Jeg er blitt gjort oppmerksom på at Troskongrasjonen i 2003 skrev en uttalelse om lovgiving som begunstiger homoseksuelt samliv, der de også uttaler seg ekplisit om hvordan katolske politikere bør forholde seg til slikt:
«10. Hvis alle troende er forpliktet til å yte motstand mot anerkjennelse av homoseksuelt samliv, da har katolske politikere i særdeleshet plikt til å gjøre det, i pakt med selve det det ansvar som påhviler dem. Når de blir stilt overfor lovforslag som fremmer homoseksuelt samliv, må de ta hensyn til følgende etiske indikasjoner.
Når lovgiving som begunstiger homoseksuelt samliv blir foreslått for første gang i en lovgivende forsamling, har katolske parlamentarikere moralsk plikt til å uttrykke sin motstand klart og offentlig og til å stemme imot. Å stemme for en lov som er så skadelig for det felles gode, er dypt umoralsk.»
Det er opplagt at det er svært uheldig hvis en katolsk politiker går inn for slike lover, men samtidig er det ikke det beste utgangspunktet å fokusere på hvem som skal nektes kommunion – det fører lett debatten inn på feil spor.
Takk for svaret på mitt spørsmål i en annen bloggkommentar, og for denne klargjøringen. Jeg vet ikke helt om jeg følger deg i din konklusjon, fordi jeg synes det må være problematisk at en så sentralt plassert person som bekjenner troen, fremmer noe som Kirken anser som synd. Det Manuela Ramin Osmundsen gjør seg skyldig i, er jo nettopp noe som er «dypt umoralsk». Hvordan kan man på den ene siden bekjenne troen, og på den andre siden fremme noe som er totalt fremmed for bibelsk lære? Og i dette tilfellet aktivt fremme det som Bibelen går imot.
Bjørn Olav Hansen
Det er jeg enig i – dvs. at ingen kan diskutere offentlig hvem som bør motta komunion eller ikke. Slutter meg til Hans Bj. annet sted i bloggen om at andre ministre burde frontet dette. Hun burde rett og slett reservert seg. Men der er vi vel ved problemets kjerne: jeg tror at dette må ha vært avklart mellom statsministeren og henne i forkant av at hun tok i mot ministerposten. Jeg tror ikke regjeringsjefen ville tatt sjangsen på å kjøpe katta i sekken – en katolsk minister som reserverer seg mot et av regjeringens flaggskip. Det ville være et altfor sterkt signal. Men når tilogmed en katolsk minister fronter saken, hvilket signal er ikke det om den historiske «riktigheten» i lovforslaget…
Fyttirakkern!
Å nekte noen adgang til kommunion er en svært streng reaksjon. Jeg vet ikke om jeg synes Osmundsens valg fortjener en slik sanksjon. Det bør forbeholdes mer alvorlige saker, hvor f. eks. menneskeliv står på spill (abort, aktiv dødshjelp).
Er det ikke alvorlig når Guds klare ord settes til side, og man er med på å ødelegge ekteskapet, slik Kirken har vernet om det siden begynnelsen? Er det ikke alvorlig når en lov er med på å legitimisere homoseksuell adferd? Kan en kristen være med på dette?
Bjørn Olav Hansen
Det gjør det skrekkelig vanskelig å ytre seg om denne saken når det kanskje ligger noen klar som gjedda i sivet klar til å «veksle inn» det man måtte skrive som et ja eller nei til kirkelige sanksjoner. Kirken har faktisk andre måter å rettlede på enn å legge ut landminer til høyre eller venstre for den smale sti.
Det er usigelig trist at det ser ut til å bli nettopp en katolsk minister som skal fronte en slik lov, og Troskongregasjonens analyse og råd til katolske politikere i nettopp slike anliggender er meget bra og på sin plass.
Presidentkandidat Kennedy bedyret under sin valgkamp i sin tid at hans katolske trostilhørighet ikke skulle spille den minste rolle for hans embedsførsel. Kanskje var den uttalelsen med på å få ham valgt. Men det er en viktig distinksjon som han ikke gav uttrykk for. På den ene siden vil ingen politiker, katolsk eller ikke, gå med på å bli fingerdukke for kirkeledere. Men på den annen side: Det å være katolikk er et eksistensielt valg å gjøre om hva som er rett og sant, og det bør være salvsagt at en politiker må være såpass helstøpt at han eller hun lar sine dypeste overbevisninger være med på å opplyse sin politiske samvittighet.
Jeg synes at den uttalelsen som biskop Schwenzer bad Justitia et Pax sende ut for drøyt to år siden gir oss et bra holdepunkt, og gjorde det også klart at det her ikke dreide seg om trivialiteter, eller om spørsmål der man som katolikk like så godt kan falle ned på det ene som på det annet standpunkt: http://www.katolsk.no/info/norge/20050523.htm
Jeg trives bedre som fjellørret som vaker etter litt mat og luft, ærede Claes Tande. Det er en del av oss som er ganske sulteforet, med den kosten som serveres i kirker som stadig fjerner seg fra de margfulle rettene som bys frem i Kirkens tradisjon. Derfor er vi interessert i å se nærmere på hvordan tradisjonen tas vare på. Utvannet fiskesuppe smaker ikke godt.
Ellers ser jeg at jeg har kommet i skade for å skrive legitimere feil.