sin ånd som ikke kan dø.

Han er den som ble ført bort som et lam, slaktet som en sau, og derved kjøpte han oss fri denne verdens tjeneste som fra Egyptens land. Han løste oss fra djevelens slaveri som av Faraos hånd og satte sitt segl på våre sjeler ved sin egen Ånd og på vårt legemes lemmer ved sitt eget blod. Han er den som påførte døden skam og lot djevelen stå klagende tilbake, slik Moses gjorde med Farao. …

Lammet som ble slaktet har ført oss fra døden til livetLes mer »

Pave Benedikt forklarer påskens hellige triduum

Katolsk, Liturgi /

Bildet over er fra dagens onsdagsaudiens på Petersplassen – tekst og bilder jeg jeg henta fra Papa Ratzinger Forum. Paven holder ganske lange bibeltimer hver uke, og under de neste bildene kan vi lese hva han sa i dag om påskens hellige triduum, som begynner i morgen.

Dear brothers and sisters,

Holy Week, which for us Christians is the most important week of the year, offers us the opportunity to immerse ourselves in the central events of the Redemption, to re-live the Paschal mystery, the great mystery of the faith. Starting tomorrow afternoon, with the Mass of the Lord’s Supper, the solemn liturgical rites will help us to meditate more vividly on the passion, death and resurrection of the Lord on the days of the Holy Paschal Triduum, the fulcrum of the entire liturgical year.

May the divine grace open our hearts to understanding the inestimable gift of salvation obtained for us by the sacrifice of Christ. We find this immense gift described wonderfully in the famous hymn from St. Paul’s Letter to the Philippians (cfr 2,6-11), which we have meditated on many times during Lent. The apostle reviews, in a way that is as essential as it is effective, all the mystery of the story of salvation, citing the arrogance of Adam who, not being God, wished to be like God.

And he contrasts this arrogance of the first man – which all of us feel a bit in our being – the humility of the true Son of God who, having become man, except for sin, pushed himself to the depths of death. This descent to the ultimate depth of suffering and death is followed by his exaltation, true glory, the glory of love which gives to the end.
 …

Pave Benedikt forklarer påskens hellige triduumLes mer »

Hva sa kardinal Ratzinger om alteret og bønneretningen i liturgien?

Katolsk, Liturgi /

På denne bloggen har det vært en ganske aktiv debatt om alteret og bønneretningen under et tidligere innlegg. Her vil jeg minne om at kardinal Ratzinger i boka (utgitt i år 2000, på norsk 2001) «Liturgiens ånd» – i 2. hoveddel (Tid og rom i liturgien), 2. kapittel (Alteret og bønneretningen i liturgien) – tar opp akkurat dette spørsmålet.

Jeg tar med et forholdsvis langt utdrag fra boka, der Ratzinger (etter at han har nevnt noen av basilikaene i Roma, der alteret står i ‘motsatt’ retning) sier: » … … Den liturgiske fornyelse i det tyvende århundre tok utgangspunkt i denne antatte formen. Ut fra den utviklet denne bevegelsen en ny idé når det gjaldt gudstjenestens form: Eukaristi måtte bli feiret versus populum (rettet mot folket). Alteret måtte slik tilfellet er i Peterskirkens retningsgivende form bli oppstilt slik at prest og folk gjensidig kunne se hverandre og i fellesskap danne en krets av feirende. Bare dette skulle tilsvare meningen med den kristne liturgi: oppdraget til å delta aktivt. Bare slik kunne det svare til selve urbildet: det siste aftensmåltidet. Disse konklusjonene syntes til slutt å være så overbevisende at det etter konsilet (som selv ikke taler om ”vending i retning av folket”) ble opprettet nye altere overalt. At man feiret eukaristien versus populum, synes i dag nærmest å bli oppfattet som den egentlige frukt av den liturgiske fornyelse gjennom Det annet Vatikankonsil. Dette er blitt det mest synlige resultat av nyordningen. Det betyr ikke bare en ytre ordning av det liturgiske rom, men innebærer også en ny idé om liturgiens vesen som et måltid i fellesskap.

Meningen med den romerske basilika og dens oppstilling av alteret er dermed blitt misforstått. Også forestillingen om Jesu siste måltid er i det minste unøyaktig. …

Hva sa kardinal Ratzinger om alteret og bønneretningen i liturgien?Les mer »

Palmesøndagsmessen på Petersplassen

Katolsk, Liturgi /

Bildet over viser prosesjonen med palmegrener på Petersplassen i går. I sin preken – som i stor grad var retta til de mange ungdommene som var til stede, sa pave Benendikt bl.a.:
«Dear friends, the reason we are gathered here together» is that «we want to see Jesus.» He continued: «Millions of young people went to Sydney last year for this purpose. Certainly they had many expectations about this pilgrimage. But the main objective was this: We want to see Jesus.»

