Siste rapporter om den tradisjonelle latinske messen

TLM /

Bilder viser biskop Robert W. Finn fra Kansas City som feirer den tradisjonelle latinske messen 14. september.

Jeg må nok si at jeg møter nokså lite interesse for den tradisjonelle latinske messen fra prester i Norge så langt. Det virker nesten som de ikke er så interesserte i hvor verdig, ærbødig eller hengivent messen feires, eller (hvis keg tolker det litt mer vennlig) at de rett og slett ikke ser at messefeiring er et tema man kan være opptatt av – siden de syns messen feires ganske greit her i Norge.

I alle tilfeller, 14. september er kommet og gått, og rundt om i den katolske verden skjer det en del ting, bl.a. har noen biskoper selv feiret den gamle messen (se bildet), mens andre prøver å begrense prestenes rett til å feire denne messen, i alle fall til de har bestått en ‘eksamen’. Men på Catholic World News leste jeg nylig en artikkel som kommenterer akkurat det:

«Fra nå av kan en prest selv bestemme om han vil bruke den gamle formen når han feirer messe, uten å spørre paven eller biskopen om lov.» Dette sier kardinal Dario Castrillon-Hoyos, president i kommisjonen Ecclesia Dei, som skal sjekke hvordan pavens motu proprio blir etterfulgt. …

Siste rapporter om den tradisjonelle latinske messenLes mer »

Et skjebnesvangert “kompromiss” om homofili i Den norske kirke

Katolsk, Økumenikk /

Det er tragisk, og det er vanskelig å kalle det et kompromiss, når Kirkerådet i Den norske kirke nå nylig anbefaler høstens Kirkemøte å tillate samboende homofile å kunne få stillinger i kirken. I en svært tydelig leder i går skriver Vårt Land om denne saken:

Synet på homofili har lenge vært det tyngste stridsspørsmålet i Den norske kirke og i norsk kristenliv. De som har sagt nei har vært på vikende front. Nå har Kirkerådet med 11 mot 4 stemmer anbefalt Kirkemøtet å forlate vedtakene fra 1995 og 1997 om at homofile samboende i partnerskap ikke kan ha vigslede stillinger i kirken. Da ligger alt til rette for en institusjonalisering av de to syn.

Det er en bemerkelsesverdig rask og betydelig holdningsendring som er skjedd. Tidligere har flertallet i kirkeråd og kirkemøte ført i marken en sterk teologisk argumentasjon for at samlevende homofile ikke kan ha vigslede stillinger. Når Kirkerådet nå foretar en betydelig holdningsendring, kan vi ikke se at det er ut fra en teologisk argumentasjon. Det savner vi. Snarere kommer vedtaket som en følge av den generelle holdningsendringen i samfunnet.

Kirkerådets leder Nils-Tore Andersen tilslører og skjønnmaler situasjonen når han sier at dette ikke er et kompromissvedtak, …

Et skjebnesvangert “kompromiss” om homofili i Den norske kirkeLes mer »

Søndagens tekster – om syndserkjennelse og tilgivelse

Liturgi /

Evangelieteksten for denne søndagen er fra Lukas 15,1-10, og handler om tilgivelse; om hvor stor gleden i himmelen er over en synder som vender om. Men egentlig er teksten i like stor grad en oppfordring til oss om å være ærlige og innrømme våre synder, for det er oftest de selvrettferdige menneskene som er det største problemet. Slik åpner evangeliet:

Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen:
Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.» Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Fortsatt kamp mot relativismen – også innenfor Den katolske kirke

Katolsk /

Kardinal Joseph Ratzinger tok i 1996 opp det han mente var den største læremessige trusselen i vår tid: a confluence of what he described as «the a-religious and practical relativism of Europe and America» with «Asia’s negative theology,» producing a profound mutation in core Christian teachings — with Christ seen as simply another spiritual sage comparable to Buddha or Muhammad, and Christianity as one valid religious path among many others.

