På Father Z.’s blog var det nylig en liten diskusjon om det var godt og korrekt å gi en velsignelse til barn og andre som ikke mottar kommunion i messen. Mange syns vel at spørsmålstillinga er overraskende, siden dette er så vanlig i Norge. Men mange vet sikkert at man ikke kan regne med at prestene forstår hva man ønsker når man i andre land i Europa går fram for å motta en velsignelse under kommunion – og at en slik velsignelse ikke er beskrevet i noen kirkelige dokumenter.
Personlig ser jeg ikke denne praksisen som et problem (det gjør heller ikke Father Z.), men det er lenge siden jeg slutta å tegne barna med et kors på pannen med de samme fingrene som jeg bruker til å ta i hostiene. Nå legger jeg de tre andre fingrene av høyre hånd (minus tommel og pekefinger) på barnas hode og gir dem en velsignelse.
Det burde nok startes en debatt om hvor forsiktig man bør være for å unngå at partikler fra de innviede hostier spres rundt omkring. I den tradisjonelle latinske messen er jo reglene for dette svært strenge, og jeg skulle ønske at den gamle tradisjonen kunne påvirke dagens praksis i større grad.
Respekten for de innviede nattverdselementer er viktig å holde høyt. Selv er jeg meget oppmerksom på dette, men synes at enkelte ting markerer dette «in absurdum.» Så lenge brød og partikler av dette kan sies å være brød og så lenge vinen kan sies å være vin, da er de konsekrerte elementer. Men støv, mindre enn partikler, er vel neppe brød. Kan heller ikke innse hva som er galt med å velsigne med samme fingre som har berørt hostien. Vår Herre er nok større.
Vi må ikke komme dit at vi blir «nevrotiske» i vårt forhold til nattverdselementene og redde for at vi ikke kan feire eller motta kommunionen på en verdig måte. Men som jeg begynte med, respekten må innpodes, men ikke nevrotiske holdninger.
Hans
Jeg syns det er underlig at du kaller den praksisen vår Kirke har hatt i svært mange hundreår for «nevrotisk» (og den er svært mye strengere enn det lille jeg gjennomfører).
Med all respekt pastor Oddvar. Som jeg sa er jeg også svært oppmerksom på at
nattverdselementene blir behandlet på en verdig og ærbødig måte. Det jeg vil ha sagt er at respekten for Sakramentet ikke må bli til hinder for mottakelsen. Det er nok av eksempler gjennom historiens løp som viser at «kravet» om «verdighet» hos mottakeren resulterte i at mange helt avholdt seg fra nattverdsbordet.
Frykten for å spille noe av elementene, særlig fra kalken, har også virket i samme retning.
For å illustrere litt bedre hva jeg mener, siterer jeg fra doc. theol. van der Burg:
.. «Og for å hindre enhver uverdig forestilling om Jesu nærvær må vi også tenke på at Jesu substans ikke blir besudlet av den urenhet som nattverdsskikkelsene kommer i kontakt med (f. eks. ved mottagelsen av den hl. kommunion), like så lite som Gud blir besudlet ved sitt nærvær i skapningene.
…………………………………………….
Jesu sakramentale nærvær vedvarer så lenge skikkelsene av brød og vin blir bevart, men opphører så snart disse er tilintetgjort. Dersom f.eks. den hl. hostie ble fortæret av ild, må vi ikke tro at Jesus er i asken. Bare til skikkelsene av brød og vin, ikke til andre, vil han knytte sitt nærvær.»
Kanskje var uttrykket «nevrotisk» holding i sterkeste, men les da heller «overdreven frykt for.»
Jeg forstod din kommentar slik at det var helt unødvendig av meg å prøve å unngå å bruke de samme fingrene som tar i hostiene til å tegne kors på pannen til alle barna. Selv syns jeg bare det er naturlig å være såpass forsiktig under utdeling av kommunion. Jeg kan heller ikke se at dette skaper problemer for noen.
Om jeg ikke tar feil sa gir både nåværende og tidligere biskop i vårt bispedømme en slik velsignelse ved å tegne et korstegn et lite stykke foran personen som mottar velsignelsen (b. Schwenzer oftest med en hostie), altså uten å ta på dem i det hele tatt. Se dette bildet: http://galleri.katolsk.no/displayimage.php?pid=339&fullsize=1
Er det du skriver slik å forstå, Mishka, at du helst syns at presten skal gi kommunion på tungen – det som fortsatt er standardmåten å gjøre dette på?
Jeg kan ikke helt se hvor ille det er om små, døpte barn skal få partikler på pannen sin, når voksne uten videre får Kristi legme i hånden, og de partiklene de måtte få med seg ender overalt ellers. (type rette på håret som falt ned i pannen, justere på genseren sin, ta i dørhåndtaket på vei ut av kirken, og hva med de som bare må besøke «en god venn» etter at messen er slutt og før kirkekaffen begynner? Tro meg, det er svært så mange steder jeg helst ikke vil se partikler av jesu legme, enn på små barnepanner.
Pastor.
Ja, det syntes jeg. Særlig om ting skal være så komplisret at ikke barn kan velsignes, av redsel for å «besudle» Jesu legme. Dette ser ut som et argument mot håndkommunion syntes nå jeg.
For å sette det på spissen; små barns panner er ikke ok, men overalt ellers er ok.
Det slutter ikke å være Jesu legme bare fordi det forlater prestens hender.
For å si det enkelt: jeg mener at barn kan velsignes på den måten du gjør det og at kommunion må mottas på tungen.
Det ble litt mer oppstyr om denne saken enn jeg hadde regna med. Jeg har ikke sagt at det er problematisk å velsigne små barn når større barn og voksne kommer fram og mottar kommunion, jeg har bare sagt HVORDAN jeg syns man kan/bør gi denne velsignelsen.
Og der er jeg enig med deg pastor.