… … We touch the mystery, explained the Holy Father, of «God’s love, the only truth that is really redemptive.» He added, «We also touch the fundamental law, the constitutive norm of our life, that is, that without the ‘Yes’ of the cross, without walking in communion with Christ day after day, life can never be a success.»

Benedict XVI noted: «The more that, for the love of the great truth and the great love — for love of the truth and love of God — we can make some sacrifice, the greater and richer our life will become.

«He who wants to keep his life for himself will lose it. He who gives his life away — daily in small gestures, that are part of the great decision — will find it.

«This is the exigent truth, a truth that is also deeply beautiful and liberating, in which we want to enter, step by step, on the cross’ journey over the continents.»

Les mer av prekenen HER, og se flere bilder HER. Bildet under viser at paven og andre kneler under ordene «et emisit spiritum – og (Jesus) utåndet» under lesningen av lidelseshistorien – som er en del av Palmesøndagsmessen.

Kom, la oss gå opp på oljeberget. La oss sammen gå i møte med Kristus – som går til sin lidelse.

Liturgi /

Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

Kom, følg meg, la oss gå opp på oljeberget. La oss sammen gå i møte med Kristus der han i dag kommer tilbake fra Betania, i møte med ham som frivillig går til sin ærerike og salige lidelse for å fullbyrde vår frelses mysterium. Av egen fri vilje legger han ut på veien til Jerusalem, han som for vår skyld steg ned fra himmelen, for å løfte oss jordiske opp sammen med seg, slik det står skrevet i Guds åpenbaring, ”opp over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan”. Han kommer ikke brautende og skrytende, for, sier profeten, ”han skal ikke strides og ikke skrike, heller ikke skal noen høre hans røst”. Mild og ydmyk som han er, gjør han sitt inntog på simpelt vis.

Kom, la oss løpe sammen med ham som skynder seg i vei til sin lidelse. La oss etterligne dem som hadde gått ham i møte, ikke ved å legge olivengrener eller klær eller palmegrener på veien foran ham, men ved å underkaste oss ham som best vi kan, …

Kom, la oss gå opp på oljeberget. La oss sammen gå i møte med Kristus – som går til sin lidelse.Les mer »

Intervju med Vatikanets pressesjef, p. Lombardi, SJ

Katolsk /

I går leste jeg et intervju med p. Lombardi, som er leder for Vatikanets pressetjeneste. Han har fått skylda for pavens uttalelser om kondombruk og AIDS i forb. med besøket i Afrika (dvs. at pavens uttalelser ble så kristisert i pressen over mesteparten av verden. Men har var i godt humør under intervjuet med EWTN, og sa følgende:

Benedict XVI had told journalists on the plane to Cameroon that the problem of AIDS «cannot be overcome by the distribution of prophylactics: on the contrary, they increase it.» The Pope was simply re-iterating the Church’s teaching, but the debate over his remarks still continues.

«It’s very clear,» the papal spokesman said, «that those who want to understand the meaning will, and if they don’t, then they will never understand.» He added that the Pope «wasn’t particularly disturbed» by the outcry, and he alluded to other times the largely Western media has latched onto an aspect of Church teaching and misrepresented it.

«You have to reflect and judge it with a long-term perspective,» Father Lombardi said. «For a couple of days, people are against what he has said, but afterward they can reflect a little and see the truth of the Pope’s words and what his intention was.» He referred to how the Holy Father’s comments at the University of Regensburg in 2006 later led to a better understanding between Muslims and Catholics.

However, what upset many was that someone modified the transcript of the Pope’s words so the sentence read condoms «risk increasing» the problem of AIDS rather than simply «increase it.» Father Lombardi was not responsible for the change but it originated in the Secretariat of State.

A well-intentioned official there was trying to put the Pope’s words into better Italian — something that is often done to the Pope’s extemporaneous remarks. However, the official appears to have genuinely made the mistake of changing the meaning of the Pope’s words in the process. Father Lombardi said he was aware of the irritation that caused (it happened once before, on the Pope’s 2007 trip to Brazil). That part of the text has since been changed back again to the Pope’s original words.

So will the Pope continue to speak freely to journalists on the papal plane when he travels to the Holy Land next month? «We will see, I think yes,» said Father Lombardi. That visit will be especially delicate, but the papal spokesman appears resolute not to tone down or spin the Pope’s words in any way. «In every situation you can have misinterpretations or problems. If you fear this, you’d have to stay in Rome and say nothing,» he said.

