Ganske sjokkerende nyheter i Vårt Land i dag – i papirutgaven. Her er en forkorta utgave av artikkelen:
En av grunnleggerne av Åpen Kirkegruppe (for lesbiske og homofile) ble nylig valgt til menighetsrådsleder i katolske St. Hallvard menighet i Oslo. Han lover å fortsette homofilikampen i sitt nye verv.
”Jeg kommer til å fortsette med arbeidet for aksept av homofilt samliv, også innenfor kirken,” sier Aasmund Vik, (60), til Vårt Land. Vik tiltrådte som menighetsrådsleder i St. Hallvard 30. august i år.
Vårt Land skriver også at de har tatt kontakt med biskopen og fungerende sogneprest, og at ingen av disse to ønsker å svare på om dette er problematisk eller kontroversielt.
Vik selv sier han har fått ”utelukkende positive” reaksjoner fra folk i menigheten og ikke opplever det som problematisk å stå i bresjen for homofilikampen som menighetsrådsleder:
– Selv om Den katolske kirke sentralt står for et annet»?
”Altså, man har jo sin samvittighet Jeg har vært medstifter av ”Også vi er kirken”. Vi er en del av kirken, vi er ingen rabulister.”
Selv håper jeg inderlig at Kirken presiserer sitt syn på disse sentrale moralske spørsmålene så snart som mulig.
Valgt og valgt Fru Blom !
Av menighetens mere enn 10.000 medlemmer, hvorav under halvparten kan norsk, er det ytterst få som engasjerer seg i menighetsvalg. Blant dem som har stemt kom nok denne problemstillingen som en gedigen overraskelse !
Kan folk med så sprikende meninger bli nominert til menighetsråd? Har man ikke en siliing på forhånd slik at alle kandidater er godkjent? Isåfall er det jo menighetens ledelse og ikke bare velgerne som har «skylda» hvis en med «ukatolske» meninger og livsstil blir valgt.
Naa sjokkerer du meg, p Oddvar med din sluttsetning! Kirken har overkommunisert sitt syn, ingen er i tvil etter f. eks. siste uttalelse om ny ekteskapslov. Ingen behov for ytterligere presisering. Men hvis det er mer enn festtalesnakk at alle mennesker er like mye verdt, burde det gaaes varsomt. Det stilles stor krav til Viks lojalitet. Men medlemsskap i Krf maa ikke vaere et krav for aa vaere med i et menighetsraad. Her er det andre kvaliteter som teller.
Det er vel tydelig at Vik ikke er lojal mot Kirkens lære, når han har arbeida så tydelig for homofiles rettigheter i mange år, og også uttalte seg som han gjorde i Vårt Land i dag.
Pastor Moi
Jeg tror du skal klargjøre først om en menighetsrådsleder plikter å være lojal på kirkens lære, idet du bør skille mellom presteskap og legfolk.
Det er selvfølgelig en fordel at en menighetsrådsleder gjør sitt beste for å være lojal på kirkens lære, annet kan virke frastøtende fremmedkulturelt og konfliktskapende, men når katekisma er 1″x8″x12″ er det ikke så greit, og hvilken mindre katekisme vil du foreslå? Er du i det hele tatt beføyet til å foreslå? Jeg er beføyet og jeg har mange mindre og mer snertne forslag.
Men det som ofte er avgjørende er hvor stor aura har han. Er han istand til å si: «Dette her er nå min mening og ingen behøver å være enig!» eller tar han hardt i og uttaler seg på «alles» vegne uten lovlig valg?
Det er plagsomt om noen i et tillitsverv «kjemper» for en sak som ikke er vedkommende forenings mandat og oppgave, og da ligner det stjæling av ordførerklubba og trojanske hester, men det er også svært så vanlig.
Men det handler i alle fall om å se sine grenser og holde seg i skinnet og ikke ha for stor «aura», og det står jo og faller med hvordan mannen oppfører seg, håper jeg?
