En kommentar til et tidligere innlegg står det: «Kirken kan ikke endre sin dogmatiske lære fra å ha vært A til å bli B. Slik jeg ser økumenikk, er den kristne enhet perfekt når alle kristne er i kommunion med Kirken. Økumenikk skal lede til dette. Takker for velment advarsel, men jeg står på trygg 1960 års konstant kirkelig praksis.»
Dette sammenfaller med en ganske kjent artikkel av Fr. Chad Ripperger, F.S.S.P. (fra 2001) som jeg leste i dag, om hvordan man skal forstå den kirkelige tradisjonen, og om hvordan tradisjonelle katolikker og de såkalte (ny)konservative katolikker oppfatter tradisjonen forskjellig. Her tar jeg med innledning og avslutning til (den forholdsvis lange) artikkelen:
… a group of friends had lunch in Rome. One of the priests who offers Mass according to the new rite was a bit dumbfounded. He had written an article in which he had discussed certain aspects of the liturgical reform. His puzzlement came from the fact that traditionalists had attacked his article and he could not understand why. A traditionalist seminarian said to the priest, “We agree that something has to be done about the liturgy, but we do not agree on what should be done.” Traditionalists and neoconservatives often find each other mystifying, and the reason for this has to do with the relationship each position holds with respect to ecclesiastical tradition. … …
… In summary, then, the differences between traditionalists and neoconservatives are rooted in their respective attitudes to extrinsic or ecclesiastical tradition. Even if a neoconservative holds notionally that the extrinsic tradition is of value, nevertheless in the daily living of his life and in his deliberations he simply ignores a large portion if not all of it. …
Sorry to write in English… I had Fr. Chad Ripperger as a professor at seminary in the USA. I cannot agree more with this particular comment. Traditionalists have been struggling for many years to keep things intact — the Mass, the Sacraments, the teachings of the Church. They generally don’t believe that anything was wrong with older forms of worship. Since the publication of Summorum Pontificum, many priests and faithful, who could perhaps be labelled as ‘neo-conservatives’ have been telling us in the media, in print and on the internet how the Mass should be changed — readings in the vernacular, communion in the hand, new feasts of saints, more readings, a general reform of the calendar etc. etc., in order to bring it in line with the ‘ordinary’ and normative rite: the Novus Ordo missae. The neo-conservatives really do NOT understand that traditionalists are not interested in change … they cling, often desparately to what we have… and what many have lost. ‘Nec plus, nec minus, nec aliter’ should be our battle cry as we defend the ramparts of our litugical edifice from attacks on all sides! (the words in Latin, meaning ‘no more, no less and no different’ were uttered by Pope St. Pius X to a group of Russian Greek-Catholics who asked the Holy Father whether they should adopt the ancient customs of the Old Ritualists, rather than the forms used by the Orthodox after the revisions of Patriarch Nikon.)
Fr. Durham (jeg tror du forstår norsk, selv om du ikke skriver det)
Jeg kan forstå at tradisjonalistene ikke ønsker noen forandringer i messen akkurat nå – siden det ble gjort så unødvendig mange og uheldige forandringer ETTER konsilet.
Men samtidig vet vi at Vaticanum II ønsket noen forandringer i messeliturgien; bl.a. muligheten til å bruke morsmålet til en viss grad, et ønske om et større utvalg av bibeltekster, og en liten justering av folkets deltakelse i messen. Og gjennom alle år har også tradisjonen blitt forsiktig justert av og til.
Personlig har jeg derfor ikke problemer med å innrømme at noen forandringer av den gamle messen kan være nyttige, og jeg har litt vanskelig for å forstå at ingenting må forandres. Så langt er det blitt sagt at man kan lese tekstene direkte på morsmålet om man ønsker det, og så vil det vise seg hvilke andre foradringer læreembedet etter hvert vil tillate/innføre.
Men jeg sier kanskje dette fordi jeg (fortsatt) er mer konservativ enn tradisjonalist.
Pastor,
Interessant sammenlikning med Fr. Ripperger…;)
Forøvrig er det en svært god artikkel.
Som vi før har snakket om, argumenterer ikke jeg eller andre tradisjonelle nødvendigvis mot innholdet i de endringer som blir gjort. Vi mener bare at det ikke er behov for endringer og at det er svært lite lurt i vår ekstremt omskiftelige tid, på bakgrunn av de revolusjonære endringer som har blitt gjennomført siden 60-tallet. Erfaringene fra denne evinnelige endringen er ikke akkurat gode.
Dessuten er det ofte slik at «mange bekker små gjør en stor å». Nok småendringer kan bli en stor.
Det er ikke rart at mange tradisjonelle reagerer med forferdelse og (av og til uberettiget) harme. Selvoppholdelsesdriften er sterk. Har man vært kringsatt lenge nok, er det vanskelig å legge av seg de reaksjonsmåter som tidligere har blitt tvunget frem.
Det er lett å gå rett i skyttergraven, men ikke alltid riktig.
Forøvrig vil jeg berømme deg for å vise storsinn, forståelse og raushet ovenfor både meg og andre. Det er kun et lite mindretall som har vært i stand til å snakke om disse tingene med respekt og et åpent sinn, selv om man til tider er uenige. Du tilhører altså en ekslusiv liten klubb, pastor!
Tradidi Quod Et Accepit