In spite of this mistake and various media brouhahas over recent years, commentators say that the Pope’s message continues to resonate with vast numbers of people. Father Lombardi agreed: «Misinterpretation of the media is not the entire world,» he said. «One is able to think with one’s own mind and understand. [Many people] appreciate the Pope’s teaching and understand he is saying things that are important for today’s world.»

But I ask him whether today’s 24-hour news cycle and the Internet require a more careful approach. «This is naturally a risk and part of the situation — that is clear,» said Father Lombardi. «But I think you also have to be confident that what you are doing is right, that what you are doing is being done with good intentions, otherwise you will be blocked by the other person.»

Father Lombardi continued: «Whoever has a bad view of the Pope and the Church has already decided we shouldn’t think, that we should be absent and disappear from the world. But no — we go on. The Pope has a very clear message of spirituality, of peace and reconciliation, which he tries to convey even if it is difficult.»

Vatikanet presiserer hvordan pavens bestemmelse om den gamle messen skal forstås

TLM /

Erkebiskope i Manila på Filippinene kunngjorde for noen måneder siden svært strenge regler for når den tradisjonelle latinske messen kunne feires innenfor hans bispedømme. Folk har klaget til Vatikanet, og nå sier kommisjonen Ecclesia Dei at betemmelsene må forandres, fordi de ikke er i oversenstemmelsen med pave Benedikts brev. Det er the Tablet i England som melder dette – Father Z. nevner det også, med sine egne kommentarer, og mange andres:

Cardinal accused of disobeying Pope

THE HEAD of the Vatican’s Ecclesia Dei commission has reprimanded the Archbishop of Manila, Cardinal Gaudencio Rosales, for setting “unduly restrictive” conditions on use of the Tridentine Mass, saying they were “in direct contradiction” to the wishes of Pope Benedict XVI.

“Your ‘Archdiocesan Guidelines’ are simply not acceptable as they stand and I ask you to reconsider them,” said the Ecclesia Dei president, Cardinal Darío Castrillón Hoyos, in a letter dated 6 March and seen by The Tablet this week. It said “guidelines allowing only a monthly Mass in a chapel of [the] Metropolitan Cathedral” were in violation of the norms established in the motu proprio, “Summorum Pontificum”, issued by the Pope in 2007 for the widespread use of the Tridentine Mass. Cardinal Castrillón said the papal decree was “part of the universal law of the Church” and could not be limited by the “particular law” of a diocesan bishop. The Archdiocese of Manila ministers to more than 2.8 million Catholics.

“There is simply no legitimate reason why this [Tridentine] Mass cannot and should not be celebrated in any church or chapel of your archdiocese,” Cardinal Castrillón said in his letter to the Archbishop of Manila.

He insisted that Cardinal Rosales actively promote the implementation of the motu proprio by “helping priests who are desirous to learn how to celebrate” the old rite Mass, which he said only required that the priest be “reasonably competent in Latin”, who wished to assist at its celebration. The Archdiocese of Manila published the Tridentine Mass guidelines on its website last year. But they were quickly removed when supporters of the old rite protested to Rome.

Ny erkebiskop i Westminster, London

Katolsk /

I går kl 11 ble det på en pressekonferanse i London kunngjort at erkebiskop Vincent Nichols blir den nye erkebiskopen av Westmintser i London. Det har tatt svært lang tid før denne utnevnelsen kom, og mange kilder har påstått at det har vært svært stor uenighet om hvem som skulle utnevnes, også blant pavens nærmeste rådgivere. Katolsk.no skriver om dette:

«Fredag den 3. april klokken 11 engelsk tid ble det offentliggjort at pave Benedikt XVI har utnevnt den nåværende erkebiskopen av Birmingham, Vincent Nichols, til å etterfølge kardinal Cormac Murphy-O’Connor som erkebiskop av Westminster. Samtidig aksepterte paven kardinal Murphy-O’Connors avskjedssøknad og utnevnte ham til å lede erkebispedømmet som apostolisk administrator inntil den nye erkebiskopen blir installert den 21. mai 2009. … …

Erkebiskop Nichols ble tidligere beskrevet som liberal, men han har blitt mer konservativ med årene. Han var tidlig favoritt til å overta den erkebispestolen kardinal Hume mente han skulle ha hatt for ti år siden, men liberale biskoper og prester startet nylig en kampanje for å stanse hans kandidatur – den fremste begrunnelsen var at han var alt for ambisiøs. Kampanjen så også ut til å lykkes, spesielt siden kardinal Cormac ikke hadde erkebiskop Nichols som sin favoritt til embetet, men i siste instans var det pave Benedikt XVI selv som tok avgjørelsen.