Hilsen
Sverre.
P.S. det kom foredrag om Kloster-lasse på NRK.P2, svært interessant, den berømte norske jesuitt fra Tønsberg som underviste hos Fransciscanerne i Stockholm og prøvde å snakke både Christian IV og Gustav Adolf tilrette og som endte opp som lærer på et presteseminar i Balticum der også mange nordmenn kom og ble skolert. Han studerte selv og converterte i Belgia.
Han er kalt Norges største taper, men ble langt over 80 år i full vigør og må ha vært en lærd og meget sterk person.
Han ble etterhvert temmelig frekk og forfattet ironisk djevelens brev til lutherske prester, og turde i høy alder å forbanne Gustav Adolf rett i synet så denne ble målløs. Christian IV var mer besluttsom og heiv ham rett ut. D.S.
Kan nokon her forklare kva «Også vi er kirke» er for noko?
“Også vi er kirke” er en organisasjon innenfor Den katolske kirke som arbeider for å åpne for kvinnelige prester og ulike andre «moderne» ting.
Les mer her: http://ogsavierkirken.no/
Carbomontanus,
Enhver katolikk plikter å være lojal mot Kirkens lære. Punktum.
Vi kan diskutere der hvor det er rom (som vi gjør til gagns her..), men på dogmatiserte sannheter er der intet rom.
Om man ikke er lojal, blir gjort oppmerksom på det av autoriteten, men så likevel fortsetter, så stiller man seg selv utenfor Kirkens fellesskap, Latae Sententiae.
Dette er dog en kanonskandale.
Hvordan det overhodet er mulig, forstår jeg ikke. Katolske politikere som er for abort, er i samme situasjon som Vik.
At en person kommer inn i St. Hallvards menighetsråd som formann, med en skult agenda, viser først og fremst at det er et ledelsesproblem i Kirken. Her må selvfølgelig biskopen rydde opp. Her gjelder de kanoniske lover, og også kirkeretten.
Medlemmene av menigheten, som skal stemme ved et menighetsrådsvalg, går ut ifra at de som står på valglisten er klarert av sognepresten og biskopen. Menigheten har medlemmer fra 150 forskjellige land, og bare meget få har hørt om «Også vi er kirken» eller «Åpen kirkegruppe». Når Vårt Land, gjør dette til et tema, forblir denne diskusjonen fullstendig absurd.
For ordens skyld må det klargjøres at foreningen «Også vi er kirken» er en heretisk bevegelse.
Knut Erik,
Ingen ytterligere kommentarer er nødvendige fra min side.
With you all the way, som de sier på engelsk.
Jeg synes også at valget av Vik virker veldig overraskende, for å si det mildt. Jeg blir fryktelig nysjgerrig også, og skulle ønske noen ansvarlige fra St. Halvard uttalte seg. Jeg lurer selvsagt på om han er en «trojansk hest», eller om valgkomitéen virkelig synes at dette er gode greier. I så tilfelle skjønner jeg virkelig ingen ting. Men er egentlig «Også vi er kirken» klassifisert som kjettere? Eller regnes de som en slag outrert bevegelse innad? Hva er deres offisielle status så og si? Etter min mening er de vel nærmest skismatikere. Hvordan tolker og takler Kirken i dag slike bevegelser? Jeg håper inderlig at biskopen kommer på banen, selv om jeg er litt redd for det også….
Anna,
Bevegelsen er ikke offisielt kjettere.
Men man må med stor grad av trygghet kunne si at enkelte av medlemmene uttrykker seg kjettersk. Nå er det kun Gud alene som kjenner hjertene, men man kan bedømme et utsagn som i utgangspunktet kjettersk dersom det går diametralt mot en trosartikkel.
