mai 252006
 

Planen for lesning av Den katolske kirkes katekisme som jeg har nevnte tidligere, legger opp til at vi i dag skal lese nummer 315-324. Det handler om Guds plan for sitt spaperverk, og vi leser bl.a.:

315. Da Gud skapte verden og mennesket, var dette det første vitnesbyrd for all verden om Hans allmektige kjærlighet og om Hans visdom, – første gang Han gjorde kjent “sin frie beslutnings råd” som fullbyrdes i nyskapelsen i Kristus.

319. Gud skapte verden for å gi sin ære til kjenne, og for å meddele den. Gud skapte for at skapningen skulle få del i Hans sannhet, Hans godhet og skjønnhet. Dette er den herlighet Han skapte dem for.

Hele teksten kan leses her.

  4 Responses to “Fra katekismen – Guds plan for skaperverket”

  1. Hvorfor skapte han smerte og synd også?
    Jeg har stilt dette spørsmålet til kristne før, men svarene er alltid klønete eller ikkeeksisterende. Håper du som er prest kan gi et svar.

  2. Til Z og alle:

    Det er mange teorier om verdens skabelse, også ikke minst idag fra profan side og noe som kaller seg “videnskapelig” side, som i regelen bare er medløperi, journalisme og dilettantisme. Seriøs videnskap klarer iallefall å samle sine prosjekter og arbeide og komme videre med det.

    Hvis du er interessert i min hypotese, så er den at for ca 6-7000 år siden synes man å ha begynt å kunne skrive og fortelle prinsipielle eventyr som skal forklare alt og forklarer hele vår tilværelse og som holder gjennom generasjoner, og man har tatt opp det viktige problemet du stiller, så godt man har kunnet.
    Retta og vranga var, og er og forblir et teologisk problem først påvist av slangen i Paradis, og siden har vi måttet slite med det. Adam og frue tok til vettet, og det var forbudt. Siden det plikter vi å ta til det vesle vettet vi måtte være blitt utdelt og se til å skille retta og vranga sjøl, og materien ska’ væra fordømmare gjenstridig, og veien tilbake er blokkert av Kjeruber med flammende sverd. Der er dagens reglemang som gjelder til Dommedag, det er dødsdom med utkastelsesordre og tvangsfullbyrdelse. Og så er det innført visse lettelser “dis- pensasione” i nyere tid for ca 2000 år siden.

    Jeg mener å se at denne situasjon er optimalt gunstig for vår biologiske bevissthetsutvikling.

    Og tar da ikke standpunkt til Guds eksistens. Dette er mitt nøytrale syn. Om det er noe vi har innbildt oss sjøl eller om “slangen” eller noen annen har innbildt oss det må vi antagelig finne ut av sjøl, for herom strides de lærde og blir neppe noensinde enige.

    Det er bevisstheten vi sliter med, og som forblir mysteriet. Den lar seg ikke forklare fysisk.

  3. Til Z – om det ondes problem

    Du har sannsynligvis ikke oppfattet svarene du har fått som gode, fordi spørsmålet er så vanskelig. Alle mennesker, religiøse eller ateister/agnostikere, har store problemer med dette som jo handler om menneskers frihet og konsekvenser av denne friheten.

    Fra et ateistisk utgangspunkt skulle man vel ikke kunne snakke om synd eller ondskap eller smerte, siden både menneskene og hele verden har oppstått ved en tilfeldighet (det virker i alle fal for meg som konsekvensen av et slikt utgangspunkt). Svaret du ville få fra ateister på ditt spørsmål, ville du vel derfor heller ikke være tilfreds med.

    For kristne vil svaret vel vanligvis begynne med å vektlegge menneskenes frihet til å velge. Hvis ikke mennesket har frihet (og moralsk ansvar for sine valg), vil definisjonen av et menneske måtte forandres dramatisk. Og når menesket så har frihet til å gjøre også det som smerter og ødelegger for andre, så blir verden et mindre godt sted å leve enn den burde ha vært.

    Kristne ser det jo ikke slik at Gud har skapt det onde – men han ser ut til å ha tillatt det, og hvorfor han har gjort det, kan vi nok bare delvis forstå.

  4. Takk. Svaret ditt er betydelig bedre enn hva andre kristne har kommet med. Du klarte det uten å fremstille Gud som direkte dum eller redusert.

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)