John Allen skriver nå om en sak mot en vietnamesisk-amerikansk katolsk prest og teolog, F. Peter Phan, som av Troskongregasjonen er blitt bedt om å klargjøre en del punkter i ei bok han har skrevet, som altså kan oppfattes svært relativistisk. The observations make 19 points, grouped under these six broad headings:

* On the salvific value of non-Christian religions
* On the uniqueness and the universality of Jesus Christ
* On the relationship between Jesus, the Logos and the Holy Spirit
* On the uniqueness and the salvific universality of the Church
* On the relationship between Christianity and Judaism
* Other erroneous or confused statements

In general, the observations assert that Phan’s book «is in open contrast with almost all the teachings of the declaration Dominus Iesus,» a 2000 Vatican document …

Fortsatt kamp mot relativismen – også innenfor Den katolske kirkeLes mer »

Forholdet mellom latin og norsk i vår messebok – se eksempler

TLM /

Bloggen What Does the Prayer Really Say fiikk sitt navn fra det faktum at den engelske messeboka har parafrasert og forkorta messens bønner ganske dramatisk. Derfor har Father Z. skrevet svært mange analyser om hva bønnene i de enkelte messene egentlig skal være. På norsk er det heldigvis ikke slik; der er bønnene for det meste korrekt gjengitt. Syntaksen er korrigert i nødvendig grad, men heller ikke så mye mer. Under gjengir jeg antifoner og bønner for dagens messe for Korsets opphøyelse. Se hvor godt den norske oversettelsen gjengir latinen, og lær litt latin!

Ant. ad intruitum (Inngangsvers) Gal 6, 14
Nos autem gloriári opórtet in cruce Dómini nostri Iesu Christi, in quo est salus, vita et resurréctio nostra, per quem salváti et liberáti sumus. (I vår herres Jesu Kristi kors er all vår ros. I ham er vår frelse, vårt liv og vår oppstandelse. Ved ham er vi frelst og fridd ut.)

Collecta (Kollektbønn)
Deus, qui Unigénitum tuum crucem subíre voluisti, ut salvum fáceret genus humánum, (Barmhjertige, evige Gud, etter din vilje led din enbårne Sønn døden på korset for å frelse menneskeslekten.) præsta, quæsumus, ut, cuius mystérium in terra cognóvimus, eius redemptiónis præmia in cælo cónsequi mereámur. (Gi at vi som på jorden har fått del i dette Kristi mysterium, får motta frukten av hans gjenløsningsverk i himmelen,) Per Dominum nostrum Iesum Christum filium tuum, qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus Sancti, Deus per omnia sæcula sæculorum. (Han som lever og råder med deg i Den hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.)

Super oblata (Bønn over offergavene) …

Forholdet mellom latin og norsk i vår messebok – se eksemplerLes mer »

Nytt nummer av Broen – den tradisjonelle latinske messen omtales

TLM /

Jeg fikk siste nummer av Broen i posten i dag – og det legges sikkert ganske snart også ut på denne sida på nettet: http://www.katolsk.no/broen/.

Der skriver prestestudent Per Einar Odden ganske grundig om pavens motu proprio (som trer i kraft i dag). Jeg kommer tilbake til hans artikkel om ikke lenge, men vil her bare henvise til det som står om biskop Eidsvig og den gamle messen:
«Biskop Bernt Eidsvig Can. Reg. av Oslo meddelte i juli at det i løpet av høsten vil legges en plan for hvordan man skal tilrettelegge feiringen av messen etter 1962-missalet i bispedømmet. Han ber om at prester som mener det er pastoralt behov for den gamle messeformen i deres sogn om å vise tilbakeholdenhet inntil nærmere informasjon er bekjentgjort. Videre minner han om at en feiring av den gamle messen forutsetter at kirkerommet er egnet og at den celebrerende prest er liturgisk og språklig skikket for feiring av denne liturgien. Spørsmålet vil kunne drøftes ved prestemøtet på Mariaholm i oktober.»

