Kirkehistorieprofessor Bernt Oftestad uttaler seg i avisa Dagen i dag om forslaget til nye ekteskapslov, og sier:
– Det er et voldsomt kulturelt og voldsomt verdimessig skifte vi står overfor når Barne- og likestillingsdepartementet totalt neglisjerer ekteskapets betydning. Dette har vært grunnlaget for både vår og resten av verdens sivilisasjon. …
– Det er et voldsomt kulturelt og sosialt eksperiment vi her står overfor, og som sikkert vil sette sitt preg på det norske samfunnet, men det kan gå to eller tre generasjoner før vi vil kunne se ringvirkningene for fullt, antyder MF-professoren.
… departementet ønsker at homofile og lesbiske skal få lov til å gifte seg, samt rett til å kunne bli vurdert som adoptivforeldre. Høringsnotatet nevner ingenting om ekteskapets betydning, som for Norges vedkommende har vært en del av den kristne kulturtradisjonen i nærmere 1.000 år.
Oftestad regner heller ikke med noe hjelp fra Den norske kirkes biskoper i denne striden, og de andre kirkesamfunnene mener han er for svake til å kunne stoppe den negative utviklinga. Les hele artikkelen i Dagen her.
Kriteriene for det liberale rettsstatsprinsipp diskuteres ikke i Norge. Vi lever i et sykt samfunn, og mediene får sette sin daglige agenda, med homoaktivitet, som en normal tilstand. Det finnes intet moralsk /åndelig tyngdepunkt i Norge (og i flere land i Europa), som klarer å stå imot dette presset. Jeg forteller min omgivelse om hva bibelen, og den katolske katekisme sier om disse spørsmål. Og, det er alt vi kan gjøre,,,,,. Slaget er tapt før det i det hele tatt har begynt.
Kan ikke du, Oddvar, fortelle litt om hva Kirken kan gjøre for homofile, og hvordan homofile kan se seg selv som gode kristne som det er ønsket deltar fullt ut i menighetene? Synes det er mye negativt fokus på dette – den verdslige staten har full rett til å likestille ulike parforhold gjennom lovgivningen – likesom trossamfunnene har rett til å prioritere ekteskapet mellom mann og kvinne. Skillet kirke og stat er dermed godt. Jeg skjønner ikke at trossamfunnene kan se den verdslige utviklingen som en trussel. En god ting (ekteskapet mellom mann og kvine) blir vel ikke mindre god fordi om samfunnet legger opp til flere valgmuligheter (kjønnsnøytral ekteskapslov)?
Fra Kirkens side er dette på en måte svært enkelt. Alle katolikker er kalt til å leve i kyskhet, enten i eller utenfor et ekteskap, og utenomekteskapelig aktivitet er et problem om man er heterofil eller homofil. Kirken er altså like streng mot heterofile som homofile som ikke lever kyskt – og sier at homofile og heterofile er like gode kristne.
Om man så er homofil eller heterofil er uten interesse for Kirken. Problemet kan oppstå når en homofil – som lever kyskt – likevel ønsker å signalisere at han/hun er homofil. Jeg syns vel det egentlig er unødvendig og uheldig. Hvis man så offentlig identifiserer seg som homofil og støtter de homofiles agenda, blir det enda mer problematisk.
Synes vel at ditt svar var greit, men noe forenklet. I Den Katolske Kirkes Katekisme leser vi:
2358. Et ikke ubetydelig antall menn og kvinner viser grunnleggende homoseksuelle tendenser. Denne tilbøyelighet, som er objektivt feilrettet, utgjør en prøvelse for de fleste av dem. Disse må tas imot med respekt, medfølelse og fintfølelse. Alle utslag av urettferdig diskriminering mot dem skal unngås. Slike personer er kalt til å virkeliggjøre Guds vilje i sitt liv, og dersom de er kristne, til å forene de vanskeligheter de kan møte i livet på grunn av sin legning, med Herrens korsoffer.
Synes fremdeles Kirken bør reflektere over i hvilken grad man skal involvere seg i tildels sjikanøse debatter i det offentlige rom, jeg tenker bl.a. på artikler over temaet i de to-tre siste utgaver i «Broen», «St. Olav» og diverse aviser. Kan man ikke risikere å legge sten til byrden for mennesker som fortjener «respekt, medfølelse og fintfølelse» og som bærer på en «prøvelse»? Og det ønsker man vel ikke – eller er jeg på feilspor her?