Dersom jeg sier: «Jesus var ikke Gud, men bare menneske», så går det så klart mot troen at man ikke trenger å være en autoritet for å bedømme utsagnet som kjettersk. Mannen om sa det, derimot, skal man være varsom med å kalle heretiker.
Etter mitt syn burde bevegelsen vært forbudt for mange år siden. I førkonsiliær tid hadde det ikke tatt lang tid før det hadde blitt gjort. Dessverre så er handlingslammelse et kjennetegn for den postkonsiliære tid, etter min mening.
Biskopen burde absolutt komme på banen, men det er en meget betent sak rent politisk, så jeg kan til en viss grad forstå det om han velger å tenke seg grundig om før han handler. Men handle må han om han ønsker å beholde troverdighet for seg og Kirkens lære på området.
Jeg syns i utgangspunktet at kjetterbegrepet ikke er særlig nyttig i en offentlig debatt. Vårt bispedømme har i flere år hatt en forsiktig/avventende holdning til «Også vi er Kirken», for at bevegelsen skal forbli noenlunde moderat og ikke få så mye oppmerksomhet – såvidt jeg har forstått.
Når det gjelder godkjenning av mennesker som stiller til menighetsrådsvalg har dette også fungert dårlig i mange menigheter; man regner nok med at det vanligvis går godt uten at noen griper inn – og det er jo svært ubehagelig for sogneprestene å ta opp slike spørsmål.
Kjetterbegrepet har visstnok gått ut av vårt vokabular, men dette mest p.g.a. politiskt korrekthet, og ikke fordi folk er mere Gudsfryktige idag, enn i tidligere tider. Hvor mange trossannheter kan man offentlig gå imot før man blir en kjetter ?
Jeg kontaktet for noen dager siden en ikke-kjetter med mange års fartstid i St. Hallvard menighet, både i menighetsråd og i pastoralrådet. Han var i sin tid med på å utferdige statuttene for menighetsrådene i den katolske Kirken i Norge. Hans kommentarer var at «Dette hadde aldri hendt i min tid i menighetsrådet». Han påpekte også at Kirken i Norge gjennom en årrekke har stridt med et ledelsesproblem, og at Vatikanet ikke hadde kontroll i Norge. Når noe gikk galt var det legfolk som kontaktet Vatikanet, «for å rydde opp i situasjonen». Senest skjedde dette for ca. tre år siden. Han røpet også at han aldri hadde hørt om «Også vi er kirken» eller Vik. Han forvekslet forøvrig Vik med en fra Opus Dei (sic)
Oddvar
Klart det er ubehagelig for en sokneprest å stille spørsmål til kandidatene i forkant av et valg. Men gjør han ikke det, kan jo problemene bli desto større i etterkant. Såvidt jeg har skjønt har menighetsrådet kun en rådgivende funksjon. Presten bestemmer egentlig alt og har ansvar for alt overfor biskopen. Har han fått inn et råd som er «kjettersk» eller noe sånt, så ender det jo opp med at han må overkjøre rådet hele tiden og fremstå som en veldig udemokratisk prest.
Kjetil Kringlebotten
Her er link til et interessant svensk livssynsprogram «Existens» hvor Sveriges katolske biskop og Sveriges motsvar til Også-vi-er-kirken, Katolsk Vision blir intervjuet
http://svt.se/svt/play/video.jsp?a=886883
Elida,
Helt enig og et viktig politisk poeng!
Det er jo raddisenes våte drøm å få presten til å fremstå som som «udemokratisk.»
Bare se hvordan ting foregår i DNK, der objektivt rett og galt er noe som tydeligvis endres på et tiår.
De tar ofte overhodet ikke innover seg at Kirken har en hierarkisk og ikke en flat struktur. Kirken er et monarki og ikke et demokrati.
#Det er jo raddisenes våte drøm å få presten til å fremstå som som “udemokratisk.”#
Jada, skal vi begynne å stemme over de ti bud ?