En nokså forsiktig meddelse fra biskop Eidsvig, altså, vi får se hva som skjer på prestemøtet som avholdes 8. – 11. oktober.

Korsets opphøyelse – så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn

Katolsk /

Kollektbønna på dagens fest for Korsets opphøyelse lyder slik:
Barmhjertige, evige Gud, etter din vilje led din enbårne Sønn døden på korset for å frelse menneskeslekten. Gi at vi som på jorden har fått del i dette Kristi mysterium, får motta frukten av hans gjenløsningsverk i himmelen, han som lever og råder med deg i Den hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Og evangeliet i dag er de evangeliske og svært kjente vers fra Johannes 3,13-17:
På den tid sa Jesus til Nikodemus: Ingen er jo steget opp til himmelen uten én: han som også er steget ned fra den, Menneskesønnen. Og som Moses reiste slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli løftet opp, – for at hver og en som tror, ved ham skal få det evige liv i eie.» Ja, så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn, – for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie. Gud sendte jo sin Sønn til verden, ikke for å fordømme den, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

På katolsk.no leser vi også om hvordan denne festen vokste fram, ganske fascinerende.

Bildet på toppen er av Piero della Francesca (1416-92): Korsets opphøyelse (ca 1466), en av freskene i kirken San Francesco i Arezzo.

Min kone og jeg besøkte Arezzo sommeren 2006, og det lille bildet viser kirken fra utsida.

Skjer det noe avgjørende i Den katolske kirke 14. september?

TLM /

I morgen, 14. september, trer pave Benedikts motu proprio ‘Summorum Pontificum’ i kraft. Alle katolske prester kan da feire den tradisjonelle latinske messen om de ønsker det, og sogneprestene kan tillate denne messen å bli feiret offentlig i sin menighet.

Er dette viktig, kommer det til å forandre Kirken på noen måte? Det vil jeg svare et ubetinget ja på, selv om mange i Norge ikke ser ut til å bry seg om det som skjer – og på tross av at jeg ikke vet akkurat hvordan den tradisjonelle latinske messen vil bringe viktige forandringer. I en artikkel i The Catholic World Report settes forandringene noe på spissen, og man skriver om hvor nødvendig dette er:

By shaking up a failing status quo, Pope Benedict has performed a great service for the Church. It is abundantly clear that postconciliar attempt – has rendered the liturgy increasingly irrelevant and catechetically destructive, as declining Mass attendance and gross ignorance of the faith confirm.

And he deserves great praise for having the courage to address an act of self-mutilation which treated a long and fruitful liturgical tradition as something “forbidden” or “harmful” – an act that appears all the more perverse in light of the fact that many of those who endorsed it were simultaneously using the new liturgy to advance bewildering innovations alien to the traditions of the Church.

Summorum Pontificum represents a central piece in the overall project of this pontificate: to arrest a culture of self-worship and restore God to the center of life.

Men personer som ikke liker utviklinga sier fortvilet: …

Skjer det noe avgjørende i Den katolske kirke 14. september?Les mer »

Bør den gamle om den nye messen ligne mest mulig på hverandre?

TLM /

Jeg fikk nettopp inn en interessant kommentar til bloggen fra Sverige. Vedkommende svarer på en tidligere post der mange har skrevet kommentarer, og så påpeker han at det kanskje er et blindspor å prøve å djøre Johannes XXII’s messe og Paul VI’s messe mest mulig lik hverandre, som noen tenker. Selv er jeg ennå uferdig mht vurdering av den gamle messen, og tar gjerne imot innspill. Les kommentaren fra Jon i Sverige:

Vad jag läst ovan föranleder följande frågor och synpunkter.
Är läsningarna i mässan platt didaktiska? (Och är inte den sortens läsningar idag i så fall förlegade? Alla har väl tillgång till Bibeln…) Varför dröjde det fram till 1930 innan någon över huvud taget kom upp med idén om dialogmässan? Och slutligen: är mässan ett slags bönemöte fast med konsekration mitt i, eller är mässan i stället något objektivt och himmelskt som äger rum för Gud, även utan närvarande troende? Som hos de ortodoxa.

