Meningen er at vi katolikker skal synge hele messen – både dens proprium og dens ordinarium – men de fleste steder (også i Norge) gjøres dette nesten aldri. Messens ordinarium synges på ganske gode melodier i Norge (på norsk eller latin), mens inngangsvers, event. graduale, offertorievers og kommunionsvers synges nesten ingen steder på norsk; man synger mer eller mindre tilfeldig valgte hymner. (Det er tillatt, men da synger man i messen, heller enn å synge selve messens tekster.)

Jeffrey A. Tucker skriver om hva som holder på å skje noen steder i den engelskspråklige verden på dette feltet ved utgivelsen av «Simple English Propers» (men utgangspunktet der er mye verre enn i det katolske Norge):

… I’ve told the story many times of how it suddenly dawned on me a little over one year ago that we really didn’t have anything to offer parishes that stood somewhere between the perfection of the ideal in the Graduale Romanum and the parish reality of four songs of non-liturgical text per Mass. So long as that was true, progress would be stopped simply because it is nearly impossible to leap from one to the other. You need musicians, training, experience, a pastor who is on board, and a people who are ready – ingredients that rarely come together all in one parish.

Today, we have the book and the viable option for any parish to start singing the real text of the Mass starting this next week! That is a glorious thing. The book is now used in many monasteries, convents, seminaries, and innumerable parishes. The North American College, for example, is all abuzz with the implications of this new book. This is helped by the fact that these are freely downloadable, so you don’t have to take the risk of buying for the entire year to try them out for one Sunday or just one communion chant.

The Simple English Propers are only the beginning. They serve as a model of the kind of music we need. I would also add that the Simple Choral Gradual by Richard Rice also falls into this category: simple music but absolutely beautiful in the real experience of Mass at regular parishes. There will be many other editions and approaches pouring out as the years go on. What matters most is that this book has finally begun to break up the old system that long predates Vatican II of singing any old thing at Mass. …

Her er de to bøkene han anbefaler: Simple English Propers og Simple Choral Gradual.

Nå er det ikke lenge igjen til den nye engelske messeoversettelsen skal tas i bruk. Endelig får man et skikkelig språk – skriver Jeffrey A. Tucker på NLM-bloggen – slik at skadene fra 1969 kanskje kan leges:

… The Second Vatican Council produced no Missal itself but merely a careful permission for one to be developed at some point in the future, with no changes permitted that were not to the good of the Church. We know how that turned out. The interim Missal that came out in the United States was a quality product but a bit unstable, and hardly anyone believed that it would last very long. Sure enough, by 1969, a commission had produced the hoped-for new product, one that yielded coincided with, and assisted in causing, what is probably the largest upheaval and decline in Catholic institutions ever found on record.

The strange result of this event was the status quo today, which could be described as hyper conservative or perhaps more accurately described as stricken with fear of change. An odd stasis affects parish life. Bishops and priests all live in fear of doing too much in any direction for fear of alienating people yet again. Stability, blessed stability, is what the Catholic world seeks today because it is still recovering from the trauma delivered in the late 1960s.

And so, one can see why Bishops have been very cautious about the release of the new English translation. Even if the results are vastly better and correct most of the amazing errors of the past, there is a widespread fear that anything new could spark another meltdown. For my part, I expect the very opposite. I’ve (read) large portions of the Missal out loud to audiences and watched them swoon at the high language, the poetic cadence, the seriousness of the literary formulations. This Missal sounds and feels like Church. It turns out that people who go to Church rather like this. …

Johannes av Kety er vernehelgen for Polen og Litauen, og ble feiret i den tradisjonelle kalenderen i dag – der vi leste i matutin:

John was born at Kenty, (whence the surname Cantius), a town in the diocese of Cracow. His parents Stanislaus and Anna, were devout honorable people. From his very infancy John gave promise of the greatest virtue by the sweetness and innocence of his way. After his ordination to the priesthood he redoubled his efforts to the Christian perfection. He administered the parish of Olkusz for several years with notable success, and then returned to teaching. Part of the time left him from this occupation he gave to the salvation of his neighbor, especially through preaching, and the rest to prayer. He came four times to the Apostolic See traveling on foot and carrying his own baggage, both to honor the Apostolic See, and as he said, to save himself from the punishments of purgatory, by the indulgences offered there daily. He watchfully preserved a virginal purity, and before his death he had abstained from meat for about thirty-five years. On Christmas Eve he went to the heavenly reward. He was enrolled among the Saints by Pope Clement XIII, and is honored as one of the primary Patrons of Poland and Lithuania.

Jeg må innrømme at jeg knapt har hørt om ham før. Han er fortsatt med i den romerske kalenderen, men er flytett til sin døsdag, 23/12. Og etter 17/12 kan ingen helgener feires, derfor hører vi knapt om ham mer. På katolsk.no kan vi lese bl.a. følgende om ham:

… Hans minnedag ble satt inn i den romerske kalenderen i 1770. Den ble tidligere feiret den 20. oktober, men etter kalenderrevisjonen i 1969 feires han nå den 23. desember, og hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans bolig og privatkapell på det tidligere universitetsområdet i Kraków er fortsatt bevart. I kunsten fremstilles han som prest med kors og monstrans, ofte også med en Mariaåpenbaring. I 1737 ble han utnevnt til skytshelgen for Polen og Litauen av pave Klemens XII (1730-40).

