Forfatternavn:Oddvar

Jeg har lest to bøker til om Sigrid Undset, og jeg begynte også på disse to før Biskop Fredrik Hansen 8. juli kunngjorde at det ville bli startet en helliggjøringsprosess for henne.

Først leste jeg «Dikterdronningen Sigrid Undset» av Sigrun Slapgard, ugitt i 2007, en grundig biografi på hele 580 sider som biblioteket beskriver slik:

Sigrid Undset raget én meter og åtti over bakken, fikk nobelprisen i litteratur og fortjente således tilnavnet dikterdronningen. Hennes personlighet var ruvende, energisk og majestetisk. Lidenskap og moral preget både hennes liv og diktning. Undsets valg ble skjebnesvangre og livet tok dyptgripende vendinger underveis. Noen var hun selv skyld i, andre sørget tiden – eller skjebnen – for.

Dessuten leste jeg en helt ny bok, fra 2026, «Jeg vil! – en forfatters portrett av Sigrid Undset» av den danske forfatteren Ida Jessen, som biblioteket beskriver slik:

Ida Jessen gir liv til Sigrid Undset (1882–1949) i en biografisk roman som skildrer en kvinne fanget mellom plikter og lengsler. Undset ønsket alt: å skrive, å elske lidenskapelig, å få en stor familie, å engasjere seg politisk og å leve med troen som drivkraft. Men ekteskapet brøt sammen, familien gikk i oppløsning, og det som først føltes som et kall til morsrollen ble en lenke. Midt i smerten og tapet fant Undset styrke i skrivingen. Hun skrev seg ut av livets mørke rom og inn i verdenslitteraturen, noe som kulminerte med Nobelprisen i 1928. Jessen – selv en anerkjent forfatter som gjerne gir stemme til kvinners erfaringer, går tett på Undsets dramatiske liv som hustru, mor, debattant og kunstner. Hun undersøker de kontroversielle valgene Undset tok, og stiller spørsmålene bare en forfatter kan stille en annen: hvordan livet og litteraturen uunngåelig flettes sammen, også der hvor selv forfatteren ikke kjenner hele sannheten.

Jeg leste nylig «Innenfor gjerdet – hos Sigrid Undset på Bjerkebæk», skrevet av Nan Bentzen Skille. Det var en interessant bok og biblioteket beskriver den slik:

Bjerkebæk, hjemmet som også var Sigrid Undsets arbeidssted, er sentrum i denne beretningen om forfatteren. Gjerdet på Bjerkebæk skjulte en frodig hage og et hjem fylt av bøker og barn, hardt arbeid, sorger og gleder. Det er særlig sammenhengen mellom det vanskelige og det vellykkede i Undsets liv Nan Bentzen Skille ønsker å formidle i denne biografien. Flere nyoppdagede brev, mer enn 80 ukjente fotografier, avisutklipp, husholdningsbilag, foruten intervjuer med personer som har kjent Bjerkebæk fra innsiden danner grunnlaget for biografien.

Jeg leste også «Bjerkebæk – fra dikterhjem og bohemhule til museum»  av Oddvar Rakeng, som biblioteket beskriver slik:

Forfatteren og journalisten Oddvar Rakeng har vært på utallige besøk i Sigrid Undsets hjem i intervjusammenheng og privat mens hennes sønn Hans Undset Svarstad og hans kone Christianne eide Bjerkebæk. Her skildrer han ekteparets liv og virke mens de eide Bjerkebæk.

I dag hadde vi årets lyseste dag, og solnedgang var kl. 22.13. Man ser på første bilde at sola går ned mellom Holmenkollen og Tryvannstårnet. Det andre bildet viser også planter på vår balkong. (Trykk på begge bildene for å se større utgaver.)

Jeg leste nylig to bøker av Ole Jørgen Benedictow: 1349 Svartedauden, katastrofe og tideverv : historien om 1300-tallet og pestepidemien som endret Norge for alltid fra 2024, og på en måte enda mer interessant hans bok fra 2002: Svartedauen og senere pestepidemier i Norge. Pestepidemiens historie i Norge 1348-1654

Spesielt den andre boka forteller ting som jeg visste svært lite om fra før; at det var mange pestepidemier i Norge også etter Svartedauen – det hadde jeg lest om i andre europeiske land, men ikke tidligere at det også skjedde i Norge. Biblioteket skriver om denne andre boka:

Denne boken setter for første gang pesttiden i Norge i fokus, fra svartedauen i 1348-1349 til den siste pestbølgen i 1654. Bakgrunnen og virkningene av disse epidemiene settes inn i de store samfunnsmessige sammenhengene som skaper historie og former menneskenes liv. I norsk historie utgjør svartedauen og etterfølgende pestepidemier hovedgrunnen til Norges politiske nedgang i senmiddelalderen og undergang som selvstendig stat i 1536. Benedictow gjør nøye rede for de nye impulser til mer rasjonelle forståelsesmåter og hensiktsmessig holdninger til bekjempelse av pestepidemiene som kom med overgangen fra middelalder til tidlig nytid. Forfatter og professor Ole Jørgen Benedictow, til daglig ansatt ved historisk institutt, Universitetet i Oslo. Han har tidligere skrevet lærebøker og populærvitenskapelige bøker innen historie og dessuten to avhandlinger om pestens historie.

Vi har nå vært to dager i Ávila, som ligger litt over en time nord-vest for Madrid. Det har vært veldig interessant; det er en vakker by og første bilde viser meg med den berømte bymuren i bakgrunnen. Byen har også minst to berømte kirker ( i tillegg til kirke og museum knyttet til Den hellige Teresa). Den ene kirken er domkirken, vel den eldste gotiske domkirken i Spania, og den andre er San Vincente – som ikke er den kjente Vincent, men en martyr (sammen med sine to søstre) fra år 303.