Om man vill ha den nya mässan, är nog den äldre liturgin inte rätt plats att gå till. Att försöka bringa den äldre mässliturgin så nära Paullus VI:s mässa som möjligt, ja, det uppfattar jag som tämligen förmätet, självcentrerat och ytterligt modernt. Dessutom finns som sagt redan den nya mässan att gå till. Varför ödelägga även den äldre där den lever kvar???

Den äldre mässliturgin vilar på en annan uppfattning om vad som är liturgins poäng (adoratio et contemplatio) än Paulus VI:s mässliturgi. Därav skillnaderna.

Pave Benedikt ønsker å påvirke Kirkens sang og musikk

Liturgi /

I samme gate som min post i går om sang og musikk i messen, kan jeg nå referere til en artikkel på www.chiesa om pave Benedikt og musikk i messen, mer bestemt i sist søndags messe i Stefansdomen i Wien.

Det påstås at det er første komplette flerstemte pavemesse siden 1963, og man sang sist søndag Haydens «Mariazeller Messe» fra 1782. Les videre:

Among the many things Benedict XVI said and did during his early September visits to Loreto and Austria, there are two that distinguish his pontificate in an unmistakable way. Both have to do with the Church’s visibility, with its ability to communicate: and not about itself, but about «the things that are above.»

In Loreto, at the vigil on Saturday, September 1, the pope demonstrated how he intends to make himself visible and audible to the world, and in particular to the world of the young.

In Austria, with the Mass in the cathedral of Vienna on Sunday, September 9, Benedict XVI made it clear how he wants the Church to appear to men at the moment when it is most recognizable, the celebration of the Eucharist. ….

With the Mass celebrated in the cathedral of Saint Stephen on Sunday, September 9, Benedict XVI revived a musical and liturgical tradition that had been interrupted for many decades. …

Pave Benedikt ønsker å påvirke Kirkens sang og musikkLes mer »

Marias hellige navn – hennes forbønn reddet Wien

Liturgi /

Den 12. september 1683 sto tyrkerne foran Wiens porter med 550.000 soldater, og både byen og dermed hele det sørlige Tyskland var i ytterste fare. Men da kom kong Johan III Sobieski av Polen (1674-96) med en mye mindre hær, men under Guds Mors banner vant han en stor seier. Wien ble reddet og vesten var befridd.

Den salige pave Innocent XI (1676-89) foreskrev samme år han festen for Marias navn for hele Kirken som en takk for at man ved å anrope Marias navn seiret over tyrkerne ved Wien.

Dette og mer til leser vi på katolsk.no om denne dagen. Og siden jeg nylig var i Wien og studerte denen historien ganske grundig, vil jeg gjerne nevne det. Ellers er dagen om Marias navn (som ble innført i 1513) ikke av de store Maria-dagene. Den var en stund helt borte fra kalenderen, men etter 2002 er den blitt valgfri minnedag.

Kan moderne lovsangsmusikk brukes i messen?

Liturgi /

Ganske nylig sa en ung katolikk til meg, at han ikke syntes at den musikken som tradisjonelt gjelder for moderne og ungdomsvennlig i Den katolske kirke i Norge (musikk mest fra 70-tallet), var særlig interessant. Og for noen få år siden var jeg til stede på ei stor samling i Norges Unge Katolikker, og opplevde (til min forskrekkelse) at de hadde begynt å synge moderne serkt følelsesmessig/karismatisk musikk, men løftede hender etc.

