Personlig tok det noen år før jeg gradivis begynte å se på messen stadig tydeligere som et offer, Kristi fullkomne offer, båret fram for Gud Fader av presten, og av folket sammen med ham. Det er nok denne forståelsen først og fremst som har fått meg (det siste halve året) til å se med åpne og positive øyne på den tradisjonelle latinske messen. Der er det nemlig aldri noen tvil om at messen er et offer.
I dag leser jeg ganske sjokkert på Amy Welborns kjente blog: As I’ve said before, my big ah-ha moment over the past couple of years has been the realization that most of us – myself included – have been formed to think of the Mass as a prayer meeting. A highly structured prayer meeting, but a prayer meeting nonetheless, one which emphasizes community and who we are in the here and now, a prayer meeting which should somehow be expressive of who we are as individuals and a community.
Prayer meetings are good. But that’s not what the Mass is.
And that understanding is what I see reflected in the comments (about a traditional looking altar). It seems fairly obvious to me – those who respond positively to the photo seem to emphasize the Sacrificial aspect of the Mass, and the necessity of the ritual and other externals reflecting that reality. TSO said it well:
It LOOKS like what it is – it looks like we are offering Jesus to the Father and asking Him (the Father) to look upon His son that we might be saved. The priest, in facing the altar, removes himself from focus and eliminates a distraction: the only thing we can look at, really, is Jesus in the Eucharist.
(Starten på denne debatten begynte her.) Er det også slik hos oss, at katolikker ser på messen først og fremst som et fellesskapsmåltid og et bønnemøte?
Det er vanskelig å vite, tror jeg.
I noen sammenhenger så synes jeg oppførselen ikke tyder på at man er klar over at man på mystisk måte er ved Korsets fot på Golgata under Messen.
Med fare for å gli over i generell ordokritikk, så er ikke offeraspektet det mest fremtredende i den vanlige liturgien heller, selv om det med Canon bøtes på.
Manglende katekese kan jo også ha en innvirkning, men der tror jeg nok de fleste er enige om at man må gjøre noe.