Jeg tror det er et par av dem som ikke passer meg når jeg er uskikkelig,,
Knut Erik,
Exactemént, mon ami! Den traff spikeren på hodet!
Nå er det jo dessverre ofte slik at menighetsrådene, for ikke å glemme disse evinnelige «kommitéene» (f.eks liturgikomitéer) ofte har tilranet seg en makt de ikke har. Som biskopen egentlig er konge i sitt bispedømme, er presten herskeren i sitt sogn, men på grunn av kollegialitet og de høyst abstrakte kriteriene «inkludering» og «toleranse», så er dette ofte ikke tilfelle. Dette skrekkelige og overdrevne fokus på «det allminnelige prestedømme» blant legfolk har også ført til tilraning av mange av prestens funksjoner, f. eks i messen.
De eneste man ikke har vært «inkluderende og tolerante» mot, er de som måtte mene at ting var bedre før. Prester som snøfter foraktelig når man kneler for å motta Vårherre på tungen eller uttrykker misbilligelse fordi man skifter kø og ikke vil motta kommunionen av en legmannsutdeler, er for meg velkjente fenomener.
Jeg synes nesten det mest interessante med innslaget Elida linker til er måten biskop Arborelius argumenterer på. Det virker som om Arborelius bruker hensynet til innvandrere for å forsvare sin posisjon i trosspørsmål. Dette er vel og bra, men det er vel ikke hovedårsaken til at han inntar et «konservativt» standpunkt. Hvorfor kan han ikke heller si at han stiller seg bak klassisk kristen, katolsk lære?
Med tanke på den spekulative måten DKK og pave fremstilles på i programmet, skal jeg ikke se bort i fra at biskop Arborelius’ argumentasjon er tatt ut av sammenheng. Men det virker unektelig litt spesielt.
Hei,
Ser at det er en stund siden noen har kommentert denne saken, men så har jeg akkurat oppdaget denne meget interessante, lærerike og virkelig Katolske blogg med stor K. Det er jeg glad for, og vil fortsette med å følge med på den. Jeg er organist i St. Hallvard kirke, og Vik har sunget i kirkekoret i mange år. Under presentasjonen av kandidatene sa han ikke ett ord om denne sak han nå legger frem som så viktig i sitt arbeid som menighetsrådsleder. Selve faktumet at han er homofil, er jo ikke en synd i seg selv (med mindre han lever i et forhold). Men det at han faktisk bevisst tier om sin «kampsak» for aksepterte homofile forhold i DKK som han som fremtidig medlem av menighetsrådet aktivt viser seg å prioritere, er etter min mening en svært manipulerende handling. Så skjønner jeg ikke hvorfor ingen kirkelig autoritet, f.eks biskopen, ikke rett og slett forteller ham at det ikke er noe å diskutere i DKK når det gjelder aksept av homofilt samliv? Kirken har en klar stilling i saken og har alltid hatt det. Dessuten synes jeg disse prestene som ble spurt, burde svart skikkelig og på den måten tydelig vist Kirkens stilling, mens de hadde sjansen til å bli hørt. Nå gir de inntrykk av at det er ubehagelig for dem å kommentere situasjonen. Jeg skjønner ikke annet enn at valget burde blitt erklært ugyldig på grunn av at kanditaten under den offisielle presentasjonen har holdt tilbake vesentlige standpunkter som er mer enn relevante nok for menighetens fremtid med ham som medlem/leder av rådet.
Så tror jeg St. Hallvard menighet har visse tendenser som henger igjen fra tiden da det var prester fra en nederlandsk provins der. (Jfr. en annen artikkel om «Hårreisende forslag fra nederlandske katolikker» på webloggen her.) Tiden da presten overtalte en skilt katolikk om at han kunne motta kommunionen, og åpnet for en kommunionsmottagelse-praksis som utvilsomt gikk utover det Vatikanet aksepterer, er nok omme, men har satt spor i folk. Særlig de aktive.