Jeg var selv ung på 70-tallet og har også vært litt borti den karismatiske bevegelsen, men jeg må si at jeg ikke har særlig interesse for denne typen musikk nå lenger, og heller ikke syns den passer til den typen tilbedelse som messen innbyr til. I messen er det gregoriansk sang eller annen sakral musikk som gjelder, og det fikk jeg bekreftet i en artikkel jeg nettopp leste, der musikkprofessor Dr. Susan Treacy intervjues. Hun sier:

After my conversion to Christ there was a time right before I became Catholic when I tolerated, out of obedience and without total enthusiam, the pop-style music that has dominated the post-Vatican II Church. However, since I was not yet Catholic, I never actually had to endure it in church. Actually, one reason I postponed entering the Church was because of my ambivalence towards the music and liturgy found in typical Catholic parishes.

In your experience and in your professional opinion, is charismatic music and the instruments it makes use of suited to a truly Catholic liturgy?

No. …

Kan moderne lovsangsmusikk brukes i messen?Les mer »

Mer om økumenikk i Europa – ikke de store visjonene

Økumenikk /

Jeg har lest dokumentet som ble resultatet av den økumeniske møte i Romania sist uke. I tillegg til dette dokumentet kommer selvsagt de personlige kontaktene deltakerne har hatt – kanskje noe av det viktigste i økumenisk arbeid. De siste åra har det vel knapt nok vært forventinger om teologiske gjennombrudd når man møtes økumenisk, skuffende for alle som husker tilbake til den økumeniske oppstarten fra slutten av 60-tallet, og felleserklæringa om rettferdiggjørelsen fra 1999.

Dokumentet avsluttes med 10 anbefalinger, og sier noe om Kristus som verdens lys, og noe om å bevare skaperverket. Dette er vel og bra, men egentlig syns jeg ikke det er så svært spennende. Les selv:

Recommendation One: We recommend renewing our mission as individual believers and as Churches to proclaim Christ as the Light and the Saviour of the world;

Recommendation Two: We recommend continuing the discussion on mutual recognition of baptism, taking into account the important achievements on this topic in several countries and being aware that the question is deeply linked to an understanding of eucharist, ministry and ecclesiology in general;

Recommendation Three: We recommend finding ways of experiencing the activities which can unite us: prayer for each other and for unity, ecumenical pilgrimages, theological formation and study in common, …

Mer om økumenikk i Europa – ikke de store visjoneneLes mer »

Tridentinsk messe i Sverige – biskop Arborelius svært positiv

Liturgi /

Sist fredag ble det offentliggjort på http://www.katolskakyrkan.se/ følgende melding fra biskop Anders Arborelius, der han ønsker den tradisjonelle latinske messen varmt velkommen. (!) Slik skirver han:

Tridentinsk mässa
Efter Summorum Pontificum, alltså det Motu Proprio, som påven Benedikt XVI skrev den 7.7.2007 angående firandet av den tridentiska mässan i den form som den salige Johannes XXIII år 1962 godkände, har jag undersökt möjligheterna för hur denna mässa skall firas i vårt stift. Den helige fadern vill med sitt Motu Proprio stärka enheten i Kyrkan och befästa en rik liturgisk och andlig tradition som måste få leva vidare. I vårt stift med alla dess olika riter och nationella språk som mässan firas på finns en stor liturgisk mångfald och det bör inte förvåna någon att den salige Johannes XXIII:s mässa firas mer frekvent i framtiden. Jag är mycket tacksam för att präster från Kristus Konungens Institut regelbundet har kommit till vårt stift för att fira denna mässa. Också i framtiden vill de fortsätta med detta, och de har också visat sig villiga att hjälpa de präster i stiftet som vill lära sig att fira denna mässa. Tanken är alltså att utöka firandet av denna mässa på de tre platser i landet där det redan förekommer: Stockholm, Göteborg och Malmö/Lund. Så snart mässtider etc. blivit klara kommer det att kungöras på respektive plats.

Jag vill också tacka Kardinal Dante Sällskapet som lagt sig vinn om att vårda denna liturgiska tradition och pater Wilhelm Feussner SJ som sedan en tid fungerat som stiftets kontaktperson i detta sammanhang.