Det er blitt skrevet en del her på bloggen i det siste om de norske oversettelsene som brukes i katolsk liturgi i Norge. I den forbindelse kan jeg nevne at den katolske (søndags-)messeboken som har vært utsolgt i noen år, nå (snart) er tilgjengelig i ny utgave – til kr 389. Slik skriver St Olav forlag om dette:

Ny utgave (2011) av «Messebok for søndager og festdager» foreligger 1. november 2011. I boken finner du lesningene og messetekster for søndager og festdager, messens faste deler, helgendager i årets løp med små helgenbiografier, samt generell orientering om messen, liturgisk kalender og skriftlesningsreferanser for ukedagene.

Boken er produsert i brunt, limt lær, med to lesebånd og gullsnitt.

Messen er pulsslaget i katolsk trosliv. Guds ord i messens liturgi og Kristi nærvær i nattverden er vårt åndelige næringsgrunnlag. For å dra full nytte av denne næringen, er messeboken et nyttig verktøy som kan hjelpe til å øke forståelsen av tekstene og innlevelsen i bønnene.

Her finner man alle tekstene til årets søndager og høytider, for hverdagstekstene må man (som jeg nevnte) se på nettet – HER.

I går ble det en (ny) debatt på et årsgammelt innlegg her på bloggen: p. Lutz: Kan vi lese Bibelen “på egen hånd”? om hvilke norske oversettelser som brukes i messen. Det ser ut til at en del av bloggens lesere ikke kjenner til nettstdet liturgi.info som har en god oversikt over messens tekster her. Når man går inn på årets liturgiske kalender, og klikker på f.eks. en søndag, er det tekstene derfra som dukker opp. (Nettstedet har vært under oppbygning en stund, og nå ser jeg at de fleste hverdagstekstene også er på plass – imponernede.)

Kirkeårets liturgiske tekster på dette nettstedet er hentet fra Messeboken (St. Olav Forlag, 1985) som igjen har hentet materiale fra alterboken, Norsk Missale (St. Olav Forlag, 1982). Lesningstekstene med tilhørende omkved, mellomvers og allelujavers er føyet til i henhold til Ordo Lectionum Missae, 1981 – og dessuten noen av våre mest brukte tekster og bønner. På liturgi.info leser vi om ressursene/ oversettelsene som er brukt:

I helgenkalenderen har en del norske og nordiske helgener fått sin plass i henhold til vedtak i Nordisk Bispekonferanse (1970, 1981 og 2007). I tillegg har vi tatt Hl. Hallvard, Hl. Sunniva og Hl. Svithun med i kalenderen.

Bibelsitatene er tatt fra følgende utgaver:
– Bibelselskapets reviderte utgave av 1930
– Bibelselskapets nyoversettelse av 1978
– NT i oversettelse ved Erik Gunnes (St. Olav Forlag, 1968)
– Bibelselskapets nye utgave av «De deuterokanoniske bøker» (De apokryfiske bøker)
– Norske Tidebønner, Oslo 1982 (for salmenes vedkommende)
– Tidebønnene i 4 bind (for kirkebønner til de nye helgener)

Referansenumre og tekst er justert i samsvar med 3. utgave av Missale Romanum (2002).

Slik leste jeg i dag i Matutin (i den tradisjonelle kalenderen – men Lukas feires på samme dag i begge kalendere) i 4. og 6. lesning:

From the Book on Ecclesiastical Writers, written by St Jerome, Priest at Bethlehem.
Luke was a physician of Antioch, who, as appeareth from his writings, knew the Greek language. He was a follower of the Apostle Paul, and his fellow traveller in all his wanderings. He wrote a Gospel, whereof the same Paul saith We have sent with him the brother, whose praise is in the Gospel throughout all the Churches 2 Cor. viii. 18. Of him, he writeth unto the Colossians, iv. 14: Luke, the beloved physician, greeteth you. And again, unto Timothy, II. iv. 11: Only Luke is with me. He also published another excellent book intituled The Acts of the Apostles, wherein the history is brought down to Paul’s two – years sojourn at Rome, that is to say, until the fourth year of Nero, from which we gather that it was at Rome that the said book was composed. …

… However, Luke learned his Gospel not from the Apostle Paul only, who had not companied with the Lord in the flesh, but also from other Apostles, as himself declareth at the beginning of his work, where he saith They delivered them unto us, which from the beginning were eye – witnesses and ministers of the word, i. 2. According to what he had heard, therefore, did he write his Gospel. As to the Acts of the Apostles, he composed them from his own personal knowledge. He was never married. He lived eightyfour years. He is buried at Constantinople, whither his bones were brought from Achaia in the twentieth year of Constantine, together with the reliques of the Apostle Andrew.

Katolsk.no skriver også om den hellihe Lukas.

Fr Jeffrey Kurtz, sogneprest i Guardian Angels Church, Crystal Falls, i bispedømmet Marquette i Michigan, USA bygger om koret i sin kirke. «Er det et tegn i tiden?», spør man der jeg fant denne nyheten. Muligens, men man finner ikke så mange eksempler på at noe skjer. Det nye alteret er mye bedre enn det gamle, og står slik at det like greit kan brukes fra begge sider. Det mest dramatiske er vel kommunionsbenken – som altså er på plass igjen.

Bildene under er først FØR, deretter ETTER (men arbeidet er ikke fullført).