På bilde nummer to sitter jeg ved siden av statuen av Den hellige Teresa, rett uten for kirken som ble bygget over hennes fødested.

Vi er på en vårferie i Madrid (og skal også til Segovia og Avila) og har besøkt flere museer, bl.a. Prado og Thyssen-Bornemisza, og i sistnevnte museum så jeg dette morsomme bildet av Den hellige familie med en engel, malt av Jacob Jordaens ca. 1625. Museet skriver om bildet her.

Trondheims katolske biskop, Erik Varden, har vært ekstra mye i nyhetene nylig, siden han leder fasteretretten for pave Leo og kardinalene i Roma i disse dager – les om det hos ewtn.no

Og på Jæren har det vakt ekstra stor «åtgaum» at navnet Varden kommer fra Jæren, nokså langt sør, mellom Ogna og Brusand. Ei dame skriver på FB at hun er biskopens tremenning og kan fortelle at hans oldefar var lærer på Vigrestad, hans farfar var prest, først i Stavanger (og et år som fange på Grini under krigen) og siden andre steder i landet. Til og med Erik Vardens far ble født i Stavanger, før familien etter hvert gjorde østlendinger av seg, og faren var i mange år dyrlege i Degernes i Østfold.

Slike ting er ganske viktige for jærbuer. Her er et kart som viser Varden.

I år er vi på Gran Canaria ganske lenge, i seks uker, fra midten av desember til ut januar 2026. Vi har bodd i to ulike leiligheter, begge nokså enkle, men begge med mye sol og flott utsikt.

Den første leiligheten lå på høydedraget øst for Puerto Rico, med utsikt over det som kalles «Nydalen» med havna nederst. Her er den utsikten:

Andre leilighet lå rett vest for Puerto Rico, ikke langt fra Europa-senteret, med utsikt ned mot Amadores-stranda. Her er den utsikten:

Det har vært mange jubileer i år. Det første var mitt 25-årsjubileum som katolsk prest 8. januar og det siste min 70-årsdag 18. desember. I tillegg er det i år 40 år siden min kone og jeg møttes (i Sveits) i februar, 40 år siden vi forlovet oss 18. september og 40 år siden vi giftet oss 14. desember. Dessuten var det i juni 50 år siden jeg fikk min Eksamen artium fra Bryne gymnas og i august 50 år siden jeg flyttet til Oslo for å begynne på Menighetsfakultetet. (I tillegg markerte jeg i starten av oktober at jeg ikke har hatt en eneste sykedag på 30 år, jeg er takknemlig for at jeg har god helse.)

Forandringer har det også vært mange av i år, mht. mitt arbeid. I juni sluttet jeg som katolske sykehusprest for Oslo-området etter 9 år, i juli sluttet jeg som Biskoppelig vikar for det kateketiske arbeid i Oslo katolske bispedømme etter 4,5 år (da den nye biskopen overtok), 31. august var min siste arbeidsdag som leder av Kateketisk senter i Oslo, og fra 1. september gikk jeg ned i 50% stilling som prest i bispedømmet. Fra samme dato ble jeg også utnevnt til kapellan i St Olav menighet, og utover høsten var jeg både kapellan i menigheten og søndagsvikar for bispedømmet (i praksis for hele Østlandet). Fra slutten av året er jeg ikke lenger stiftskapellan/ vikarprest, men skal bruke alle mine 50% i St Olav menighet, der jeg både skal feire messer på norsk og ha et spesielt ansvar for de engelske søndagsmessene (hver søndag kl. 09.30 og 18.00) i menigheten.

70 år er et fint, rundt tall og jeg nådde det i dag. Arlyne og jeg feiret dagen med bad i sjøen og middag på en restaurant ved Amadores-stranda. Se bilder under, og nederst stranda og himmelen en knapp time etter solnedgang.

Vi gifta oss 14. desember 1985 i i USA, Portland, Oregon. Bildet under er fra bryllupsdagen (klikk for å se større utgave).

Vi feirer dagen hjemme i Oslo, dagen før vi reiser ned til flere uker i syden (Gran Canaria).

I siste halvdel av oktober var min kone og jeg på en to ukers ferietur på Rhodos; første uke i Rhodos by og andre uka litt nedover østkysten, ved Faliraki (for dem som kjenner Rhodos). Bildet under viser en av middagene vi hadde første uka, helt på nordvestspissen av øya, der vi spiste mens vi så på solnedgangen (ca kl 18.30).

Neste bilde er fra Lindos’ akropolis, litt lengre ned på østkysten.

I dag var et 40 år siden vi forlova oss ved Frognerseteren, og vi var der igjen i dag med hvert vårt glass prosecco.

Første september gikk jeg ned i 50% stilling, tre måneder før jeg fyller 70 år. Av disse 50% skal jeg arbeide halvt som vikarprest/stiftskapellan og halvt som kapellan i St Olav menighet. Det er fortsatt litt uklart hva mine oppgaver helt konkret skal bli i menigheten (søndag formiddager vikarierer jeg jo nesten alltid i andre menigheter), men det går seg nok til. [Fra desember måned ble dette justert, slik at jeg skal arbeide alle mine 50% i St Olav domkirkemenighet.]

Det er litt vanskeligere å finne ut hva det betyr og hvordan jeg skal bli halvt pensjonist, der har jeg nemlig ingen trening.