Stort økumenisk møte ferdig – samtalene er blitt mer ærlige og direkte

Økumenikk /

Fredrikstads lutherske biskop sa at samtalene er blitt mer ærlige og direkte (og vanskeligere?), og kardinal Kasper følte seg beklemt over Troskongregasjonen. Det kan vi lese i dagens Vårt Land, som bl.a. skriver følgende:

2.500 kristne ledere har sammen tatt et stort steg fremover for det kristne enhetsarbeidet i Europa. Slik oppsummerer generalsekretær Olav Fykse Tveit i Mellomkirkelig råd det tredje European Ecumenlcal Assembly som ble avsluttet i går.

I en uke har kirkeledere fra Den katolske kirke og en rekke ortodokse og protestantiske kirker satt hverandre stevne i den rumenske middelalderbyen Sibiu.

– Når jeg skal sammenfatte møtet vil jeg sitere en italiensk biskop som denne uka sa: ”l min fars hus er det mange rom. Og i dette rommet er vi allerede”, forteller Fykse Tveit til Vårt Land.

– Møtet har vært preget av kjærlighet mellom kristne brødre og søstre. Vi bekjenner i trosbekjennelsen at kirken er fellesskap. Denne uken har vi opplevd dette og blitt inspirert til videre arbeid for kristen enhet, sier biskop Helga Haugland Byfuglien, som denne uken deltok som delegat på sitt første store internasjonale økumeniske møte.

Haugland Byfuglien sa også:
– Det er lett å sette spørsmålstegn ved om det kommer noe ut av de store økumeniske møtene. Men møtene er i seg selv vitnesbyrd om at kirkene vil gå videre sammen. Mange profilerte innlegg har ikke lagt skjul på uenighet. Mitt inntrykk er at den økumeniske bevegelsen har nådd en modenhet som gjør at deltakerne våger både åpenhet og tydelighet.

Det økumeniske stormøtet i Romania foregikk noen uker etter at Vatikanets troskongregasjon uttalte at reformasjonskirkene ikke kan kalles kirker i egentlig forstand. Dette har vært et hyppig kommentert tema på kirkemøtet som er et fellesarrangement i regi av Konferansen av Europeiske Kirker og Rådet for de katolske bispekonferanser i Europa.

Olav Fykse Tveit sier at innholdet i og betydningen av dette utsagnet er blitt utdypet og moderert i løpet av uka i Sibiu. Den tyske kardinalen Walter Kasper, som er leder av det pavelige råd til fremme av kristen enhet, sa på en pressekonferanse i Sibiu at han selv kunne tenkt seg en bedre formulering enn den som ble brukt av troskongregasjonen.

– Vi fikk et klart inntrykk av at Kasper er beklemt over denne uttalelsen. han gjorde det klart at uttalelsen var rettet innover i Den katolske kirke. men samtidig er det klart at katolikker har ulik kirkeforståelse, bemerker Fykse Tveit.

Interessante bilder av den tradisjonelle messen etter dominikansk ritus

Liturgi /

På denne adressen kan man se mange interessante bilder av hvordan den tradisjonelle messen blir feira etter dominikansk ritus. Dominikanerne hadde/har mange små forskjeller i sin messefeiring, men bildene gir også et godt bilde av hvordan den gamle messen generelt blir feira. Ærbødigheten overfor Gud er svært tydelig, og offergavene blir behandla svært samvittighetsfullt. En hel del av dette er blitt borte i vår tid, siden det fins svært så få faste regler nå.

Søndagens tekster – om visdom, og nødvendigheten av å ofre alt for Kristus

Liturgi /

Denne søndagens tekster starter med å slå fast av vi mennesker mangler innsikt i de store spørsmål i livet: «Hvordan kan vel menneske kjenne Guds plan, eller utforske hva Herren vil? Et dødelig menneskes tanker duger ikke, våre innfall er så usikre. For det dødelige legeme tynger sjelen ned, den jordiske hytte fyller sinnet med bekymringer. Vi kan knapt nok tyde de jordiske ting, vi må streve for å fatte selv det som er oss nærmest. Men det som er i himmelen, hvem kan utforske det?»

