«Det kristne bidraget i vårt samfunn har i stor grad vært å sette en standard for det ikke-materielle menneskeverd. Den epoken ser vi slutten på nå.»
Det sa (den katolske) professoren i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, da hun innledet til samtale om religionens rolle i det norske samfunn på et møte i hovedstaden tirsdag morgen. (Referatet fins i avisa Dagen.)
– Jeg vet ikke om vi kan gjøre noe med dette, fordi det snart bare er de «utvannede» kristne tilbake, og de er ikke så opptatt av å stå i en kamp for slike verdier, sa Matlary.
Professoren viste til at en sykepleierstsudent i en hovedoppgave nylig stilte spørsmålet: Hvorfor vi ikke kan ta livet av multi-handicapede barn? I følge henne er de bare en belasting og har ingen nytte i samfunnet.
– Det er nøyaktig det samme synet man hadde i hendensk tid i Norge. De tusen årene som er gått siden da har preget vårt syn på at menneskeverdet ikke henger sammen med fysisk styrke og funksjonsdyktighet.
– Dette menneskesynet er hele tiden under press for å marginaliseres, både økonomisk og normativt. Jeg tror at når kristendommen fases ut, så vil det store skillet ligger der. Det kommer til å bli det store skillet i det etter-kristne samfunnet, slo Haaland Matlary fast.
Det var tankesmia Civita, under ledelse av tidligere statsråd Kristin Clemet, som inviterte til frokost og debatt. De andre innlederne var førsteamanuensis ved Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid ved Høyskolen i Oslo, Lars Gule, og stortingsrepresentant Inge Lønning (H).
Lønning pekte på at det som blir tilbake når den institusjonelle religionen gradvis forvitrer, er et ekte tomrom.
– Ethvert tomrom fylles, ikke bare i fysikkens verden. Det typiske i dagens Norge er at tomrommet fylles med de dårligste restproduktene av amerikansk religiøsitet, som årlig manifisteres i Alternativmessen.
– Den tiltrekker seg flere og flere moderne nordmenn som er opptatt av det den typen messer tilbyr: nemlig selvdigging på tusen forskjellige måter, sa teologiprofessoren og politikeren, og la til:
– Dette tomrommet fylles også med relativt ubestemmelige former for privat religiøsitet som søker sosialiseringsytringer. Fremdeles registreres det nye trossamfunn i Norge og det vil sansynligvis skje i økende tempo i årene som kommer.
Jeg skulle ønske Inge Lønning stilte som Statsminister kanidat. Han hadde fått min stemme. Skikkelig god og konservativ kristen politiker. Fostår forøvrig ikke hvordan ordet liberal og konservativ kan passe sammen. Liberal-konservativ må jo være en selvmotsigelse
Den slutter jeg meg helt til. Ikke bare er han en skikkelig god og konservativ kristen politiker, som du sier, men han har akademisk tyngde, intellekt og kultur i tillegg. Han er en européer. Hvilken helt anderledes fremtoning han er sammenlignet med enhver i den sittende regjering.
Nå syntes jeg faktisk Lønning overdriver en smule. dere kristne må begynne å innse det faktum at vi lever i 2207 og at dere ikke har monopol på meninger lenger.
Slutten for kristent menneskesyn i Norge inntraff vel i 1978.
Jeg er litt uenig med Matlary her. Selv om vi kristne har tapt på endel fronter, som bl.a. i abortsaken, gjennomsyrer de kristne verdier fremdeles det norske samfunnet. Hele vår rettstankegang f.eks., bygger på de kristne grunnverdier. Mye av vår retts-og menneskeforståelse, stammer fra dengang Norge var katolsk. De fleste nordmenn vet selvfølgelig ikke dette.
Moralske verdier kommer og går i bølger. Snart blir det igjen populært å holde seg til de «gamle» verdinormer igjen. Sekulærsamfunnets åndelige fattigdom vil også føre til stor kjedsommelighet, og en revitalisering av kristendommen blir resultatet.
Den andre «Trond» er ikke meg. Det forstod dere sikkert på det han skrev.
Jeg støtter meg helt og holdent til det dere sier om Lønning.
Har vært medlem av Høyre i mange år, i likhet med de fleste i min familie (de som ikke er Krf), men har de senere årene stemt annerledes ved riksvalgene.
(På spørsmål om hva jeg stemte, pleide jeg alltid å si at «jeg stemmer Høire. Høire med i.»)
Det er forferdelig for meg å se partiet omdannet til et progressivt parti, i Oslo et rent homoparti. Partiet har ingen konservativ profil overhodet. Man kan ikke kalle økonomisk liberalisme for konservatisme.
Sosialkonservative mennesker (som er de virkelig konservative) har intet parti lengre. Lønning er en overlevning fra en svunnen tid.
Forøvrig så er jeg enig i Matlarys analyse om at vi lever i en post-kristen virkelighet.
Det tomorm som blir igjen etter lutherdommen, kan derimot vi katolikker fylle. Jeg velger å se mulighetene som ligger her.
Man ser ellers i verden at religioner som faktisk er et alternativ og som utfordrer mennesker og ikke bare snur kappen etter vinden, er de som øker mest. Islams voldsomme ekspansjon, også blant tradisjonelt katolske folkeslag som latinos, er et godt prov på det.
Der katolisismen har blitt utvannet og uten salt, der trer andre inn.
Slik er det i Norge med lutherdommen. Om vi kan overkomme vår egen krise og revolusjon, så kan vi rekatolisere Norge.