Selv om den røde kardinalhatten følger så å si automatisk med stillingen som erkebiskop av Westminster, er det ikke ventet at erkebiskop Nichols får den før etter 2012 når hans forgjenger fyller åtti år og dermed mister retten til å delta i pavevalg.»

Stadig tettere relasjoner mellom katolikker og evangelikale

Økumenikk /

Mange katolikker har merka at konservative protestanter (i USA ofte kalt ‘evangelikale’) de siste år har blitt mer og mer vennlige mot oss katolikker. Det kommer bl.a. av at de ser at vi katolikker står fast på tradisjonelle kristne standpunkter på mange områder, men også fordi noen har jobba aktivt for ei tilnærming mellom disse to gruppene. En person som gjorde akkurat dette, var Richard John Neuhaus, som døde 8. januar i år. First Things (som han var redaktør for siden starten i 1990) brukte mesteparten av aprilnummeret til å ‘skrive hans pris’. Der skriver bl.a. Charles Colson om Neuhaus’ arbeid for ‘Catholics and Evangelicals Together’ – som jeg også har skrevet om HER.

… it was his decision to enter the priesthood—combined with his Lutheran past—that prepared him for founding Evangelicals and Catholics Together. As my friend Timothy George wrote about Fr. Richard recently in Christianity Today: “Only a thinker so well grounded in the Reformation traditions could be an honest broker in bringing faithful evangelicals and believing Catholics to recognize the common source of their life together in Jesus Christ, the Holy Scriptures, and the great tradition of living faith through the centuries.”

Indeed, without Richard’s influence and leadership, we never could have pulled together Catholic and evangelical leaders to openly acknowledge our theological differences, affirm the things we held in common, and confidently assert the Christian worldview we shared. Here was true ecumenism: not ecumenism in the usual sense of reducing things to the lowest common denominator, but rather an open, frank, discussion about our differences and commonalities. All, as Fr. Richard so often insisted, in pursuit of the truth.

It was also an ecumenism that wasn’t warmly received by some in both evangelical and Catholic circles. In 1994, Fr. Richard and I held a press conference in New York during Holy Week to announce a joint statement of the truth we could affirm together. To our surprise, we made headlines: “Evangelicals and Catholics to Unite.”

There was a backlash in the evangelical ranks like nothing I had seen before. Some donors to Prison Fellowship withdrew their support. Some of my best friends in the evangelical movement, respected theologians, chastised me for holding anything in common with Rome. It was the evangelical equivalent of an Inquisition. But I couldn’t back down. I believed deeply in God’s leading of Evangelicals and Catholics Together. And I knew Fr. Richard would stand with me and stand by his convictions.

In 1997, after two years of discussions in which Edward Idris Cardinal Cassidy from the Vatican participated, Evangelicals and Catholics Together issued its most important paper: “The Gift of Salvation.” And in it, as evangelicals and Catholics together, we agreed to the following statement. “We agree that justification is not earned by any good works or merits of our own; it is entirely God’s gift . . . Faith is not merely intellectual assent but an act of the whole person, involving the mind, the will, and the affections, issuing in a changed life. We understand that what we here affirm is in agreement with what the Reformation traditions have meant by justification by faith alone ( sola fide).” It was a remarkable moment. Cardinal Cassidy said that even though ours was an informal group, not having official Church recognition, the “The Gift of Salvation” was so thoughtfully written that he would use it as a teaching paper in Rome.

Messe på pave Johannes Paul II’s dødsdag – 2. april

Katolsk /

Tidligere i dag feiret pave Benedikt en messe på fireårsdagen for pave Johannes Paul II’s død, og han begynte sin preken i messen slik:
Dear Brothers and Sisters!
Four years ago, exactly today, my beloved Predecessor, the Servant of God John Paul II, ended his pilgrimage on earth, after not a brief period of great suffering. We celebrate the Holy Eucharist for the repose of his soul, while thanking the Lord for giving him to the Church for so many years as zealous and generous Pastor. His memory, which continues to be alive in people’s heart, brings us together this afternoon, as demonstrated also by the uninterrupted pilgrimage of faithful to his tomb in the Vatican Grottoes. Therefore, I preside over this Mass with emotion and joy, while greeting you and thanking you for your presence, dear faithful coming from different parts of the world, especially from Poland, for such a significant event.

Resten av hans preken kan leses her (i engelsk oversettelse). Tre nydelige bilder viser litt av det som skjedde; man må nok si at Vatikanet/Peterskirken i større og større grad framstår som et lysende eksempel for hvordan messene bør feires i vår tid.

Skroll til toppen