Så blir dette forsterka av de kjente ord i Salme 90: «Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: «Vend tilbake menneskebarn!» For tusen år er i dine øyne som en dag, som dagen i går og som en nattevakt. Du skyller dem bort som en drøm om morgenen. De er som det groende gress. Det gror og blomstrer en morgen, innen aftenen er det visnet og tørt.»

I andre lesning skriver Paulus til sin venn Onesimus fra fengselet – Paulus skrev mye når han (ofte) satt i fengsel. Og Jesus utfordrer oss skikkelig når han i evangeliet sier: «Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. … ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.»

Les alle søndagens tekster her.

Pave Benedikt i Mariazell – tok fram løftene om lydighet, kyskhet og fattigdom

Katolsk /


Pave Benedikt er nå i Østerrike på tredje dagen og nå (søndag formiddag) skal han feire messe i Stefansdomen i Wien. På denne adressen kan man lese om mye av det han har gjort og bl.a. se bilder av en stor utendørs messe i Mariazell i går – i pøsende regnvær. (Det er første gang jeg ser bilder av biskoper med (plast)regnbeskyttelse over sine liturgiske klær.) Det andre bildet viser paven i bønn foran den berømte mariastatuen i Mariazell.

Jeg tar likevel bare med det paven sa under vesperen lørdag, retta til prester og ordensfolk. Der snakka han om the three “evangelical counsels” of poverty, chastity and obedience.

“Jesus is concretely present to us only in his Body, the Church,” the pope said, paraphrasing the early 20th century theologian Romano Guardini. “As a result, obedience to God’s will, obedience to Jesus Christ, must be, really and practically, humble obedience to the church.”

Benedict argued that this obedience does not restrict human liberty, but allows people “to discover their deepest identity and interior freedom.” It’s an especially important bit of testimony, he said, in a world that craves “self-realization” and “self-determination.”

Benedict said that the promise of poverty taken by men and women consecrated to God’s service implies a special closeness to the poor of the world. “For all Christians, but especially for priests and religious, both as individuals and in community, the issue of poverty and the poor must be the object of a constant and serious examination of conscience,” he said.

In a departure from his prepared text, the pope added that this is a special challenge for priests and religious because, by the standards of the truly poor, they live a relatively comfortable life.

Turning to chastity, Benedict offered a strong defense of priestly celibacy as a way of putting oneself “completely and unreservedly at the service of God’s Kingdom.” Celibacy does not mean being “aloof from interpersonal relationships,” the pope said, but rather the capacity to “open up a space” for God’s presence in a me-first world.

“Dear priests and religious, you have an important contribution to make: amid so much greed, possessiveness, consumerism and the cult of the individual, we strive to show selfless love for men and women,” he said. (Fra John Allen.)

Diskusjon om menns og kvinners plass i kirken

Katolsk /

Det har vært en debatt om kvinners plass i kirken på denne bloggen akkurat ei uke nå (med utgangspunkt i at den tradisjonelle latinske messen ikke gir kvinnene noen liturgiske oppgaver), under en post som handler og noe ganske annet. Derfor tar jeg og flytter debatten hit, slik at flere kan lese og delta.

Knut Erik sier:
mandag, 3/09/2007 kl 15:04
Den protestantiske kirken har som lengst blitt en femi-kirke, og dessverre har det man nå så treffende kaller for Lavendelmafiaen, fått styre også i katolske miljøer. Ridderordene burde vi prøve å promotere også i våre dager, ikke minst som en motvekt mot all feminiseringen i Kirken. Min personlige oppfatning, er forøvrig, at det først og fremst er kvinner i de katolske miljøer som har vært mest imot all feminiseringen.

Christian sier:
mandag, 3/09/2007 kl 15:37
Med resepekt å melde: Når det gjelder den såkalte “feminiseringen” synes jeg Trond og Knut Erik er på et jorde som jeg ikke engang vet hvor er! Spesielt å trekke fram at hvor “vanskelig det hadde vært med å dra på korstog”, opplever jeg som direkte lattervekkende! Men det er forhåpentligvis ment å være morsomt?

trond sier:
mandag, 3/09/2007 kl 18:51
Christian,
Kanskje Knut Erik, jeg og forfatteren av artikkelen jeg viste til over, i all ydmykhet(sic!) og med respekt å melde, befinner oss på et jorde som ligger noe høyere enn ditt, slik at vi ser bedre hva som foregår rundt oss?

Om du er uenig i at det har foregått en femininisering, så ber jeg om at du kommer med konkrete eksempler på at dette er tilfelle slik at vi kan diskutere saklig, i stedet for å kalle oss latterlige.
Jeg fastholder min påstand om at det faktisk har foregått en femininisering i Kirken og jeg kan belegge dette med fakta for å støtte opp under teorien, i motsetning til hva du gjorde ovenfor da du utelukkende synset og ikke kom med ETT ENESTE moteksempel.

Hansken er kastet! De velger våpen. Eksempler eller personangrep?

Oddvar sier:
mandag, 3/09/2007 kl 20:26
Nå må vel ordet feminisering presiseres en del, Trond; det er vel ikke alltid slik at det er negativt om kvinner er synlige i Kirken. Derfor syns jeg det blir mer aktuelt om man kan vise at det er negativt at f.eks. kvinner kan lese tekster eller forbønner i messen. Personlig kan jeg ikke se at det skulle være noe problem. …

Diskusjon om menns og kvinners plass i kirkenLes mer »

8. september feirer vi festen for Marias fødsel

Katolsk /


Følgende informasjon – og mye mer – finner vi på www.katolsk.no om Maris fødsel, som Kirken feirer i dag, 8. september:

Den hellige Jomfru Maria er den eneste av helgenene, ved siden av Johannes Døperen, som også minnes på sin jordiske fødselsdag. I hele den katolske verden minnes hennes fødsel den 8. september, Nativitas Beatæ Mariæ Virginis.

Vi vet ingenting om Marias fødsel, og hennes foreldre nevnes ikke i Bibelen. Men det finnes apokryfe fortellinger om hennes fødsel, slik som pseudo-Matteus’ evangelium og en annet tilskrevet den hellige Hieronymus. I Jakobs Protoevangelium fra rundt år 150 står historien:

Jomfru Marias foreldre var de hellige Anna og Joakim, og de stammet begge fra Davids slekt. Joakim var prest i Jerusalems tempel, og når han ikke tjenestegjorde der, førte han sin saueflokk på beite i fjellene rundt Jerusalem. Ekteparet førte et gudfryktig og rettskaffent liv, men til deres sorg var deres 20-årige ekteskap ufruktbart, og det ble på den tiden regnet for en skam eller endog en forbannelse. En gang Joakim skulle bære frem offeret, nektet ypperstepresten å ta imot hans offer, da Guds velsignelse ikke hvilte over ham.

Den dypt sårede Joakim dro da ut i ørkenen for å faste og be i førti dager i ørkenen. Stedet identifiseres av noen som Wadi Yabis øst for Jordan, hvor det gamle Georg-klosteret, viet til Maria, fortsatt står, nå svært restaurert. Anna ba under et laurbærtre, viste det seg engler for begge og forkynte at de skulle få en datter ved navn Maria, som ville bli æret i hele verden. Begge skyndte seg til hverandre, og de møttes ved Den gylne Port i Jerusalem. Mange store malere, blant dem den berømte Giotto, har malt denne scenen, og lagt i det hellige ekteparets omfavnelse all den ømhet et menneske kan uttrykke. Noen versjoner av legenden hevder at Anna ble gravid kun gjennom et kyss fra Joakim.

Skroll til toppen